Raskere tilgang enn browser!
14 relasjoner: Akkad, Akkadisk, Amoritter, Elam, Eshnunna, Guteere, Iran, Isin, Larsa, Mesopotamia, Sumer, Sumerisk, Ur (Mesopotamia), Ur-Nammu.
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Akkadisk · Se mer »
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Amoritter · Se mer »
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Elam · Se mer »
Eshnunna
Babylonia på tiden til Hammurabi, ca 1792-1750 f.Kr. Eshnunna var en sumerisk oldtidsby i Mesopotamia som lå i dalen til Diyalaelven, i dagens Irak.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Eshnunna · Se mer »
Guteere
Umma... bygget ''E.GIDRU'' Septer tempelet ved Umma, gravla hans fundamentavsetning og regulerte ordrene. På den tiden var Siium konge av Gutum eller Kutum.» (Louvre) Guteere (også kalt gutiere eller guti) var et nomadisk folk fra Zagrosfjellene (på grensen av dagens Iran og Irak) i oldtiden.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Guteere · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Iran · Se mer »
Isin
Isin og andre betydelig bystater i Hammurabis Babylonia Isin var en oldtidsby i nedre Mesopotamia, rundt 32 km sør for Nippur på stedet for dagens Ishan al-Bahriyat i Iraks provins Al-Qadisiyya.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Isin · Se mer »
Larsa
Mesopotamia under tiden til Hammurabi «Tilbederen fra Larsa», statuett dedikert til guden Amurru for Hammurabi's liv, tidlig 2. årtusen f.Kr., Louvre Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Larsa · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Mesopotamia · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Sumerisk · Se mer »
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
Ur-Nammu
Ur-Nammu (eller Ur-Namma, Ur-Engur, Ur-Gur; sumerisk: 𒌨𒀭𒇉, ca. 2047-2030 f.Kr. kort kronologi) var grunnlegger av det tredje dynasti i bystaten Ur i sørlige Mesopotamia etter flere tiår med akkadisk og gutiarisk styre.
Ny!!: Tredje Ur-dynasti og Ur-Nammu · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det tredje dynasti i Ur, Tredje Ur-dynastiet, Tredje dynasti i Ur, Ur III-perioden, Ur III-riket, Ur III-staten, Ur-III, Ur-III-dynastiet, Ur-III-tiden, Urs tredje dynasti.
