Raskere tilgang enn browser!
12 relasjoner: Agrippina den eldre, Britannicus, Caligula, Claudius, Germanicus, Hybris, Köln, Megalomani, Nero, Paranoia, 15, 59.
Agrippina den eldre
Agrippina den eldre (Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33 på Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.
Ny!!: Agrippina den yngre og Agrippina den eldre · Se mer »
Britannicus
Tiberius Claudius Caesar Britannicus (født 12. februar 41, død 11. februar 55) var sønn av den romerske keiseren Claudius og hans tredje hustru, Messalina.
Ny!!: Agrippina den yngre og Britannicus · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Agrippina den yngre og Caligula · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Agrippina den yngre og Claudius · Se mer »
Germanicus
Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.
Ny!!: Agrippina den yngre og Germanicus · Se mer »
Hybris
Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.
Ny!!: Agrippina den yngre og Hybris · Se mer »
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Ny!!: Agrippina den yngre og Köln · Se mer »
Megalomani
Megalomani (fra gresk: μεγαλο (megalo), «stor, storhet» og μανία (mania), «galskap, mani») eller storhetsvanvidd er et begrep kjent både fra psykiatrien og fra litteraturen - og fra dagligtalen.
Ny!!: Agrippina den yngre og Megalomani · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Agrippina den yngre og Nero · Se mer »
Paranoia
Paranoia (fra gresk paranoia, «vanvidd», av para-, «bortenfor, hinsides» og noos, «vett, forstand»), Bokmålsordboka, Online Etymology Dictionary betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet.
Ny!!: Agrippina den yngre og Paranoia · Se mer »
15
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Agrippina den yngre og 15 · Se mer »
59
Kategori:59 als:50er#59.
Ny!!: Agrippina den yngre og 59 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Agrippina d.y., Agrippina den yngre (død 17. mars 59), Agrippina den yngre (født 15. november 15).
