Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Konstitusjon

Index Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

51 relasjoner: Abdikasjon, Bård Frydenlund, Charter, Christian Frederik, Christian V av Danmark og Norge, Code civil des français, Danmark-Norge, Den europeiske union, Den franske revolusjon, Den svensk-norske krigen (1814), Eidsvoll, Enevelde, Forening, Frankrike, Frankrikes nasjonalforsamling, Frederik III av Danmark og Norge, Frederik VI av Danmark og Norge, Karl III Johan, Kielfreden, Kongeloven, Konstitusjon (midlertidig ansettelse), Konstitusjonell sedvanerett, Lov (jus), Maktfordelingsprinsippet, Menneskerettigheter, Morten Nordhagen Ottosen, Mossekonvensjonen, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Napoli, Næringsfrihet, Nederland, Nord-Italia, Norges Grunnlov, Norgeshistorie.no, Peder Griffenfeld, Politisk parti, Religionsfrihet, Riksforsamlingen, Riksrådet, Spania, Stat, Stemmerett, Store norske leksikon, Stortingsarkivet, Sverige, Valgmonarki, Vedtekt, Vedtekter i aksjeselskap, Virksomhet, ..., Westfalen. Utvid indeks (1 mer) »

Abdikasjon

Fontainebleau 4. april 1814 Abdikasjon (latin: abdicatio «å frasi», fra ab «fra» og dicare «å si») er handlingen hvor en regjerende monark gir avkall på sin verdighet.

Ny!!: Konstitusjon og Abdikasjon · Se mer »

Bård Frydenlund

Bård Frydenlund (født 11. juli 1972 på Ringerike) er direktør ved Eidsvoll 1814.

Ny!!: Konstitusjon og Bård Frydenlund · Se mer »

Charter

Magna Carta var et dokument som en uvillig konge måtte signere for gi borgerne visse friheter eller rettigheter i 1215.Charter er en engelsk betegnelse for frihetsbrev, det vil si et dokument som bevilger bestemte rettigheter til en by, universitet, land eller institusjon.

Ny!!: Konstitusjon og Charter · Se mer »

Christian Frederik

Christian Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 samme sted) var regent i to adskilte tidsperioder, først som regent av Norge og deretter konge av Danmark.

Ny!!: Konstitusjon og Christian Frederik · Se mer »

Christian V av Danmark og Norge

Christian V og Charlotte Amalie salves på Frederikborg slott 7. juni 1671. Maleri av Michael van Haven Christian V portrettert av Jacques d’Agar Christian V (født 15. april 1646 på Duborg slott i hertugdømmet Slesvig, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 1670–1699, og tilhørte huset Oldenburg.

Ny!!: Konstitusjon og Christian V av Danmark og Norge · Se mer »

Code civil des français

Første siden av «Kode Napoléon» fra 1804. Code civil des français, fransk for «franskmennenes sivile lov», gjerne kalt for Code Napoléon på fransk, det vil si Napoléons lov, er det samlede sivile lovverket for det franske samfunnet som ble etablert av Napoléon Bonaparte i 1804.

Ny!!: Konstitusjon og Code civil des français · Se mer »

Danmark-Norge

Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.

Ny!!: Konstitusjon og Danmark-Norge · Se mer »

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Ny!!: Konstitusjon og Den europeiske union · Se mer »

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Ny!!: Konstitusjon og Den franske revolusjon · Se mer »

Den svensk-norske krigen (1814)

Den svensk-norske krigen i 1814 var en kortvarig krig som ble utkjempet mellom Sverige og Norge sommeren 1814.

Ny!!: Konstitusjon og Den svensk-norske krigen (1814) · Se mer »

Eidsvoll

Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge.

Ny!!: Konstitusjon og Eidsvoll · Se mer »

Enevelde

Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.

Ny!!: Konstitusjon og Enevelde · Se mer »

Forening

Forening eller selskap er en ikke-kommersiell organisasjon, sammenslutning eller et samfunn av fagpersoner eller interesserte som har en felles interesse, sak eller et fagområde de ønsker å fremme, gjerne av en kulturell eller uegennyttig karakter.

Ny!!: Konstitusjon og Forening · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Konstitusjon og Frankrike · Se mer »

Frankrikes nasjonalforsamling

Frankrikes nasjonalforsamling (Assemblée nationale française) er underhuset i det franske parlamentet, og holder til i Palais Bourbon i Paris.

Ny!!: Konstitusjon og Frankrikes nasjonalforsamling · Se mer »

Frederik III av Danmark og Norge

Frederik III (født 18. mars 1609, død 9. februar 1670) var konge av Danmark-Norge 1648–1670 og tilhørte huset Oldenburg.

Ny!!: Konstitusjon og Frederik III av Danmark og Norge · Se mer »

Frederik VI av Danmark og Norge

Frederik VI (født 28. januar 1768, død 3. desember 1839) var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814.

Ny!!: Konstitusjon og Frederik VI av Danmark og Norge · Se mer »

Karl III Johan

Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.

Ny!!: Konstitusjon og Karl III Johan · Se mer »

Kielfreden

Kong Frederik VI førte en ''offensiv nøytralitetspolitikk'' som i 1814 endte med avståelse av Norge til den svenske krone. Allerede ved freden i Tilsit 1807 ga Tsar Aleksander russisk støtte til at Sverige underla seg Norge. Under blokadene 1807-09 og 1812-14 tok Herman Wedel Jarlsberg initiativer for å skaffe Norge korn, og kom til at bare allianse med Sverige kunne få Norge ut av en ødeleggende krig med våre viktigste handelspartnere. Etter Flåteranet i København høsten 1807 ble danskekongen drevet i enda sterkere allianse med Napoleons Frankrike. Europa i 1811, fransk maktsfære i blått. Danmarks frykt var å bli helt oppslukt av Napoleons styrker, og valgte en franskvennlig «nøytralitet» som britene ikke godtok. Karl Johans nordhær over Napoleon, og la grunnlaget for å kreve Norge. Godseier Carsten Anker var danskenes sterkeste støttespiller i Norge, og mente Norge skulle avvise Sverige for siden å gå inn igjen i forening med Danmark. Prins Christian Frederik i 1813, året hvor han ble dansk stattholder i Norge med ungdomsvennen Carsten Anker som viktig rådgiver og støttespiller. Russiske kosakker krysser Elben i 1814. I januar hadde de okkupert Jylland opp til Kolding, og bidro til at danskekongen avsto Norge for å redde sitt danske kongerike. Kielfreden inngått ved Kieltraktaten av 1814, var en fredsavtale inngått mellom svenskenes tronarving Karl Johan og den dansk-norske kongen Frederik VI i den da danske byen Kiel den 14. januar 1814.

Ny!!: Konstitusjon og Kielfreden · Se mer »

Kongeloven

Et eksemplar av kongeloven utstilt på Frederiksborg slott. Kongeloven (Lex Regia) var det dansk-norske eneveldets rettslige grunnlag, underskrevet av kong Frederik 3. 14.

Ny!!: Konstitusjon og Kongeloven · Se mer »

Konstitusjon (midlertidig ansettelse)

Konstitusjon er en form for midlertidig ansettelse eller utnevnelse i en offentlig stilling, særlig brukt om midlertidig tilsetting i et embete.

Ny!!: Konstitusjon og Konstitusjon (midlertidig ansettelse) · Se mer »

Konstitusjonell sedvanerett

Konstitusjonell sedvanerett er sedvanebaserte rettsregler som regulerer forholdene mellom de øverste statsmakter – lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Ny!!: Konstitusjon og Konstitusjonell sedvanerett · Se mer »

Lov (jus)

Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.

Ny!!: Konstitusjon og Lov (jus) · Se mer »

Maktfordelingsprinsippet

statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.

Ny!!: Konstitusjon og Maktfordelingsprinsippet · Se mer »

Menneskerettigheter

''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Ny!!: Konstitusjon og Menneskerettigheter · Se mer »

Morten Nordhagen Ottosen

Morten Nordhagen Ottosen (født 1981) er en norsk historiker og professor ved Forsvarets høgskole.

Ny!!: Konstitusjon og Morten Nordhagen Ottosen · Se mer »

Mossekonvensjonen

Johannes Bjerketvedt Østby Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 15. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kronprins Karl Johan og den norske regjering.

Ny!!: Konstitusjon og Mossekonvensjonen · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Ny!!: Konstitusjon og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.

Ny!!: Konstitusjon og Napoleonskrigene · Se mer »

Napoli

Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.

Ny!!: Konstitusjon og Napoli · Se mer »

Næringsfrihet

Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov.

Ny!!: Konstitusjon og Næringsfrihet · Se mer »

Nederland

Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.

Ny!!: Konstitusjon og Nederland · Se mer »

Nord-Italia

Nord-Italia er et kulturelt og geografisk område, uten noen egen administrativ funksjon, som blir brukt for å referere til den nordlige delen av Italia.

Ny!!: Konstitusjon og Nord-Italia · Se mer »

Norges Grunnlov

Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.

Ny!!: Konstitusjon og Norges Grunnlov · Se mer »

Norgeshistorie.no

Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.

Ny!!: Konstitusjon og Norgeshistorie.no · Se mer »

Peder Griffenfeld

Peder Griffenfeld (født i København, død i Trondhjem) (opprinnelig navn Peder Schumacher) var en dansk lensgreve og statsmann, som var rikskansler fra 1673.

Ny!!: Konstitusjon og Peder Griffenfeld · Se mer »

Politisk parti

Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene.

Ny!!: Konstitusjon og Politisk parti · Se mer »

Religionsfrihet

thumb Religions- og trosfrihet er et prinsipp som går ut på at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil og tilbe hvem eller hva de vil.

Ny!!: Konstitusjon og Religionsfrihet · Se mer »

Riksforsamlingen

Stortingssalen. Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10.

Ny!!: Konstitusjon og Riksforsamlingen · Se mer »

Riksrådet

Riksrådet eller Riksmøtet, var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten, det vil si biskopene, var representert.

Ny!!: Konstitusjon og Riksrådet · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Konstitusjon og Spania · Se mer »

Stat

En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.

Ny!!: Konstitusjon og Stat · Se mer »

Stemmerett

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.

Ny!!: Konstitusjon og Stemmerett · Se mer »

Store norske leksikon

Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.

Ny!!: Konstitusjon og Store norske leksikon · Se mer »

Stortingsarkivet

Stortingsarkivet er et arkiv med dokumenter fra Stortingets politiske, konstitusjonelle og administrative virksomhet fra 1814 og frem til nå.

Ny!!: Konstitusjon og Stortingsarkivet · Se mer »

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Konstitusjon og Sverige · Se mer »

Valgmonarki

Et valgmonarki (eller valgkongedømme) er et konstitusjonelt monarki der ny monark blir valgt ved hvert regentskifte i stedet for at embetet arves.

Ny!!: Konstitusjon og Valgmonarki · Se mer »

Vedtekt

Eksempel på vedtekter skrevet i stein. Hammurabis lover. Hammurabi levde 1792 til 1750 f.Kr. (Loven ble funnet i 1901). Johan og adelen og geistligheten i 1215. Lovgivende forsamling. Eidsvollsforsamlingen 1814, malt av: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) Englands statutter fra andre halvdel av 1900-tallet. Moderne lovutgave: Singapores statutter I Johan Herman Wessels satiriske dikt '''Smeden og Bageren''' heter det om tolking av vedtekter: ''Der var en liden By, i Byen var en smed, Som farlig var, naar han blev vred. Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faa, Jeg ingen har, det gaa Min Læser ligesaa!)'' ''Til Uhæld for dem begge to De træffes i en Kro. De drak (jeg selv i Kro vil drikke; For andet kommer jeg der ikke. Anmerk dog, Læser! dette: Jeg immer gaar paa de honnette). Som sagt, de drak, Og efter mange Skjeldsord, hidsigt Snak, Slaar Smeden Fienden paa Planeten. Saa sterkt var dette Slag, At han saa ikke Dag, Og har ei siden seet'en.. '' ''Strax i Arrest blev Smeden sat. En Feldskjær faar den Døde fat, Og om en voldsom Død Attest hensender. Den Mordere forhøres og bekjender. Hans Haab var, at han skulle hisset gaa, Og der Forladelse af sin Modstander faa. Men hør nu Løier! netop Dagen, Før Dom skal gaa i Sagen, Fremtriner fire Borgere For Dommeren; den mest veltalende Ham saa tiltalede: «Velviseste! Vi ved, paa Byens Vel De altid se; Men Byens Vel beror derpaa, At vi vor Smed igjen maa faa. Hans Død oppvekker jo dog ei den Døde? Vi aldrig faar igjen saa duelig en Mand. For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde, Om han ei hjelpes kan.» – «Betænk dog, kjere Ven! der Liv for Liv maa bødes.» «Her bor en arm udlevet Bager, Som Pokker snart desuden tager. Vi har jo to, om man den ældste tog af dem? Saa blev jo Liv for Liv betalt.» – «Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt. Jeg Sagen at opsette nødes; Thi i saa vigtig Fald man maa sig vel betænke, Gid vores Smed jeg Livet kunde skjenke! Farvel godt Folk! jeg gjør alt, hvad jeg kan.» – «Farvel velvise Mand!» – '' ''Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for sig, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager; Han sin Beslutning tager, Og saa afsiger denne Dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!) '' ''«Vel er Grovsmeden Jens For al Undskyldning læns, Og her for Retten selv bekjendte, Han Anders Pedersen til Evigheden sendte; Men da i vores By en Smed vi ikkun have, Jeg maatte være rent af Lave, Ifald jeg vilde se ham død. Men her er to, som bager Brød.» «Thi kjender jeg for Ret: Den ældste Bager skal undgjelde det, Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde, Til velfortjente Straf for sig Og ligesindede til Afsky og til Skræk.» '' ''Den Bager græd Guds jammerlig, Da man ham førte væk. MORAL Beredt til Døden altid vær! Den kommer, naar du mindst den tænker nær.'' (Johan Herman Wessels satiriske dikt ''Smeden og Bageren''. Tegninger Theodor Kittelsen fra 1890.) Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.

Ny!!: Konstitusjon og Vedtekt · Se mer »

Vedtekter i aksjeselskap

Vedtekter i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er etter norsk selskapsrett et obligatorisk sett med regler som skal inngå i et selskaps stiftelsesgrunnlag.

Ny!!: Konstitusjon og Vedtekter i aksjeselskap · Se mer »

Virksomhet

Virksomhet eller foretak er betegnelser for en juridisk person eller en organisasjon som produserer varer eller tjenester.

Ny!!: Konstitusjon og Virksomhet · Se mer »

Westfalen

tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.

Ny!!: Konstitusjon og Westfalen · Se mer »

Omdirigeringer her:

Forfatning, Grunnlov, Konstitusjonen, Statsforfatning.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »