Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Campania, Censor, Colosseum, Det flaviske dynasti, Dio Cassius, Domitian, Forum Romanum, Jøder, Jerusalem, Josefus, Judea, Judea (romersk provins), Liste over romerske keisere, Nero, Pompeii, Pretorianergarden, Roma, Romerriket, Romersk konsul, Selotere, Sveton, Titusbuen, Tribun, Vespasian, Vesuv, 13. september, 24. juni, 30. desember, 39, 79, 81.
Campania
Napoli med utsikt mot Vesuv Campania er en region i det sydlige Italia.
Ny!!: Titus og Campania · Se mer »
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Titus og Censor · Se mer »
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Ny!!: Titus og Colosseum · Se mer »
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Ny!!: Titus og Det flaviske dynasti · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Titus og Dio Cassius · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Titus og Domitian · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Titus og Forum Romanum · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Titus og Jøder · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Titus og Jerusalem · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Titus og Josefus · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Titus og Judea · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Titus og Judea (romersk provins) · Se mer »
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Ny!!: Titus og Liste over romerske keisere · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Titus og Nero · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Titus og Pompeii · Se mer »
Pretorianergarden
Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.
Ny!!: Titus og Pretorianergarden · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Titus og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Titus og Romerriket · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Titus og Romersk konsul · Se mer »
Selotere
Simon seloten av Hermann Schievelbein ved taket av Helsingfors domkirke. Seloter (fra gresk: ζηλωτής, zelotes; hebraisk:, kanai) var en politisk bevegelse på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Titus og Selotere · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Titus og Sveton · Se mer »
Titusbuen
Titusbuen Titusbuen (italiensk: Arco di Tito) er en romersk triumfbue som ligger på Via Sacra på Forum Romanum i Roma.
Ny!!: Titus og Titusbuen · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Titus og Tribun · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Titus og Vespasian · Se mer »
Vesuv
I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.
Ny!!: Titus og Vesuv · Se mer »
13. september
13.
Ny!!: Titus og 13. september · Se mer »
24. juni
24.
Ny!!: Titus og 24. juni · Se mer »
30. desember
30.
Ny!!: Titus og 30. desember · Se mer »
39
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Titus og 39 · Se mer »
79
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Titus og 79 · Se mer »
81
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Titus og 81 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Keiser Titus, Keiser Titus (død 13. september 81), Keiser Titus (født 30. desember 39), Titus (romersk keiser), Titus Flavius Vespasianus.
