Innholdsfortegnelse
22 relasjoner: Boltzmanns konstant, Differensial (matematikk), Entalpi, Entropi, Gasskonstant, Ideell gass, Kalori, Kinetisk teori, Kvantemekanikk, Luft, Magnet, Magnetfelt, Mol, Mol (enhet), Molar masse, SI-systemet, Standard trykk og temperatur, Statistisk fysikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Treghetsmoment, Varmekapasitet.
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Se Spesifikk varmekapasitet og Boltzmanns konstant
Differensial (matematikk)
tangentlinjen i punktet ''x'' øker over en liten forandring Δ''x''. Differensial benyttes i matematikken til å beskrive variasjon av en kontinuerlig funksjon som skyldes en liten forandring i dens argument.
Se Spesifikk varmekapasitet og Differensial (matematikk)
Entalpi
Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.
Se Spesifikk varmekapasitet og Entalpi
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Se Spesifikk varmekapasitet og Entropi
Gasskonstant
Gasskonstanten (også kalt den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er en fysisk konstant brukt i tilstandsligninger for knytte sammen forskjellige termodynamiske variable med hverandre.
Se Spesifikk varmekapasitet og Gasskonstant
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Se Spesifikk varmekapasitet og Ideell gass
Kalori
Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal.
Se Spesifikk varmekapasitet og Kalori
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Se Spesifikk varmekapasitet og Kinetisk teori
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Spesifikk varmekapasitet og Kvantemekanikk
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Se Spesifikk varmekapasitet og Luft
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Se Spesifikk varmekapasitet og Magnet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Spesifikk varmekapasitet og Magnetfelt
Mol
Mol kan referere til.
Se Spesifikk varmekapasitet og Mol
Mol (enhet)
Mol er den grunnleggende SI-enheten for stoffmengde.
Se Spesifikk varmekapasitet og Mol (enhet)
Molar masse
Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.
Se Spesifikk varmekapasitet og Molar masse
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Se Spesifikk varmekapasitet og SI-systemet
Standard trykk og temperatur
Standard trykk og temperatur (engelsk standard temperature and pressure, STP), også kjent som standardbetingelser, er et sett av standardiserte betingelser for eksperimentelle målinger som muliggjør meningsfull sammenligning av måledata.
Se Spesifikk varmekapasitet og Standard trykk og temperatur
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Se Spesifikk varmekapasitet og Statistisk fysikk
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Se Spesifikk varmekapasitet og Termodynamikkens andre hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.
Se Spesifikk varmekapasitet og Termodynamikkens første hovedsetning
Treghetsmoment
Treghetsmomentet (SI-enhet kg·m2) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme.
Se Spesifikk varmekapasitet og Treghetsmoment
Varmekapasitet
Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.
Se Spesifikk varmekapasitet og Varmekapasitet