Raskere tilgang enn browser!
65 relasjoner: Agrippina den yngre, Aleksander Kakowski, Alter, Anna av Jerusalem, Anna selvtredje, Antonio Maria Cascajares y Azara, Apostelen Peter, Apostolisk protonotar, Aspa, Augustin av Hippo, Augustinerordenen, Basilica Minor, Biskop, Caravaggio, César de Borja, Colosseum, Den hellige stol, Den italienske renessansen, Erkebiskop, Evangelisten Johannes, Fasade, Fernando Quiroga y Palacios, Filippo Neri, Freskomaleri, Frise, Giovanni Battista Contini, Giovanni Lanfranco, Giovanni Lorenzo Bernini, Guercino, Guillaume d’Estouteville, Hippo Regius, Honorius IV, Jacopo Sansovino, Jean-Pierre Ricard, Jesus Kristus, Jomfru Maria, Josef, Jesu fosterfar, Kardinal, Katarina av Alexandria, Kirkelærer, Krusifiks, Kurtisane, Latinsk kors, Laurentius av Roma, Leon Battista Alberti, Luxembourg, Marcelo González Martín, Marmor, Nasaret, Nero, ..., Nordmøre, Olav Trondsson, Paolo Posi, Piazza Navona, Pilegrim, Rafael, Rione Sant’Eustachio, Roma, Sakristi, Sebastiano Martinelli, Sixtus V, Tiber, Titulus, Travertin, 1483. Utvid indeks (15 mer) »
Agrippina den yngre
Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.
Ny!!: Sant’Agostino og Agrippina den yngre · Se mer »
Aleksander Kakowski
Aleksander Krakowski Aleksander Kakowski (født 5. februar 1862 i Dembiny ved Płock i Polen som da var del av Russland, død 30. desember 1938 i Warszawa) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Ny!!: Sant’Agostino og Aleksander Kakowski · Se mer »
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Sant’Agostino og Alter · Se mer »
Anna av Jerusalem
Anna var ifølge tradisjonen jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem, er Jakobs protoevangelium fra det 2. århundre; det er ingen grunn til å feste lit til det som en historisk korrekt fremstilling. Men i mangel på kunnskap om dem kalles de Anna og Joakim. Anna er ofte kjent under tilnavnet «Anna selvtredje», som sikter til den vanligste fremstillingen av henne i kunsten: Sittende med jomfru Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget. I den katolske kirke er hun formelt omtalt som «Guds allerhelligste mors hellige mor». Hun feires i vestkirken sammen med sin mann Joakim den 26. juli. Det er også en tilleggsfest den 9. desember, dagen etter festen for Marias uplettede unnfangelse. I østkirken feirest paret sammen den 9. september.
Ny!!: Sant’Agostino og Anna av Jerusalem · Se mer »
Anna selvtredje
Anna selv tredje er en fremstilling som har Anna, jomfru Maria og Jesusbarnet samlet som en gruppe.
Ny!!: Sant’Agostino og Anna selvtredje · Se mer »
Antonio Maria Cascajares y Azara
Antonio Maria Cascajares y Azara (født 2. mars 1834 i Calanda ved Zaragoza i Spania, død 27. juli 1901 i Calahorra) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Valladolid 1891–1901.
Ny!!: Sant’Agostino og Antonio Maria Cascajares y Azara · Se mer »
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.
Ny!!: Sant’Agostino og Apostelen Peter · Se mer »
Apostolisk protonotar
Apostolisk protonotar er en tjenestemann (prest) ved den pavelige kurie.
Ny!!: Sant’Agostino og Apostolisk protonotar · Se mer »
Aspa
Aspa-ætten er en samlebetegnelse for en gruppe sammenvevde norske slekter med adelige innslag som i middelalderen spilte en betydelig rolle i norsk politisk og kirkelig historie.
Ny!!: Sant’Agostino og Aspa · Se mer »
Augustin av Hippo
St.
Ny!!: Sant’Agostino og Augustin av Hippo · Se mer »
Augustinerordenen
Ruinene av det polske nonneklosteret i Jasienica, et tidligere augustinerkloster på 1300-tallet. Augustinerordenen, augustiner, er en samlebetegnelse for ulike kristne ordner som følger Augustinus regler, blant dem dominikanerne.
Ny!!: Sant’Agostino og Augustinerordenen · Se mer »
Basilica Minor
Santa Maria degli Angeli i Assisi er en pavelig ''Basilica Minor'' (mindre basilika). Basilica Minor, det vil si Mindre basilika er en tittel innen den katolske kirke som gis som æresbetegelse til visse kirkebygninger som av historiske eller andre grunner nyter en særlig status.
Ny!!: Sant’Agostino og Basilica Minor · Se mer »
Biskop
Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.
Ny!!: Sant’Agostino og Biskop · Se mer »
Caravaggio
Michelangelo Merisi da Caravaggio (født 29. september 1571 i Milano, død 18. juli 1610 i Porto Ercole) var en italiensk barokkmaler som var aktiv i Roma, Napoli, Malta og Sicilia mellom 1593 og 1610.
Ny!!: Sant’Agostino og Caravaggio · Se mer »
César de Borja
César de Borja, også kjent som Cesare Borgia (født 1475 i Roma, myrdet 12. mars 1507 i Mendavia nær Viana i Spania) var for en tid en av Den katolske kirkes kardinaler.
Ny!!: Sant’Agostino og César de Borja · Se mer »
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Ny!!: Sant’Agostino og Colosseum · Se mer »
Den hellige stol
Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Ny!!: Sant’Agostino og Den hellige stol · Se mer »
Den italienske renessansen
Italiensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600).
Ny!!: Sant’Agostino og Den italienske renessansen · Se mer »
Erkebiskop
Erkebiskop Stanislav Zvolenský av Bratislava En erkebiskop er en høyere biskopsrang i en kristen kirke.
Ny!!: Sant’Agostino og Erkebiskop · Se mer »
Evangelisten Johannes
Evangelisten Johannes (gresk: – Iōánnēs) i Bibelen var sønn av Sebedeus og Jakobs bror.
Ny!!: Sant’Agostino og Evangelisten Johannes · Se mer »
Fasade
Montering av fasade på moderne arkitektonisk bygg, Fornebu. Fasade av "Neues Kranzler Eck", Berlin. Fasade (fra fransk: façade, «ansikt utad», forside) har flere betydninger.
Ny!!: Sant’Agostino og Fasade · Se mer »
Fernando Quiroga y Palacios
Fernando Quiroga y Palacios (født 21. januar 1900 i San Pedro de Maceda ved Orense i Spania, død 7. desember 1971 i Madrid) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Santiago de Compostela 1949–1971.
Ny!!: Sant’Agostino og Fernando Quiroga y Palacios · Se mer »
Filippo Neri
Filippo Neri (født 21. juli 1515 i Firenze, død 26. mai 1595 i Roma) var en italiensk katolsk prest og ordensgrunnlegger.
Ny!!: Sant’Agostino og Filippo Neri · Se mer »
Freskomaleri
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur) er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.
Ny!!: Sant’Agostino og Freskomaleri · Se mer »
Frise
Frisen på Parthenon er ''dorisk'' og består av ''metoper'' og ''triglyfer''. Innen arkitektur er en frise det midterste feltet i entablaturet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karnis).
Ny!!: Sant’Agostino og Frise · Se mer »
Giovanni Battista Contini
2004) Giovanni Battista Contini (født 1641 i Roma, død 1723 i Roma) var en italiensk arkitekt under barokkperioden.
Ny!!: Sant’Agostino og Giovanni Battista Contini · Se mer »
Giovanni Lanfranco
''«Resurrezione»'', 1622. ''Chiesa di San Leone'', Pistoia. Giovanni Lanfranco (født 26. januar 1582, død 30. november 1647) var en italiensk maler i barokken.
Ny!!: Sant’Agostino og Giovanni Lanfranco · Se mer »
Giovanni Lorenzo Bernini
Giovanni Lorenzo Bernini (Gian Lorenzo Bernini) (født 7. desember 1598 i Napoli, død 28. november 1680 i Roma) var en italiensk billedhugger, arkitekt, maler og scenedekoratør i barokken.
Ny!!: Sant’Agostino og Giovanni Lorenzo Bernini · Se mer »
Guercino
Giovanni Francesco Barbieri (født 8. februar 1591 i Cento nær Bologna, død 22. desember 1666 i Bologna), bedre kjent som Il Guercino («den skjeløyde», et kallenavn han fikk nettopp fordi han led av strabisme), var en italiensk barokkmaler fra regionen Emilia-Romagna, aktiv i Roma og Bologna.
Ny!!: Sant’Agostino og Guercino · Se mer »
Guillaume d’Estouteville
Guillaume d'Estouteville (født i 1403 i enten Valmont eller i Estouteville-Écalles i hertugdømmet Normandie, død 22. januar 1483 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Ny!!: Sant’Agostino og Guillaume d’Estouteville · Se mer »
Hippo Regius
Ruiner Hippo Regius (Hippone) er det gamle navnet til dagens moderne by Annaba i Algerie.
Ny!!: Sant’Agostino og Hippo Regius · Se mer »
Honorius IV
Honorius IV (født Giacomo Savelli cirka 1210 i Roma, død 3. april 1287 i Roma) var pave fra 2.
Ny!!: Sant’Agostino og Honorius IV · Se mer »
Jacopo Sansovino
Jacopo d'Antonio Sansovino, egentlig Jacopo Tatti (født 2. juli 1486 i Firenze, død 27. november 1570 i Venezia) var en italiensk arkitekt og billedhugger under renessansen.
Ny!!: Sant’Agostino og Jacopo Sansovino · Se mer »
Jean-Pierre Ricard
Jean-Pierre Bernard Ricard (født 25. september 1944 i Marseille i Frankrike) er kardinal og katolsk emeritert erkebiskop av Bordeaux.
Ny!!: Sant’Agostino og Jean-Pierre Ricard · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Sant’Agostino og Jesus Kristus · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Sant’Agostino og Jomfru Maria · Se mer »
Josef, Jesu fosterfar
Josef og Jesus, malt av Guido Reni Josef var ifølge Bibelen, Matteus evangeliet, gift med Maria, Jesu mor og var snekker og tømrer.
Ny!!: Sant’Agostino og Josef, Jesu fosterfar · Se mer »
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Ny!!: Sant’Agostino og Kardinal · Se mer »
Katarina av Alexandria
Katarina av Alexandria (f. ca. 282 – ca. 302) var jomfru, martyr, en av de fire virgines capitales og helgen med festdag den 25. november.
Ny!!: Sant’Agostino og Katarina av Alexandria · Se mer »
Kirkelærer
Den hellige Teresa av Lisieux Kirkelærer (Doctor Communis Ecclesiae) er en tittel innen den katolske kirke.
Ny!!: Sant’Agostino og Kirkelærer · Se mer »
Krusifiks
Et krusifiks (fra latin, «festet på kors») er et latinsk kors med Kristusfigur.
Ny!!: Sant’Agostino og Krusifiks · Se mer »
Kurtisane
Veronica Franco, berømt dikter og kurtisane fra Venezia Portrett av Paolo Veronese. Den franske kongen Ludvig XVs elskerinne Madame de Pompadour (1721–1764) malt av François Boucher En kurtisane (fra fransk courtisane) var opprinnelig en kvinne ved hoffet, hvilket innebar en person som går en monark eller annen mektig person til hånde.
Ny!!: Sant’Agostino og Kurtisane · Se mer »
Latinsk kors
Latinsk kors. Et latinsk kors er et kors med øverste korsarm kortere enn de andre og nederste korsarm lengre.
Ny!!: Sant’Agostino og Latinsk kors · Se mer »
Laurentius av Roma
Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født ca. 230 i Toledo, død 10. august 258 i Roma) er en helgen, også kjent som St.
Ny!!: Sant’Agostino og Laurentius av Roma · Se mer »
Leon Battista Alberti
Statue av Leon Battista Alberti i Uffizi, Firenze Leon Battista Alberti (født 14. februar 1404 i Genova, Italia, død 25. april 1472 i Roma) var en italiensk arkitekt, billedhugger, gullsmed og kunstteoretiker.
Ny!!: Sant’Agostino og Leon Battista Alberti · Se mer »
Luxembourg
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Sant’Agostino og Luxembourg · Se mer »
Marcelo González Martín
Marcelo González Martín (født 16. januar 1918 i Villanubla i Valladolid i Spania, død 25. august 2004 i Fuentes de Nava ved Palencia) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Ny!!: Sant’Agostino og Marcelo González Martín · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Sant’Agostino og Marmor · Se mer »
Nasaret
Nasaret (arabisk: الناصرة – an-Nāṣirah; hebraisk: – Natzrat) ligger i Galilea (Ha'Galil) i det nordlige Israel, og er den største, rikeste og mest moderne arabiske by i landet.
Ny!!: Sant’Agostino og Nasaret · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Sant’Agostino og Nero · Se mer »
Nordmøre
Nordmøre anno 2018. Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge.
Ny!!: Sant’Agostino og Nordmøre · Se mer »
Olav Trondsson
Olav Trondsson (født ca. 1405, død 25. november 1474) var en norsk erkebiskop fra 1458 til 1474.
Ny!!: Sant’Agostino og Olav Trondsson · Se mer »
Paolo Posi
Jesuit Church i Senigallia, tegnet av Posi Paolo Posi (1708 - 1776) var en italiensk arkitekt fra den sen-barokke periode.
Ny!!: Sant’Agostino og Paolo Posi · Se mer »
Piazza Navona
Piazza Navona med kirken ''Nostra Signora del Sacro Cuore'' i forgrunnen. Piazza Navona, kveldsbilde nordre del. Piazza Navona er en plass i Roma i Italia oppført på restene etter Domitians stadion fra det første århundre, Circus Agonalis, dit romerne kom for å se på sportsarrangementer (italiensk: agone).
Ny!!: Sant’Agostino og Piazza Navona · Se mer »
Pilegrim
moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003. Luca Galuzzi Daniel Maleck LewyKristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300. Palagret Palagret John Hill Den japanske statsministeren Junichiro Koizumi under et besøk av Elvis Presleys grav i Graceland. Stedet besøkes årlig av over 600,000 fans. En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker.
Ny!!: Sant’Agostino og Pilegrim · Se mer »
Rafael
Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen.
Ny!!: Sant’Agostino og Rafael · Se mer »
Rione Sant’Eustachio
200px Sant'Eustachio er en bydel (rione) i sentrale Roma.
Ny!!: Sant’Agostino og Rione Sant’Eustachio · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Sant’Agostino og Roma · Se mer »
Sakristi
domen i Brixen i Syd-Tirol, en romersk-katolsk basilika og et tidligere bispesete. Bildet viser hovedrommet der presten oppholder seg. Ved siden av er det også rom for ministrantene. Sakristi, fra middelalderlatin sacristia, «som har med de hellige ting å gjøre», er et rom i en kirke som ligger i tilknytning til koret.
Ny!!: Sant’Agostino og Sakristi · Se mer »
Sebastiano Martinelli
Sebastiano Martinelli (født 20. august 1848 i Borgo Sant'Anna ved Lucca i Italia, død 4. juli 1918 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og ble apostolisk delegat til kirken i USA i 1896.
Ny!!: Sant’Agostino og Sebastiano Martinelli · Se mer »
Sixtus V
Sixtus V (opprinnelig navn Felice Peretti, født 13. desember 1521 i Grottammare i Kirkestaten, død 27. august 1590) var pave fra 24. april 1585 til 27. august 1590.
Ny!!: Sant’Agostino og Sixtus V · Se mer »
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Ny!!: Sant’Agostino og Tiber · Se mer »
Titulus
Titulus (latin for 'tittel', 'overskrift', 'innskrift', plural tituli) betegner den kirkebygning som en katolsk kardinal har som tittelkirke; hver kardinalprest og kardinaldiakon får ved sin utnevnelse («kreering») sitt navn knyttet til en særskilt kirke i Roma.
Ny!!: Sant’Agostino og Titulus · Se mer »
Travertin
Travertin er en type kalkstein som benyttes som materiale til bygninger og skulpturer.
Ny!!: Sant’Agostino og Travertin · Se mer »
1483
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sant’Agostino og 1483 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Sant'Agostino, Sant'Agostino (Roma), Sant'Agostino in Campo Marzio.
