Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Sturmbannführer

Index Sturmbannführer

Distinksjoner Sturmbannführer («Stormenhetsfører») var en paramilitær grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

20 relasjoner: Arthur Qvist, Første verdenskrig, Felix Andersen, Felix Hartmann, Frode Halle, Grader i Schutzstaffel, Grader i Sturmabteilung, Hauptsturmführer, Jørgen Bakke, Jonas Lie (1899–1945), Major, Obersturmbannführer, Orlogskaptein, Schutzstaffel, Standartenführer, Sturmabteilung, Waffen-SS, 1921, 1928, 1932.

Arthur Qvist

Arthur Qvist (født 17. februar 1896 i Oslo, død 20. september 1973 i Ullensaker) var en norsk offiser og rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.

Ny!!: Sturmbannführer og Arthur Qvist · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Sturmbannführer og Første verdenskrig · Se mer »

Felix Andersen

Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (født 16. mars 1896, død 6. desember 1972) var en norsk offiser, hirdregimentfører, frontkjemper og brannsjef i Aker under den tyske okkupasjonen.

Ny!!: Sturmbannführer og Felix Andersen · Se mer »

Felix Hartmann

Felix Hartmann (født 30. september 1893, død 8. mars 1974) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.

Ny!!: Sturmbannführer og Felix Hartmann · Se mer »

Frode Halle

Frode Halle (født 15. mars 1906, død 10. januar 1995) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.

Ny!!: Sturmbannführer og Frode Halle · Se mer »

Grader i Schutzstaffel

Gradbetegnelsene i Schutzstaffel, paramilitære eliteavdelinger som inngikk i militær- og ordensvesenet i det tredje rike (det nasjonalsosialistiske Tyskland) 1925–1945, avvek fra vanlige militære grader i landet fordi Schutzstaffel (forkortet SS) var en organisasjon tilknyttet nazistpartiet NSDAP og ikke en del av Wehrmacht (den tyske hæren).

Ny!!: Sturmbannführer og Grader i Schutzstaffel · Se mer »

Grader i Sturmabteilung

Grader i Sturmabteilung (SA) avvek fra de vanlige militære grader, fordi SA var en paramilitær organisasjon tilknyttet partiet NSDAP og ikke en del av Wehrmacht.

Ny!!: Sturmbannführer og Grader i Sturmabteilung · Se mer »

Hauptsturmführer

Distinksjoner Hauptsturmführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) fra 1934 til 1945.

Ny!!: Sturmbannführer og Hauptsturmführer · Se mer »

Jørgen Bakke

Jørgen Matheus Knutsen Bakke (født 29. juli 1894 i Bamble i Telemark, død 24. februar 1962) var en norsk offiser, skolemann og frontkjemper under andre verdenskrig.

Ny!!: Sturmbannführer og Jørgen Bakke · Se mer »

Jonas Lie (1899–1945)

Jonas Lie (1899–1945) var en norsk jurist, politiembedsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling (NS).

Ny!!: Sturmbannführer og Jonas Lie (1899–1945) · Se mer »

Major

Major (av latin «større») er en militær grad for offiserer på mellomnivå, vanligvis rett over kaptein og rett under oberstløytnant.

Ny!!: Sturmbannführer og Major · Se mer »

Obersturmbannführer

Fullt uniformert SS-Obersturmbannführer, med jernkorsets ridderkors Kragespeil for SS-Obersturmbannführer Skulderklaff for SS-Obersturmbannführer Obersturmbannführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

Ny!!: Sturmbannführer og Obersturmbannführer · Se mer »

Orlogskaptein

Distinksjon for orlogskaptein i Sjøforsvaret. Den nederlandske offiseren ''kapitein-luitenant ter zee'' André van der Kamp Orlogskaptein (oorlog er det nederlandske ord for krig) er en militær grad mellom kapteinløytnant og kommandørkaptein i Sjøforsvaret.

Ny!!: Sturmbannführer og Orlogskaptein · Se mer »

Schutzstaffel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.

Ny!!: Sturmbannführer og Schutzstaffel · Se mer »

Standartenführer

Insignier for SS-Standartenführer Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Sturmbannführer og Standartenführer · Se mer »

Sturmabteilung

Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».

Ny!!: Sturmbannführer og Sturmabteilung · Se mer »

Waffen-SS

Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Sturmbannführer og Waffen-SS · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Sturmbannführer og 1921 · Se mer »

1928

1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Sturmbannführer og 1928 · Se mer »

1932

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Sturmbannführer og 1932 · Se mer »

Omdirigeringer her:

SA-Sturmbannführer, SS-Sturmbannführer.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »