Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Anortositt, Baltika, Baltiske skjold, Belarus, Columbia, De volhynske trappene, Det østeuropeiske kraton, Fennoskandia, Gabbro, Graben, Granitt, Grunnfjell, Jura (geologi), Karbon, Kontinent, Korosten-plutonet, Kraton, Kull, Mafisk mineral, Magma, Plattform (geologi), Polen, Proterozoikum, Rodinia, Russland, Sarmatiske skjold, Sedimentær bergart, Trias, Ukraina, Volga-Ural-skjoldet, Vulkan.
Anortositt
Anortositt er en grovkornet (fanerittisk), lys blålig grå til brunlig magmatisk bergart. Bergarten er klart dominert av plagioklas (75-95 % plagioklas er vanlig), i 1-10 cm store krystaller, med sammensetning vanligvis mellom An70 og An40. Den kan noen ganger ha labradorisering, dvs. en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår på grunn av avblanding av lameller av to typer plagioklas, disse er små og først synlig i optisk mikroskop. Både antipertitter og Böggildlameller (An48 – An56) er vanlige, de siste skaper fargespill i plagioklas, noe som er med på å gjøre anortositt attraktivt som fasade- og prydstein. Andre karakteristiske mineraler er ortopyroksen, og olivin. Bergartene kan klassifiseres som anortositter, leukonoritter, leukogabbroer, og leukotroktolitter ut fra varierende innhold av pyroksen og olivin. Massif-type anortositter er vanligvis svært grovkornede, homogene og massive bergarter, der plagioklas kan ha en tendens til å danne en planar laminasjon. Lagning er ikke utpreget, men svak isomodal lagning kan forekomme, og man kan finne modalgradering. Disse lagningene er imidlertid lite utholdende. Orthokumulater, dvs. kumulat av ett eller flere kumulatmineral i tillegg til krystallisasjonsproduktet av interstitiell smelte, er vanlige. Opprinnelsen og dannelsesmekanismene for massiv-type anortositter er et kontroversielt tema. Teoriene om foreldremagma kan deles inn i to grupper, enten har anortosittene krystallisert fra monzonorittisk/jotunittisk smelte dannet i nedre skorpe, eller fra mantelderivert basaltsmelte som har fraksjonert ut olivin og pyroksen på dypt nivå i skorpen, muligens kontaminert med skorpemateriale. Gudvangen Stein AS i Aurland kommune produserer rundt 500 000 tonn anortositt i året. Utvinningen har pågått siden 1950-tallet. Brytingen foregår i ei underjordsgruve i Jordalsnuten og produktene selges hovedsakelig som et industrimineral til mineralullfabrikker i Europa. Det er kombinasjonen høyt innhold av aluminiumsoksid og lavt innhold av skadelige bestanddeler som gjør anortositten fra indre Sogn ettertraktet til tross for lang vei til markedene. Ved Egersund i Rogaland er det bruddvirksomhet på denne bergarten, produktene selges som lyst asfalttilslag.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Anortositt · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Baltika · Se mer »
Baltiske skjold
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Baltiske skjold · Se mer »
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Belarus · Se mer »
Columbia
Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Columbia · Se mer »
De volhynske trappene
3. og De volhynske trappene i mellomgrønt De volhynske trappene sammenfaller med Volhyn-podolske høyland, og er et vulkansk og basaltisk høyland, og en 140 000 km² stor geologisk provins i østre Polen, sørvestre Belarus og nordvestre Ukraina.
Ny!!: Sarmatiske skjold og De volhynske trappene · Se mer »
Det østeuropeiske kraton
proterozoisk). Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen mellom Sarmatia og Baltica i øvre trias, for om lag 450 millioner år siden. Det østeuropeiske kraton er et 3,7–1,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) fra arkeikum og proterozoikum som dekker 8 millioner km² landareal i Nord-Europa, Baltikum, Belarus, Ukraina og europeisk Russland til Uralfjellene.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Det østeuropeiske kraton · Se mer »
Fennoskandia
Fennoskandia Fennoskandia er et område i det nordvestre hjørnet av Europa.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Fennoskandia · Se mer »
Gabbro
Gabbro (etter stedsnavnet Gabbro, en italiensk grend i Toscana) er en basisk, magmatisk dypbergart med grove korn, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Gabbro · Se mer »
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Graben · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Granitt · Se mer »
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Grunnfjell · Se mer »
Jura (geologi)
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».
Ny!!: Sarmatiske skjold og Jura (geologi) · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Karbon · Se mer »
Kontinent
Australia), Antarktika Animasjon av kontinentenes utvikling Et kontinent (fra latin terra continens – «sammenhengende land») er et stort, sammenhengende landområde (fastland).
Ny!!: Sarmatiske skjold og Kontinent · Se mer »
Korosten-plutonet
Geologisk kart over Ukraina, med Det ukrainske skjold i gult (1), Korosten-plutonet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). Korosten-plutonet (Коростенський плутон) er en geologisk intrusivprovins hlt i nordvest på det ukrainske skjold.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Korosten-plutonet · Se mer »
Kraton
>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Kraton · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Kull · Se mer »
Mafisk mineral
Pegmatitt fra Nordaustlandet på Svalbard, fotografert på Barentsburg museum. Olivin i en peridotittforvitring av iddingsitt innenfor en mantel av xenolitt. Mafisk mineral er relativt tungt og mørkt mineral med en tetthet større enn 3 g/cm³.Ordet mafisk kombinerer ordene '''ma'''gnesium og '''f'''erro (jern).
Ny!!: Sarmatiske skjold og Mafisk mineral · Se mer »
Magma
Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Magma · Se mer »
Plattform (geologi)
>65 mill. år Col-end En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Plattform (geologi) · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Sarmatiske skjold og Polen · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Proterozoikum · Se mer »
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Rodinia · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Russland · Se mer »
Sarmatiske skjold
Geologisk kart over Nord-Europa, med det Baltiske skjold i grått, og den større, proterozoiske Østeuropeiske kraton i rosa. Brunrosa områder i sørvest er Det Sarmatiske skjold med sine to provinser. Linjen CBZ angir den ''Sentral-belarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Baltica i øvre Trias, for om lag 200 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale Ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i klargrønt (2), og De volhynske trappene i mellomgrønt (3). Det sarmatiske skjold er et 3,7–2,7 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsområde) som dekker nesten hele Ukraina og går litt inn i Russland langs den ukrainske grensen.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Sarmatiske skjold · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Sedimentær bergart · Se mer »
Trias
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Trias · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Ukraina · Se mer »
Volga-Ural-skjoldet
Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Brunrosa områder i sørvest er det sarmatiske skjold med sine to provinser. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Baltica i øvre trias, for om lag 450 millioner år siden. Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i grønt (2). Volga-Ural-skjoldet er et 3,0 – 2,7 milliarder år gammelt grunnfjellsområde som dekker nesten hele Russland vest for Ural, med unntak av Karelen, Kolahalvøya og områdene i nord opp mot Kvitsjøen og Barentshavet.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Volga-Ural-skjoldet · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Sarmatiske skjold og Vulkan · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det Sarmatiske skjold, Det sarmatiske skjold, Sarmatia, Sarmatiaskjoldet, Sarmatiske kraton.
