Innholdsfortegnelse
29 relasjoner: Arveavgift, Det første Wedel-ministeriet, Hæren (Norge), Herman Wedel-Jarlsberg, Jernverk, Jordebok, Karl II, Kjøpstad, Leilending, Norge, Norges domstoler, Norges konge, Rangklasse, Sanksjon (statsrett), Sjøforsvaret, Sjettepenger, Speciedaler, Sportel, Statsbudsjett, Stockholm, Stortinget, Stortingsvedtak, Tiende, Tinglysing, 1. juli, 14. desember, 27. juni, 27. november, 5. departement.
Arveavgift
Arveavgift er en skatt som i utgangspunktet ilegges all arv og alle gaver.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Arveavgift
Det første Wedel-ministeriet
Grev Wedel Jarlsberg Det første Wedel-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden 1814–1836.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Det første Wedel-ministeriet
Hæren (Norge)
Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Hæren (Norge)
Herman Wedel-Jarlsberg
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Herman Wedel-Jarlsberg
Jernverk
Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Jernverk
Jordebok
Jordebok var i middelalderen det man kan kalle en matrikkel eller oversikt over skattbare gårdsbruk og andre eiendommer som tilhørte kronen, kirken eller private godseiere, og alle avgifter og plikter som påhvilte dem.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Jordebok
Karl II
Karl II (født, død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Karl II
Kjøpstad
J.W. Edy En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Kjøpstad
Leilending
Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Leilending
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Norge
Norges domstoler
Norges domstoler utgjør den dømmende makt i Kongeriket Norge.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Norges domstoler
Norges konge
Norges konge er Norges statsoverhode, juridiske suveren og den øverste symbolske leder for den utøvende makt, Kongen i statsråd.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Norges konge
Rangklasse
Rangklasse er et system for å bestemme formell rang for personer som brukes eller har vært brukt i mange land, deriblant Norge og Danmark.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Rangklasse
Sanksjon (statsrett)
Sanksjon (fra latin: sanctio, helliggjøre) er den formelle metoden hvorved et statsoverhode (eller dennes representant) bifaller en ny lov og dermed sluttfører lovgivningsprosessen.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Sanksjon (statsrett)
Sjøforsvaret
Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar Norges suverenitet ved å beskytte, overvåke og kontrollere kystlinjen og havområder i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Sjøforsvaret
Sjettepenger
Sjettepenger menes at kongen hadde krav på en sjettedel av arv som skulle føres ut av riket.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Sjettepenger
Speciedaler
En sølv speciedaler fra 1628 med Den norske løve på reversen og kong Christian IVs portrett på adversen. Speciedaler, eller spesidaler, også kalt species (riksdaler in specie, «i lødig mynt av metall med egenverdi»), er en myntenhet som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Speciedaler
Sportel
Sportel (flertall sportler) var et gebyr som ble ilagt som vederlag for den uleilighet og utgift som ble påført en offentlig etat når den ble satt i virksomhet i enkeltpersons særlige interesse.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Sportel
Statsbudsjett
Riksdagen den 20. september 2011. Et statsbudsjett er et overslag over en stats inntekter og utgifter i et budsjettår.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Statsbudsjett
Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Stockholm
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Stortinget
Stortingsvedtak
Et stortingsvedtak er et vedtak fattet av Stortinget og som ikke er lovvedtak.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Stortingsvedtak
Tiende
Gammel tysk oversikt over tiende Tiende er en skatteform tidligst brukt i Mesopotamia.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Tiende
Tinglysing
Dokument, opprettet i 1793 og tinglyst i 1801 – Side 1 av et målebrev i Kristiansand. Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og Tinglysing
1. juli
1.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og 1. juli
14. desember
14.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og 14. desember
27. juni
27.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og 27. juni
27. november
27.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og 27. november
5. departement
5.
Se Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 og 5. departement