Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Adel, Aleksander II av Russland, Aleksander III av Russland, Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, Carl Gustaf Mannerheim, Det øverste sovjet, Dmitrij Medvedev, Fane, Første verdenskrig, Ferdinand Foch, Joseph Joffre, Katarina II av Russland, Moskva, Nikolaj I av Russland, Nikolaj II av Russland, Orden (utmerkelse), Ordensbånd, Ordenskapittel, Russland, Sankt Georg, Skytshelgen, Sovjetunionen, St. Petersburg, Suvorovordenen, Trompet, 1769, 1855, 2000, 26. november, 8. august.
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Adel · Se mer »
Aleksander II av Russland
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич; født i Kreml,Moskva i Russland, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Aleksander II av Russland · Se mer »
Aleksander III av Russland
Aleksander III (russisk: Александр III Александрович; født i St. Petersburg, død i Livadija på Krim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Aleksander III av Russland · Se mer »
Aleksander Nevskij-ordenen
Ordensinsignier for den keiserlige ''Sankt Aleksander Nevskij-ordenen''. Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: Орден Александра Невского) er en russisk orden.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Aleksander Nevskij-ordenen · Se mer »
Andreasordenen
Ordenstegn for Andreasordenen som russisk statsorden. Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: Орден Святого апостола Андрея Первозванного) er en russisk orden.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Andreasordenen · Se mer »
Carl Gustaf Mannerheim
Mannerheim til høyre på Nikolas kavaleriskole hvor han gikk i årene 1887-1889. Nikolaj II:s kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Carl Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren). skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig. Sankt Georgsordenens 4. klasse. Mannerheim i seiersparade i Helsingfors etter borgerkrigen. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942. Fra Mannerheims begravelse i Helsingfors. Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Carl Gustaf Mannerheim · Se mer »
Det øverste sovjet
Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Det øverste sovjet · Se mer »
Dmitrij Medvedev
Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev (russisk: Дмитрий Анатольевич Медведев; født 14. september 1965 i Leningrad) er en russisk politiker.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Dmitrij Medvedev · Se mer »
Fane
Finsk militær fane for Gardesjägarregementet. Fane er et spesielt forseggjort, gjerne rikt dekorert tøystykke som er permanent festet til en stang og forekommer i ett, unikt eksemplar.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Fane · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Første verdenskrig · Se mer »
Ferdinand Foch
Ferdinand Foch (født 2. oktober 1851 i Tarbes, død 20. mars 1929 i Paris) var en fransk offiser.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Ferdinand Foch · Se mer »
Joseph Joffre
Joseph Jacques Césaire Joffre (født 12. januar 1852 i Rivesaltes, død 3. januar 1931 i Paris) var en fransk offiser.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Joseph Joffre · Se mer »
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Katarina II av Russland · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Moskva · Se mer »
Nikolaj I av Russland
Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Nikolaj I av Russland · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Orden (utmerkelse)
Ordenstegn for ridder av Æreslegionen En fortjenstorden eller ridderorden er en særlig anerkjent utmerkelse som tildeles en person, noen ganger også en organisasjon eller institusjon.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Orden (utmerkelse) · Se mer »
Ordensbånd
Dannebrogordenens ordensbånd er hvitt med røde kantstriper. Her i form av storkors båret av den svenske statsråden Maud Olofsson Ordensbånd er betegnelsen for et bånd som benyttes til opphengning av ordenstegn for en orden.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Ordensbånd · Se mer »
Ordenskapittel
Ordenskapittel er en betegnelse på den organisasjon som forvalter en orden, som regel bestående av den øverste leder, enten denne kalles ordensherre eller stormester, ordenens embetsmenn, kanselli og ordensråd.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Ordenskapittel · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Russland · Se mer »
Sankt Georg
Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Palestina under keiser Diokletians forfølgelse.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Sankt Georg · Se mer »
Skytshelgen
Olav den hellige, alterfrontal, ca. 1300, Museet Erkebispegården, Trondheim Olav den hellige skrinlegges, detalj fra nevnte alterfrontal Skytshelgen eller vernehelgen er en helgen som sies å beskytte et land, område/sted, håndverk, aktivitet, klasse, familie eller person.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Skytshelgen · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Sovjetunionen · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og St. Petersburg · Se mer »
Suvorovordenen
Ordenstegn for 2. klasse av ''Suvorovordenen'', 1942 Suvorovordenen (russisk: Орден Суворова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 24. juli 1942 til belønning av fremragende ledelsesinnsats i Sovjetunionens hær.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Suvorovordenen · Se mer »
Trompet
Trompet er et blåseinstrument i messing med et munnstykke formet som en skål/kopp.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og Trompet · Se mer »
1769
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og 1769 · Se mer »
1855
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og 1855 · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og 2000 · Se mer »
26. november
26.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og 26. november · Se mer »
8. august
8.
Ny!!: Sankt Georgsordenen og 8. august · Se mer »
