Innholdsfortegnelse
47 relasjoner: Aksehelning, Ammoniumhydrosulfid, Antisyklon, År, Breddegrad, Cambridge University Press, Ekvator, Elektromagnetisk absorpsjon, Fjerninfrarødt, Fotometri (astronomi), Gasskjempe, Geografisk pol, Hubble-teleskopet, Hydrogensulfid, Indre varme, Jevndøgn, Jupiter, Keck-observatoriet, Konveksjon, Lengdegrad, Mark R. Showalter, Metan, Mikrobølge, Mikrometer, Neptun (planet), Neptuns mørke flekker, Nord, Okkultasjon, Orografisk heving, Retrograd og prograd bevegelse, Romsonde, Rotasjonsellipsoide, Saturn, Sør, Solverv, Sonal og meridional, Stratosfæren, Traktat, Troposfæren, Uavhengighetsdagen (USA), Uranus, Uranus’ atmosfære, Varmefluks, Vest, Virvelbevegelse, Voyager 2, YouTube.
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Se Uranus’ klima og Aksehelning
Ammoniumhydrosulfid
Ammoniumhydrosulfid er en kjemisk forbindelse med formelenSH.
Se Uranus’ klima og Ammoniumhydrosulfid
Antisyklon
En antisyklon oppstår under et høytrykksområde med synkende luft i senteret og luft som strømmer vekk fra senteret i en spiralbevegelse med klokka på den nordlige halvkule, og mot klokka på den sørlige.
Se Uranus’ klima og Antisyklon
År
Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet. Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen.
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Se Uranus’ klima og Breddegrad
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Se Uranus’ klima og Cambridge University Press
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Se Uranus’ klima og Elektromagnetisk absorpsjon
Fjerninfrarødt
Fjerninfrarødt (FIR) er et område i det infrarøde spekteret av elektromagnetisk stråling.
Se Uranus’ klima og Fjerninfrarødt
Fotometri (astronomi)
Fotometri er i astronomien en teknikk for målinger av flux, eller intensiteten til et himmellegemes elektromagnetiske stråling.
Se Uranus’ klima og Fotometri (astronomi)
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Se Uranus’ klima og Gasskjempe
Geografisk pol
En geografisk pol er ett av de to punktene – nordpolen og sydpolen – på overflaten av en roterende planet (eller andre roterende legemer) hvor rotasjonsaksen (eller bare aksen) møter overflaten til legemet.
Se Uranus’ klima og Geografisk pol
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Uranus’ klima og Hubble-teleskopet
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Se Uranus’ klima og Hydrogensulfid
Indre varme
Indre varme er varmekilden fra det indre av himmellegemer som planeter, brune dverger og stjerner forårsaket av gravitasjon, kjernefysisk fisjon og henfall av radioaktive materialer.
Se Uranus’ klima og Indre varme
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Se Uranus’ klima og Keck-observatoriet
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Se Uranus’ klima og Konveksjon
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Se Uranus’ klima og Lengdegrad
Mark R. Showalter
Mark Robert Showalter (født 5. desember 1957 i Abington i Pennsylvania) er en seniorforsker ved SETI-instituttet.
Se Uranus’ klima og Mark R. Showalter
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Mikrobølge
Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.
Se Uranus’ klima og Mikrobølge
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Se Uranus’ klima og Mikrometer
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Se Uranus’ klima og Neptun (planet)
Neptuns mørke flekker
«Den store mørke flekken», som nå er borte. På Neptun blåser det stormer som vises på bilder som mørke flekker.
Se Uranus’ klima og Neptuns mørke flekker
Nord
Kompassrose: N angir nordlig retning Nord er en av de fire himmelretningene.
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Se Uranus’ klima og Okkultasjon
Orografisk heving
Dette bølgemønsteret i skyene er dannet av øya Île Amsterdam lengst sør i Det indiske hav ved orografisk heving av luftmasser over øya. Dette skaper bølger i luften på nedstrømssiden av øya. Orografisk heving oppstår når luftmasser blir tvunget oppover av stigende terreng.
Se Uranus’ klima og Orografisk heving
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Se Uranus’ klima og Retrograd og prograd bevegelse
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Se Uranus’ klima og Rotasjonsellipsoide
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Sør
Kompassrose: S markerer sør Sør (av norrønt suð, med vokal fra komparativ syðri, «søndre»), eller syd (gjennom dansk syd fra lavtysk sǖt), er en av de fire himmelretningene.
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Sonal og meridional
Sonal og meridional er to uttrykk som brukes for å skildre retninger på en klode.
Se Uranus’ klima og Sonal og meridional
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Se Uranus’ klima og Stratosfæren
Traktat
Brest i Hviterussland. Traktat er en folkerettslig bindende avtale mellom to eller flere stater.
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Se Uranus’ klima og Troposfæren
Uavhengighetsdagen (USA)
Uavhengighetsdagen (eng: Independence Day), den 4. juli er USAs nasjonaldag.
Se Uranus’ klima og Uavhengighetsdagen (USA)
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Uranus’ atmosfære
Uranus’ atmosfære er hovedsakelig sammensatt av hydrogen og helium.
Se Uranus’ klima og Uranus’ atmosfære
Varmefluks
Varmefluks \overrightarrow\phi_q gjennom en overflate. Varmefluks, eller termisk fluks, er mengden varmeenergi overført gjennom en gitt overflate.
Se Uranus’ klima og Varmefluks
Vest
Kompassrose: V markerer vest Vest er en av de fire himmelretningene.
Virvelbevegelse
Et lavtrykksområde over Island er en fri virvel i atmosfæren som på grunn av corioliskraft på den nordlige halvkulen roterer mot klokken. Virvelbevegelse eller hvirvelbevegelse, latin vortex, er i fluidmekanikk en rotasjonsbevegelse i en fluid.
Se Uranus’ klima og Virvelbevegelse
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
YouTube
YouTube er et globalt nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp drevet av Google.