Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
37 relasjoner: Andre verdenskrig, August II av Polen, Bonnier, Carl Gustaf Rehnskiöld, Charles Eugene de Croy, Danmark-Norge, Daugava, Den store nordiske krig, General, Granitt, Hallstavik, Humlebæk, Karl XII av Sverige, København, Kurfyrstedømmet Sachsen, Lena Hjelm-Wallén, Lund, Moskva, Muskett, Narva, Narva (elv), New Haven (Connecticut), New York, Peter I av Russland, Polen-Litauen, Routledge, Royal Navy, Santa Barbara, Svensk Livland, Svenska Akademien, Sverige, Traventhal-freden, Tsar-Russland, Westport (Connecticut), Yale University Press, 1700, 30. november.
- 1600-tallet i Estland
- 1700 i Europa
- 1700 i Russland
- 1700 i Sverige
- Estlands militærhistorie
- Konflikter i 1700
- Slag under den store nordiske krig
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Slaget ved Narva og Andre verdenskrig
August II av Polen
Fürstenzug in Dresden - August I. August I. Rytterstatue i Dresden-Neustadt Friedrich August I eller August den sterke (polsk August II Mocny) (født 12. mai 1670 i Dresden, død 1. februar 1733 i Warszawa) var kurfyrste av Sachsen 1694-1733, og som August II dessuten storfyrste av Litauen og konge av Polen 1697-1704 og 1709-1733.
Se Slaget ved Narva og August II av Polen
Bonnier
Bonnier AB (IPA:; Også kjent som Bonnier Group) er et familieeid mediekonsern med base i Sverige.
Se Slaget ved Narva og Bonnier
Carl Gustaf Rehnskiöld
Carl Gustav Rehnskiöld (skrev selv navnet Rehnschiöldt) (født 16. august 1651, død 29. januar 1722) var en svensk feltmarskalk og greve.
Se Slaget ved Narva og Carl Gustaf Rehnskiöld
Charles Eugene de Croy
Charles Eugène de Croÿ (eller Karl Eugen de Croy) (født 1651 i Le Roeulx, Hainaut, Belgia, død 30. januar 1702 i Tallinn, Estland) var en hertug, feltmarskalk, offiser fra Nederlandene offiser av fransk opprinnelse.
Se Slaget ved Narva og Charles Eugene de Croy
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Se Slaget ved Narva og Danmark-Norge
Daugava
Solnedgang over Daugava i Riga. Store nordiske krig: Den svenske hæren bombarderer festningen Daugavgriva ved utspringet til Daugava under slaget ved Düna Daugava (latvisk), Vestre Dvina (russisk: Западная Двина – Zapadnaja Dvina) eller Vestre Dzvina (belarusisk: Заходняя Дзвiна – Zakhodnjaja Dzvina; polsk: Dźwina; tysk Düna) er en elv som renner gjennom Russland, Belarus og Latvia.
Se Slaget ved Narva og Daugava
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Se Slaget ved Narva og Den store nordiske krig
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Se Slaget ved Narva og General
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Se Slaget ved Narva og Granitt
Hallstavik
Norrtälje i forhold til Stockholm Hallstavik er et tettsted ved Edeboviken i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige.
Se Slaget ved Narva og Hallstavik
Humlebæk
Humlebæk er en by på Sjælland i Fredensborg kommune mellom København i sør og Helsingør i nord med et innbyggertall på 8 756 i 2004.
Se Slaget ved Narva og Humlebæk
Karl XII av Sverige
Karl XII (født, død) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718.
Se Slaget ved Narva og Karl XII av Sverige
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Se Slaget ved Narva og København
Kurfyrstedømmet Sachsen
Kurfyrstedømmet Sachsen (tysk: Kurfürstentum Sachsen), også kalt hertugdømmet Øvre Sachsen, var et kurfyrstedømme som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fra 1356 til 1806.
Se Slaget ved Narva og Kurfyrstedømmet Sachsen
Lena Hjelm-Wallén
Lena Birgitta Hjelm-Wallén (født Hjelm 14. januar 1943 i Sala i Västmanlands län) er en svensk politiker for Socialdemokraterna.
Se Slaget ved Narva og Lena Hjelm-Wallén
Lund
Lund betyr skogholt eller samling av frittstående trær, men kan også vise til.
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Muskett
Musketter på fregatten «Grand Turk» En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.
Se Slaget ved Narva og Muskett
Narva
Borgen Hermannsfeste i Narva Kirke i Narva Deler av festningsanlegget i Narva Gamlebyen. Det forhenværende rådhuset i midten av bildet Narvas nåværende rådhus beliggende ved grenseovergangen til Russland Panoramabilde mot syd som viser tydelige eksempler på «sovjetisk» arkitektur Annet bilde av sovjetisk arkitektur.
Narva (elv)
Narva (estisk: Narva jõgi; russisk: Нарва) er ei grenseelv mellom Estland og Russland.
Se Slaget ved Narva og Narva (elv)
New Haven (Connecticut)
Utsyn over New Haven fra Stirling-biblioteket. Den selvstendige kolonien New Haven før den ble innlemmet i Connecticut. New Haven er den nest største byen i Connecticut etter Bridgeport.
Se Slaget ved Narva og New Haven (Connecticut)
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Se Slaget ved Narva og New York
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Se Slaget ved Narva og Peter I av Russland
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Se Slaget ved Narva og Polen-Litauen
Routledge
Routledge er et britisk akademisk forlag som hovedsakelig gir ut vitenskapelige monografier, antologier og tidsskrifter innen humaniora, samfunnsvitenskap og jus.
Se Slaget ved Narva og Routledge
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Se Slaget ved Narva og Royal Navy
Santa Barbara
Santa Barbara er en by i California i USA.
Se Slaget ved Narva og Santa Barbara
Svensk Livland
Livland var et område underlagt Sverige fra 1620 til 1721.
Se Slaget ved Narva og Svensk Livland
Svenska Akademien
Svenska Akademien er et svensk språklig-litterært vitenskapelig akademi som ble stiftet den 20. mars 1786 av kong Gustav III.
Se Slaget ved Narva og Svenska Akademien
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Se Slaget ved Narva og Sverige
Traventhal-freden
Slottet Traventhal Traventhal-freden eller freden i Traventhal som var sluttet mellom Sverige, Danmark-Norge og Holstein-Gottorp på slottet Traventhal vest for Lübeck den, avsluttet krigen i 1700.
Se Slaget ved Narva og Traventhal-freden
Tsar-Russland
Det russiske tsardømmet (russisk Царство Русское – Tsarstvo Russkoje) er det offisielle navnet på den russiske staten i tiden fra da Ivan IV tok tittelen tsar (keiser) i 1547 til Peter den store grunnla Det russiske keiserdømmet i 1721.
Se Slaget ved Narva og Tsar-Russland
Westport (Connecticut)
Westport er en by i Fairfield County i Connecticut i USA med cirka 25 749 innbyggere (2000).
Se Slaget ved Narva og Westport (Connecticut)
Yale University Press
Yale University Press er et universitetsforlag med sete i New Haven i Connecticut i USA.
Se Slaget ved Narva og Yale University Press
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
30. november
30.
Se Slaget ved Narva og 30. november
Se også
1600-tallet i Estland
- Slaget ved Narva
1700 i Europa
- Beleiringen av Tönning
- Den store nordiske krig
- Slaget ved Narva
1700 i Russland
- Slaget ved Narva
1700 i Sverige
- Slaget ved Narva
- Traventhal-freden
Estlands militærhistorie
- Østersjøflåten
- Omakaitse
- Operasjon Albion
- Slaget om Muhu-sundet
- Slaget ved Errastfer
- Slaget ved Hummelshof
- Slaget ved Narva
- Slaget ved Narva i 1704
- Slaget ved Rauge
Konflikter i 1700
- Beleiringen av Tönning
- Det første slaget ved Anandpur
- Slaget ved Narva
Slag under den store nordiske krig
- Angrepet på Strömstad
- Beleiringen av Fredriksten festning
- Beleiringen av Grodno
- Beleiringen av Stralsund (1711–1715)
- Beleiringen av Tönning
- Liste over slagene under den store nordiske krig
- Slaget ved Düna
- Slaget ved Errastfer
- Slaget ved Fraustadt
- Slaget ved Gadebusch
- Slaget ved Gemauerthof
- Slaget ved Golovtsjin
- Slaget ved Helsingborg
- Slaget ved Hummelshof
- Slaget ved Jakobstadt
- Slaget ved Kalisz
- Slaget ved Kliszów
- Slaget ved Lesnaja
- Slaget ved Moljatitsji
- Slaget ved Nöteborg
- Slaget ved Narva
- Slaget ved Narva i 1704
- Slaget ved Pälkäne
- Slaget ved Poltava
- Slaget ved Poznań
- Slaget ved Punitz
- Slaget ved Pułtusk
- Slaget ved Rauge
- Slaget ved Stäket
- Slaget ved Storkyro
- Slaget ved Stresow
- Slaget ved Warszawa i 1705
Også kjent som Slaget ved Narva (30. november 1700).