Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Baltiske tyskere, Chișinău, Den blodige søndagen (1905), Den russisk-japanske krig, Den transsibirske jernbanen, Første verdenskrig, Gullstandard, Guvernementet Saratov, Helena Petrovna Blavatsky, Jernbane, Kaukasia, Konstitusjonelt monarki, Matematikk, Metall, Metsjnikovuniversitetet, Odesa, Oktobermanifestet, Parlament, Petroleum, Roman Rozen, Russland, Slaget ved Tsushima, St. Petersburg, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Tbilisi, Transport, USA, 1905-revolusjonen.
Baltiske tyskere
Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia.
Ny!!: Sergej Witte og Baltiske tyskere · Se mer »
Chișinău
Chișinău er hovedstaden i Moldova.
Ny!!: Sergej Witte og Chișinău · Se mer »
Den blodige søndagen (1905)
Demonstrerende arbeidere marsjerer til Vinterpalasset Den blodige søndagen var en hendelse den i St. Petersburg i Russland, hvor ubevæpnede, fredelige demonstranter som ønsket å overlevere en petisjon (et bønneskrift) til tsar Nikolaj II av Russland ble meiet ned av tsarens vaktstyrker.
Ny!!: Sergej Witte og Den blodige søndagen (1905) · Se mer »
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Ny!!: Sergej Witte og Den russisk-japanske krig · Se mer »
Den transsibirske jernbanen
'''Den transsibirske jernbanen''' rød.
Ny!!: Sergej Witte og Den transsibirske jernbanen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Sergej Witte og Første verdenskrig · Se mer »
Gullstandard
s.
Ny!!: Sergej Witte og Gullstandard · Se mer »
Guvernementet Saratov
Russisk kart over Saratov, 1896 Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Saratov (russisk: Саратовская губе́рния) var et guvernement i det østre Russland, dannet i 1780 av deler av Astrakhankhanatet.
Ny!!: Sergej Witte og Guvernementet Saratov · Se mer »
Helena Petrovna Blavatsky
Helena Petrovna Blavatsky (russisk: Елена Петровна Блаватская - Jelena Petrovna Blavatskaja), også kalt Madame Blavatsky, født Helena von Hahn (født i Jekaterinoslav, død 8. mai 1891 i London) var en russisk okkultist og mystiker som gjennom sine skrifter la grunnlaget for den moderne teosofien og for organisasjonen Teosofisk samfunn.
Ny!!: Sergej Witte og Helena Petrovna Blavatsky · Se mer »
Jernbane
Tog på vei over en viadukt i Salta i Argentina. Jernbane er er en skinnelagt bane for tog, og utgjør en infrastruktur av avgjørende betydning for samfunnet, selve jernbanedriften.
Ny!!: Sergej Witte og Jernbane · Se mer »
Kaukasia
Politsk kart over Kaukasia (2008) Etnisk inndeling av Kaukasia (2009) Satellittbilde av Kaukasia Landskap i Georgia Kaukasia (russisk Кавказ (Kavkaz), tyrkisk Kafkas) er landområdet mellom Svartehavet og Azovhavet i vest og Kaspihavet i øst, avgrenset av Kuma-Manytsjsenkningen i nord og grensen mot Iran i sør og Tyrkia i sørvest.
Ny!!: Sergej Witte og Kaukasia · Se mer »
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Ny!!: Sergej Witte og Konstitusjonelt monarki · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Sergej Witte og Matematikk · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Sergej Witte og Metall · Se mer »
Metsjnikovuniversitetet
Odesa nasjonale Universitet «I.
Ny!!: Sergej Witte og Metsjnikovuniversitetet · Se mer »
Odesa
Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina.
Ny!!: Sergej Witte og Odesa · Se mer »
Oktobermanifestet
Maleri som forestiller demonstrasjon den 17. oktober 1905, av Ilja Repin Oktobermanifestet (russisk: Октябрьский Манифест, Манифест 17 октября) ble utstedt den av tsar Nikolaj II av Russland etter råd fra statsminister Sergej Witte som en respons på 1905-revolusjonen.
Ny!!: Sergej Witte og Oktobermanifestet · Se mer »
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Ny!!: Sergej Witte og Parlament · Se mer »
Petroleum
Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen. Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje.
Ny!!: Sergej Witte og Petroleum · Se mer »
Roman Rozen
Roman Romanovitsj Rozen (russisk: Роман Романович Розен, født 24. februar (12. februar etter den julianske kalender) 1847 i Reval, død 31. desember 1921 i New York City) var en russisk baron og diplomat.
Ny!!: Sergej Witte og Roman Rozen · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Sergej Witte og Russland · Se mer »
Slaget ved Tsushima
Slaget ved Tsushima (japansk: 対馬海戦; Tsushima-kaisen; russisk: Цусимское сражение; Tsusimskoje srazjenije), vanligvis kjent som sjøslaget i Japanhavet (日本海海戦, Nihonkai-kaisen) i Japan, var det siste og avgjørende sjøslaget under den russisk-japanske krig i 1904 og 1905.
Ny!!: Sergej Witte og Slaget ved Tsushima · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Sergej Witte og St. Petersburg · Se mer »
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Ny!!: Sergej Witte og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »
Tbilisi
Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.
Ny!!: Sergej Witte og Tbilisi · Se mer »
Transport
Transport (lat. trans, «på andre siden» og portare, «å bære») er forflytning av fysiske gjenstander og størrelser mellom ulike steder, det være seg lys, lyd, energi, væske eller et fast materiale.
Ny!!: Sergej Witte og Transport · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Sergej Witte og USA · Se mer »
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
Ny!!: Sergej Witte og 1905-revolusjonen · Se mer »
Omdirigeringer her:
Sergej Juljevitsj Witte, Sergej Witte (død 13. mars 1915), Sergej Witte (født 29. juni 1849).
