Innholdsfortegnelse
57 relasjoner: Absorpsjonskoeffisient, Atom, Bølge, Bølgelengde, Beer-Lamberts lov, Beinvev, Biologi, Brytningsindeks, Dispersjon (optikk), Drivhuseffekt, Ekstinksjon (astronomi), Elektromagnetisk stråling, Elektron, Energi, Fotoelektrisk effekt, Foton, Fotosyntese, Fraunhofer-linje, Fysikk, Gass, Grønt, Grunnstoff, Indre energi, Infrarød spektroskopi, Ionosfæren, Jordens atmosfære, Kirchhoffs strålingslov, Kjemi, Kjemisk energi, Klimatologi, Kloroplast, Komplementærfarge, Konsentrasjon (kjemi), Lys, Lysbrytning, Lyskilde, Materialvitenskap, Materie, Medisin, Meteorologi, Molekyl, Optikk, Optoelektronikk, Røntgenstråling, Refleksjon (fysikk), Solcelle, Sort, Spektroskopi, Spredning, Spredningstverrsnitt, ... Utvid indeks (7 mer) »
- Elektromagnetisk stråling
- Spektroskopi
Absorpsjonskoeffisient
Absorpsjonskoeffisienten α er en egenskap til et stoff som avgjør hvor mye energi stoffet kan absorbere.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Absorpsjonskoeffisient
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Atom
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Bølge
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Bølgelengde
Beer-Lamberts lov
løsningen slik at intensiteten av lyset jevnt blir svakere. Beer-Lamberts lov eller Beer–Lambert–Bouguer lov beskriver matematisk reduksjonen av intensiteten til lys som passerer gjennom et absorberende medium.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Beer-Lamberts lov
Beinvev
Tverrssnitt av beinvev (kompakt bein), ca 100x forstørret Beinvev er en type vev som bygger opp skjelettet.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Beinvev
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Biologi
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Brytningsindeks
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Dispersjon (optikk)
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Drivhuseffekt
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Ekstinksjon (astronomi)
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Elektromagnetisk stråling
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Elektron
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Energi
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Fotoelektrisk effekt
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Foton
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Fotosyntese
Fraunhofer-linje
Fraunhofer-linjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalaen er i ångstrøm. Fraunhofer-linjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Fraunhofer-linje
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Fysikk
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Gass
Grønt
Grønt er en farge som inngår i fargespekteret.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Grønt
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Grunnstoff
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Indre energi
Infrarød spektroskopi
Infrarød spektroskopi er en analysemetode for å identifisere og kvantifisere materie(stoff) og forbindelser.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Infrarød spektroskopi
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Ionosfæren
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Jordens atmosfære
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Kirchhoffs strålingslov
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Kjemi
Kjemisk energi
Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Kjemisk energi
Klimatologi
Klimatologi er læren om klimatiske forhold, definert som de værforholdene midlet over enn viss periode og er en gren av fagene meteorologi og naturgeografi.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Klimatologi
Kloroplast
Planteceller med synlige kloroplaster. Diagram over fotosyntesemembranen der den lysavhengige delen av fotosyntesen foregår Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og eukaryote alger.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Kloroplast
Komplementærfarge
Komplementære farger er farger som motsetter og komplementerer hverandre.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Komplementærfarge
Konsentrasjon (kjemi)
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Konsentrasjon (kjemi)
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Lys
Lysbrytning
En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Lysbrytning
Lyskilde
En lyskilde eller ei lyskjelde er et objekt som stråler ut synlig lys.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Lyskilde
Materialvitenskap
I materialvitenskap tetrahedronet er det skrevet; struktur, prosess, opptreden og egenskaper. Materialvitenskap eller materialteknologi er en fellesbetegnelse for ulike vitenskapelige og teknologiske aspekter ved materialers egenskaper og bruk.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Materialvitenskap
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Materie
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Medisin
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Meteorologi
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Molekyl
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Optikk
Optoelektronikk
Optoelektronikk, også kalt optronikk er en sammenslåing av begrepene optikk og elektronikk og er relatert til en sensor som arbeider både med fotoner og elektroner.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Optoelektronikk
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Røntgenstråling
Refleksjon (fysikk)
Animasjon av speilende lysrefleksjon. Ordet Refleksjon er avledet fra latin, og betyr rett oversatt: tilbakekastelse.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Refleksjon (fysikk)
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Solcelle
Sort
Sort eller plantesort er et juridisk begrep som beskytter en planteforedlers enerett til å produsere og selge formeringsvare som såkorn, settepoteter, morplanter og frø.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Sort
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Spektroskopi
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Spredning
Spredningstverrsnitt
Spredning av to partikler hvor ''θ '' er sprednings-vinkelen og avstanden ''b'' er støtparameteren. Spredningstverrsnitt eller virkningstverrsnitt er en størrelse som benyttes innen kjernefysikk og partikkelfysikk for å uttrykke sannsynligheten for at en vekselvirkning mellom to partikler skal inntreffe.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Spredningstverrsnitt
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Svart legeme
Termisk energi
Termisk energi er i termodynamikken et uttrykk for energien til et materiale som skyldes den kinetiske energien som det har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Termisk energi
Thomson-spredning
ladet partikkel. Thomson-spredning er en prosess hvor elektromagnetisk stråling blir spredt av en ladet partikkel.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Thomson-spredning
Transmisjonsfaktor
Transmisjonsfaktor eller transmittans er forholdet mellom den energien som slipper gjennom ei delvis absorberende eller reflekterende flate og den energien som faller inn mot flata i form av lyd, lys eller annen spesifisert stråling.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Transmisjonsfaktor
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Vakuum
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Varme
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Se Elektromagnetisk absorpsjon og Væske
Se også
Elektromagnetisk stråling
- «Kvikk»-saken
- Aberrasjon (astronomi)
- Albedo
- Bølgeleder
- Beer-Lamberts lov
- Bond-albedo
- Effektiv temperatur
- Elektromagnetisk absorpsjon
- Elektromagnetisk puls
- Elektromagnetisk stråling
- Emisjonsspekter
- Fotometri (astronomi)
- Ikke-ioniserende stråling
- Kirchhoffs strålingslov
- Larmors formel
- Opasitet
- Optikk
- Polarisering (elektromagnetisme)
- Poyntings vektor
- Radiolinje
- Svart legeme
- Svart stråling
- Synkrotronstråling
- Ultrafiolett stråling
- Varmestråling
- Wiens strålingslov
Spektroskopi
- Absorpsjonsbånd
- Astronomisk spektroskopi
- Beer-Lamberts lov
- Dielektrisk spektroskopi
- Elektromagnetisk absorpsjon
- Fosforescens
- Fotoionisering
- Fotoluminescens
- Frekvenskam
- Monokromator
- Opasitet
- Optisk tykkelse
- Optode
- Promillemåler
- Spektrallinje
- Spektrofotometri
- Spektroskopi
- Spektrumanalysator
- Spredningstverrsnitt
- Transmisjonsfaktor
- Zeeman-Doppler-metoden
- Zeeman-effekt