Raskere tilgang enn browser!
43 relasjoner: Alexandra av Hessen-Darmstadt, Alexandra av Oldenburg, Den hvite armé, Den røde armé, Den russisk-japanske krig, Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Fredrik Vilhelm III av Preussen, General, Genova, Georgij Lvov, Grigorij Rasputin, Hemmelig politi, Jalta, Kampene i Kaukasus, Katharina Pavlovna, Kosakker, Krim, Louise av Mecklenburg-Strelitz, Nationalencyklopedin, Nikolaj I av Russland, Nikolaj II av Russland, Nikolaj Judenitsj, Panslavisme, Paris, Paul I av Russland, Peter Friedrich Georg von Oldenburg, Przemyśl, Rivieraen, Romanov, Russisk, Russland, Sankt Georgsordenen, Sergej Witte, St. Petersburg, Storfyrste, Tsar, Viktor Emmanuel III av Italia, Vilhelm I av Nassau, 1905-revolusjonen, 1929, 5. januar.
Alexandra av Hessen-Darmstadt
Edvard VII, Georg Aleksandrovitsj av Russland og Henrik av Preussen (1862-1929). Maleriet henger i Buckingham Palace. Alexandra («Alix») av Hessen-Darmstadt, senere Alexandra Feodorovna Romanova, russisk: Императрица Александра Фёдоровна Романова, (født 6. juni 1872 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 17. juli 1918 i Jekaterinburg) var gift med tsar Nikolai II av Russland av huset Holstein-Gottorp og siste keiserinne av Russland.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Alexandra av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Alexandra av Oldenburg
Alexandra Petrovna av Russland (russisk: Александра Петровна; født 2. juni 1838 i St. Petersburg, død 25. april 1900 i Kyiv) var datter av hertug Peter av Oldenburg og oldebarn av tsar Paul I av Russland.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Alexandra av Oldenburg · Se mer »
Den hvite armé
Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Den hvite armé · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Den røde armé · Se mer »
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Den russisk-japanske krig · Se mer »
Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)
Den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 hadde som bakgrunn Russlands ønske om adgang til Middelhavet og erobre Balkanhalvøya fra Det osmanske riket.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Fredrik Vilhelm III av Preussen · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og General · Se mer »
Genova
Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Genova · Se mer »
Georgij Lvov
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Georgij Lvov · Se mer »
Grigorij Rasputin
Grigorij Jefimovitsj Rasputin (russisk: Григорий Ефимович Распутин, født i landsbyen Pokrovskoje i guvernementet Tobolsk i Sibir, død i St. Petersburg) var en russisk mystiker som hadde en viss innflytelse over Romanov-dynastiet i dets siste fase.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Grigorij Rasputin · Se mer »
Hemmelig politi
Blant de mest kjente hemmelige politiorganisasjoner var det tyske Gestapo, her fra Norge, utstilling som viser gestaposjef Rudolf Kerners kontor i Kristiansand Hemmelig politi (noen ganger politisk politi eller statspoliti) er politiorganisasjoner som virker i hemmelighet i nasjonens tjeneste for å opprettholde statens sikkerhet mot indre trusler mot staten.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Hemmelig politi · Se mer »
Jalta
Utsikt over Jalta fra Ai-Petri-fjellet Jalta (russisk: Ялта, ukrainsk: Ялта, krimtatarisk: Yalta) er en by på Krim.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Jalta · Se mer »
Kampene i Kaukasus
Russere i Erzurum med erobrede flagg Kampene i Kaukasus under første verdenskrig sto hovedsakelig mellom Det osmanske rike og Det russiske keiserdømmet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Kampene i Kaukasus · Se mer »
Katharina Pavlovna
Dronning Katharina Pavlovna ''(maleri av Franz Seraph Stirnbrand, 1819)'' Katharina Pavlovna Romanova, storfyrstinne av Russland (russisk: Екатерина Павловна Романова), av huset Holsten-Gottorp-Romanov (født i Tsarskoje Selo, død 9. januar 1819 i Stuttgart) var dronning av Württemberg fra 1816 til sin tidlige død i 1819.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Katharina Pavlovna · Se mer »
Kosakker
Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets). Kosakker (via russisk, fra tyrkisk, «vandrer, fri mann») er et overveiende østslavisk østlig ortodoks kristent folk med opprinnelse i den pontisk-kaspiske steppe i østlige Ukraina og sørlige Russland siden 1300-tallet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Kosakker · Se mer »
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Krim · Se mer »
Louise av Mecklenburg-Strelitz
Louise Augusta Wilhelmine Amalie, hertuginne til Mecklenburg-Strelitz (født 10. mars 1776 i Hannover, død 19. juli 1810 på Schloss Hohenzieritz) var som Louise av Preussen dronning av Preussen gjennom sitt ekteskap med kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Louise av Mecklenburg-Strelitz · Se mer »
Nationalencyklopedin
Bind 1-10 av Nationalencyklopedin Bind 1-20, 3 tillegg og NEO Nationalencyklopedin (NE) er et svensk oppslagsverk som ble utgitt på 1980- og 1990-årene av Bra Böcker AB.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Nationalencyklopedin · Se mer »
Nikolaj I av Russland
Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Nikolaj I av Russland · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Nikolaj Judenitsj
Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (russisk: Николай Николаевич Юденич; født i Moskva i Russland, død 5. oktober 1933 i Cannes i Frankrike) var en russisk offiser.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Nikolaj Judenitsj · Se mer »
Panslavisme
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Panslavisme er en politisk og kulturell idé som oppstod på 1800-tallet og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den slaviske stammen.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Panslavisme · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Paris · Se mer »
Paul I av Russland
right Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич; født i St. Petersburg, død samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Paul I av Russland · Se mer »
Peter Friedrich Georg von Oldenburg
Peter Friedrich Georg von Oldenburg (1784–1812) var en tysk adelsmann, greve og senere prins i Oldenburg, og formelt en kort stund guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1808–1809.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Peter Friedrich Georg von Oldenburg · Se mer »
Przemyśl
Przemyśl (ukrainsk Перемишль – Peremysjl) er en by sørøst i Polen med om lag innbyggere (2005).
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Przemyśl · Se mer »
Rivieraen
Rivieraen er landskapet langs Det tyrrenske havets nordkyst vest i Middelhavet.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Rivieraen · Se mer »
Romanov
Nikolai II - Den siste Tsar Romanov (Romanow) var det russiske dynastiet som hersket over Russland fra 1613 til 1730, da det døde ut på sverdsiden med Peter II av Russland.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Romanov · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Russland · Se mer »
Sankt Georgsordenen
''Sankt Georgsordenens'' ordenskors. Sankt Georgsordenen (russisk: Орден Святого Георгия) er en russisk militær orden.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Sankt Georgsordenen · Se mer »
Sergej Witte
Sergej Witte, maleri av Ilja Repin, 1903 Sergej Juljevitsj Witte (russisk: Сергей Юльевич Витте; født i Tbilisi, død i Petrograd) var en russisk statsmann.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Sergej Witte · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og St. Petersburg · Se mer »
Storfyrste
Storfyrste er en herskertittel som først og fremst er blitt benyttet i Øst-Europa.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Storfyrste · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Tsar · Se mer »
Viktor Emmanuel III av Italia
Viktor Emmanuel III av Italia (født 11. november 1869 i Napoli, død 28. desember 1947 i Alexandria) var konge av Italia 1900–1946.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Viktor Emmanuel III av Italia · Se mer »
Vilhelm I av Nassau
Vilhelm I, hertug av Nassau (Georg Wilhelm August Heinrich Belgicus Herzog, født 14. juni 1792, Kirchheimbolanden, død 20. august 1839, Bad Kissingen) var hertug i hertugdømmet Nassau og far til blant andre Adolf, storhertug av Luxemburg og Sofie av Norge og Sverige.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og Vilhelm I av Nassau · Se mer »
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og 1905-revolusjonen · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og 1929 · Se mer »
5. januar
5.
Ny!!: Nikolaj Nikolajevitsj av Russland og 5. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Storhertug Nikolaj, Storhertug Nikolaj Nikolajevitj av Russland (1856-1929), Storhertug Nikolaj Nikolajevitsj av Russland (1856-1929), Storhertug Nikolaj Nikolajevitsj av Russland (1856–1929).
