Innholdsfortegnelse
148 relasjoner: Andre verdenskrig, Auswärtiges Amt, Økonomi, Øst-Europa, Øst-Tyskland, Østerrike, Élysée-avtalen, Belgia, Berlin, Berlinmuren, Bil, Blandingsøkonomi, Bonn, Bulgaria, Christlich Demokratische Union, Claims Conference, De allierte (andre verdenskrig), De tidligere tyske østområder, Demografi, Den allierte okkupasjonen av Østerrike, Den allierte okkupasjonen av Tyskland, Den amerikanske okkupasjonssonen, Den britiske okkupasjonssonen, Den franske okkupasjonssonen, Den kalde krigen, Den røde armé, Den sovjetiske okkupasjonssonen, Den vesteuropeiske union, Det europeiske kull- og stålfellesskap, Det parlamentariske råd, Erich Honecker, Etnisk rensing, Ettpartistat, Europa, Folkeavstemning, Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949, Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig, Frankfurtdokumentene, Frankrike, Generalsekretær, Glasnost, Grundgesetz, Hallsteindoktrinen, Hovedstad, Israel, Italia, Jaltakonferansen, Jernteppet, Josef Stalin, Jugoslavia, ... Utvid indeks (98 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Andre verdenskrig
Auswärtiges Amt
Utenriksministeriet, fasade mot kanalen Spree og Jungfernbrücke Auswärtiges Amt (AA) er Tysklands utenriksdepartement, og har ansvar både for Tysklands utenrikspolitikk og landets forhold til Den europeiske union.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Auswärtiges Amt
Økonomi
Penger blir ofte sett på som fokuset for økonomifaget og brukes derfor ofte som et symbol, mens økonomer i virkeligheten bruker penger som verdimål som representerer de psykologiske og fysiske fenomenene som faget egentlig studerer. Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Økonomi
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Øst-Europa
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Øst-Tyskland
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Østerrike
Élysée-avtalen
Undertegningen av Elyséeavtalen i 1963. Minnesmerke utenfor Adenauer-stiftelsen i Berlin. Élysée-avtalen er en samarbeidsavtale mellom Tyskland og Frankrike.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Élysée-avtalen
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Belgia
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Berlin
Berlinmuren
Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Berlinmuren
Bil
Volkswagen Golf, et eksempel på de mest solgte biler. En bil er en motorvogn som kjører på minst to, oftest fire, hjul og er beregnet til å kjøres på vei, ikke på skinner, og frakter passasjerer eller gods.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Bil
Blandingsøkonomi
Blandingsøkonomi er en økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomisk) og statseid (planøkonomisk) industri.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Blandingsøkonomi
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Bonn
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Bulgaria
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union Deutschlands («Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Christlich Demokratische Union
Claims Conference
Claims Conference eller Conference on Jewish Material Claims Against Germany ble etablert i 1951 i New York, for å forhandle med Tyskland om økonomisk kompensasjon for jødeforfølgelsene.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Claims Conference
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og De allierte (andre verdenskrig)
De tidligere tyske østområder
Tyske territoriale tap 1919–1945 De tidligere tyske østområder (tysk: Ehemalige deutsche Ostgebiete) er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse, og som ble mistet etter første og andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og De tidligere tyske østområder
Demografi
Tett befolket område i Shanghai Demografi (gresk δημογραφία, sammensatt av δήμος, démos.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Demografi
Den allierte okkupasjonen av Østerrike
Den allierte okkupasjonen av Østerrike varte fra 1945 til 1955.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den allierte okkupasjonen av Østerrike
Den allierte okkupasjonen av Tyskland
Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den allierte okkupasjonen av Tyskland
Den amerikanske okkupasjonssonen
Den amerikanske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den amerikanske okkupasjonssonen (tysk: Amerikanische Besatzungszone), også kalt sørøstsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den amerikanske okkupasjonssonen
Den britiske okkupasjonssonen
Den britiske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den britiske okkupasjonssone (tysk: Britische Besatzungszone), også kalt nordvestsonen, var en av tre opprinnelige, senere fire okkupasjonssoner i Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den britiske okkupasjonssonen
Den franske okkupasjonssonen
Den franske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den franske okkupasjonssonen (tysk: Französische Besatzungszone), også kalt vestsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland, opprettet ved Berlin-erklæringen i juni 1945.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den franske okkupasjonssonen
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den kalde krigen
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den røde armé
Den sovjetiske okkupasjonssonen
DDR. Den sovjetiske okkupasjonssonen (tysk: Sowjetische Besatzungszone, SBZ eller Ostzone) var en av fire allierte okkupasjonssoner i Tyskland etter 1945.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den sovjetiske okkupasjonssonen
Den vesteuropeiske union
Den vesteuropeiske union (VEU; engelsk: Western European Union; WEU) var en forsvars- og sikkerhetsorganisasjon som besto mellom 1954 og 2011.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Den vesteuropeiske union
Det europeiske kull- og stålfellesskap
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) eller Kull- og stålunionen, ble inngått ved en avtale undertegnet i 1951 av Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland, og trådte i kraft i 1952.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Det europeiske kull- og stålfellesskap
Det parlamentariske råd
Parlamentarisk råd på jubileumsfrimerke fra 1998 Åpningsmøtet til Parlamentarisk råd fant sted i Koenigmuseet i Bonn Konrad Adenauer var president i Det parlamentariske råd Det parlamentariske råd (tysk: Parlamentarischer Rat) var et politisk organ etablert i 1948 av de elleve ministerpresidentene i Vest-Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Det parlamentariske råd
Erich Honecker
Erich Honecker (født 25. august 1912 i Neunkirchen, død 29. mai 1994 i Santiago de Chile) var en kommunistisk politiker fra DDR (Øst-Tyskland).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Erich Honecker
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Se Tysklands historie (1945–1990) og Etnisk rensing
Ettpartistat
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Ettpartistat
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Europa
Folkeavstemning
En folkeavstemning, eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Folkeavstemning
Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949
Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949 ble avholdt 14.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
Sudetendeutsche Stiftung Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936. Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning Bundesarchiv, Bild 146-1985-021-09 Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig fant sted i sluttfasen av, og etter, andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
Frankfurtdokumentene
Karl Arnold, Nordrhein-Westfalen; Hinrich Wilhelm Kopf, Niedersachsen; Peter Altmeier, (Rheinland-Pfalz);Reinhold Maier, Württemberg-Baden General Lucius D. Clay, USA var fra 1945 leder av de amerikanske styrkene og av den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland Frankfurtdokumentene var en milepæl på veien til grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Frankfurtdokumentene
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Frankrike
Generalsekretær
Generalsekretær er tittelen på den «overordnede sekretæren», det vil si den daglige lederen, i en stor organisasjon eller institusjon, for eksempel en interesseorganisasjon eller et vitenskapsakademi.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Generalsekretær
Glasnost
Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Glasnost
Grundgesetz
Grunnlovens første artikler i originaltekst på Jakob Kaiserhuset i Berlin Preamblen til den tyske forfatning. Grundgesetz (GG) er den tyske grunnloven, vedtatt av Det parlamentariske råd 8. mai og deretter kunngjort 23. mai 1949.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Grundgesetz
Hallsteindoktrinen
Konrad Adenauer i Moskva i 1955.Walter Hallstein i 1969. Hallsteindoktrinen var fra 1955 en nøkkeldoktrine i Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) utenrikspolitikk.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Hallsteindoktrinen
Hovedstad
Tokyo er hovedstad i Japan og en av verdens største byer. En hovedstad er den byen i en stat, eller en annen politisk enhet, der den politiske sentraladministrasjonen holder til.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Hovedstad
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Israel
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Italia
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Jaltakonferansen
Jernteppet
side.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Jernteppet
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Josef Stalin
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Jugoslavia
Kaliningrad
Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: Karaliaučius; tysk: Königsberg; polsk: Królewiec; russisk (siden 1946): Калининград, på folkemunne kalt Кениг – Kenig) er administrasjonssenter i Kaliningrad oblast i Russland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Kaliningrad
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Königsberg
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Kommunisme
Konrad Adenauer
Konrad Hermann Joseph Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Konrad Adenauer
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Se Tysklands historie (1945–1990) og Konservatisme
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Konstitusjon
Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig
De fire okkupasjonssonene av Tyskland i 1945: Sovjetunionen (rødt), USA (gult), Frankrike (blått) og Storbritannia (grønt). Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig, ble etter pålegg fra de allierte, hovedsakelig gitt i form av naturalerstatning.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig
Kurt Schumacher
thumb Kurt Schumacher (født 13. oktober 1895 i Culm, Vestpreussen, død 20. august 1952 i Bonn) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Kurt Schumacher
Landesparlament
Landesparlament er et samlebegrep for parlamentene til delstatene i Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Landesparlament
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Se Tysklands historie (1945–1990) og London
Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld
Den tyske delegasjonslederen Hermann Josef Abs, ved signeringen av avtalen i London 27. februar 1953. Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld (offisielt: Abkommen über deutsche Auslandsschulden, ofte kalt Londoner Schuldenabkommen) gjaldt reguleringen av tysk offentlig og privat gjeld fra mellomkrigstiden.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld
Lothar de Maizière
Hartmut Reiche / Deutsches Bundesarchiv Lothar de Maizière (født 2. mars 1940 i Nordhausen i Thüringen) er en tysk kristeligdemokratisk politiker, som var DDRs siste og eneste demokratisk utpekte statsminister og etter den tyske gjenforeningen føderal minister for særlige oppgaver i Helmut Kohls regjering.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Lothar de Maizière
Luxembourg
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Luxembourg
Luxembourgavtalen
Nahum Goldmann i Den jødiske verdenskongressen, undertegner avtalen for Claims Conference. Luxembourgavtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Luxembourgavtalen
Mark der DDR
En hundremarkseddel fra 1971 med bilde av Karl Marx En østmark Østtysk mark (tysk: Mark der DDR), vanligvis kalt Ostmark i Vest-Tyskland og kun Mark i DDR, var valutaen i DDR.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Mark der DDR
Marshallplanen
Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Marshallplanen
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Mellomkrigstiden
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Mikhail Gorbatsjov
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Moskva
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og NATO
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessene
Nürnbergprosessene var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Nürnbergprosessene
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Nederland
Oder–Neisse-linjen
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Oder–Neisse-linjen
Okkupasjonsstatuttet
Okkupasjonsstatuttet (fransk: Statut d'occupation, engelsk: Occupation statute, tysk: Besatzungsstatut) av 10. mai 1949, var ett av dokumentene som konstituerte Forbundsrepublikken Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Okkupasjonsstatuttet
Ostpolitik
ministerrådet (Willi Stoph).De nye Tysk-Polske grensene etter 1945 - Oder-Neisse-linjen. Ostpolitik (tysk for østpolitikk) var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tyskland) forsonings- og utenrikspolitikk overfor de kommunistiske nabolandene i begynnelsen av 1970-årene.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Ostpolitik
Otto Grotewohl
Otto Grotewohl (født 11. mars 1894 i Braunschweig, død 21. september 1964 i Berlin) var politiker i DDR (SPD, fra 1946 SED).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Otto Grotewohl
Parisavtalene
Tysklands kansler Konrad Adenauer, taler under debatten om Parisavtalene, i Forbundsdagen i 1954. Frimerke utgitt i 2005, ved 50-årsjubileet for Parisavtalene. Parisavtalene var et avtaleverk inngått mellom på den ene side Forbundsrepublikken Tyskland som den gang var geografisk begrenset til Vest-Tyskland, og på den annen side USA, Storbritannia og Frankrike.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Parisavtalene
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Parlament
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Perestrojka
Petersbergavtalen
Petersberg om vinteren. Petersbergavtalen (tysk: Petersberger Abkommen, offisielt: Niederschrift der Abmachungen zwischen den Alliierten Hohen Kommissaren und dem Deutschen Bundeskanzler auf dem Petersberg bei Bonn) var en avtale inngått 22.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Petersbergavtalen
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Planøkonomi
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Polen
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Pommern
Potsdamavtalen
Potsdamavtalen var en avtale mellom tre av de allierte under andre verdenskrig – Storbritannia, USA, og Sovjetunionen, angående okkupasjonen og gjenoppbyggingen av Tyskland etter andre verdenskrig, og angikk det tyske riket med dets grenser fra før 1937, samt hele Europa forøvrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Potsdamavtalen
Potsdamkonferansen
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945 Fra forhandlingsbordet Cecilienhof, slottet der forhandlingene pågikk, i dag. Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam i Tyskland fra 17.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Potsdamkonferansen
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Preussen
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Propaganda
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Reichsmark
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Romania
Royal Air Force
Logo Royal Air Force (det kongelige britiske luftforsvaret, RAF) er Storbritannias flyvåpen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Royal Air Force
Saarland
Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og har litt over en million innbyggere.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Saarland
Saarland (1947–1956)
Saarland ble etter andre verdenskrig først okkupert av amerikanske tropper, men ble allerede høsten 1945 del av den franske okkupasjonssonen.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Saarland (1947–1956)
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Schlesien
Sekslandskonferansen i London 1948
Okkupasjonssoner i Tyskland 1945 Sekslandskonferansen i London 1948 var opptakten til dannelsen av den nye tyske stat etter den andre verdenskrigen, Forbundsrepublikken Tyskland.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sekslandskonferansen i London 1948
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sentral-Europa
Sentralkomité
Sentralkomité benyttes særlig om den ledende forsamling i et kommunistisk parti.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sentralkomité
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sosialdemokrati
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sovjetunionen
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
SEDs flagg. Håndtrykk mellom Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl som ble til SEDs emblem Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED, Tysklands sosialistiske enhetsparti) var et marxist-leninistisk parti som fungerte som statsbærende parti i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1949 til 1989.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Storbritannia
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tsjekkoslovakia
Tysk mark
Tysk mark, på tysk Deutsche Mark, forkortet DM som symbol eller DEM som kode ifølge ISO-standard, var den offisielle myntenheten i Tyskland fra 1948 til den ble erstattet av euro i perioden 1999 til 2002.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tysk mark
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tyskland
Tysklands gjenforening
Saarland en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland. Tysklands gjenforening innebar at Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland med Vest-Berlin).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tysklands gjenforening
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tysklands historie (1933–1945)
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Tysklands kanslere
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Ungarn
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Se Tysklands historie (1945–1990) og USA
Utenriksminister
En utenriksminister er medlem av regjeringen og leder for Utenriksdepartementet.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Utenriksminister
Valuta
Mange valutaer har et eget symbol i tillegg til en trebokstavskode (ISO 4217). En valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Valuta
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Vest-Tyskland
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Vesten
Walter Ulbricht
Ulrich Kohls, Deutsches Bundesarchiv Walter Ernst Paul Ulbricht (født 30. juni 1893 i Leipzig, død 1. august 1973 i Groß Dölln) var fra 1949 den ledende politikeren i Den tyske demokratiske republikk til han gikk av i 1971.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Walter Ulbricht
Warszawapakten
Landene i Warszawapakten Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Warszawapakten
Wilhelm Pieck
Deutsches Bundesarchiv Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1960.
Se Tysklands historie (1945–1990) og Wilhelm Pieck
Willy Brandt
Willy Brandt (opprinnelig Herbert Ernst Karl Frahm) (født 18. desember 1913 i Lübeck, død 8. oktober 1992 i Unkel am Rhein) var en tysk politiker (SPD).
Se Tysklands historie (1945–1990) og Willy Brandt
12. mai
12.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 12. mai
13. august
13.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 13. august
16. april
16.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 16. april
17. juni
''The Death of General Warren at the Battle of Bunker's Hill, June 17, 1775.''Maleri av John Trumbull. 17.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 17. juni
18. mai
18.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 18. mai
18. mars
18.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 18. mars
18. oktober
18.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 18. oktober
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1939
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1945
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1947
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1948
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1949
1950-årene
Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1950-årene
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1957
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1960-årene
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1961
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1969
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1974
1983
1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1983
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1985
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1989
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 1990
20. mars
20.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 20. mars
23. august
23.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 23. august
24. juni
24.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 24. juni
3. oktober
3.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 3. oktober
30. mai
30.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 30. mai
7. oktober
7.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 7. oktober
8. mai
8.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 8. mai
9. november
9.
Se Tysklands historie (1945–1990) og 9. november
Også kjent som Tyskland 1945-1990, Tyskland etter 1945, Tyskland under den kalde krigen.