18 relasjoner: Andrej Gromyko, Jurij Andropov, Konstantin Tsjernenko, Kostroma oblast, Leonid Bresjnev, Moskva, Russisk, Russland, Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti, Statssjef, USA, 1982, 1983, 1984, 1985, 1990, 5. juni.
Andrej Gromyko
Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, belarusisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født, død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Andrej Gromyko · Se mer »
Jurij Andropov
Jurij Vladimirovitsj Andropov (russisk: Юрий Владимирович Андропов; født i Nagutskaja, død 9. februar 1984 i Moskva) var en sovjetisk politiker som var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) fra 12.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Jurij Andropov · Se mer »
Konstantin Tsjernenko
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Konstantin Tsjernenko · Se mer »
Kostroma oblast
Kostroma oblast (russisk: Костромска́я о́бласть, Kostromskaja oblast) er et føderasjonssubjekt i Russland (en oblast).
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Kostroma oblast · Se mer »
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Leonid Bresjnev · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Moskva · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Sovjetunionen · Se mer »
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »
Statssjef
Presidentene Luiz Inácio Lula da Silva (Brasil) og Pratibha Patil (India). Brasils president er både statsoverhode og regjeringssjef, mens Indias president stort sett har seremonielle oppgaver. Statssjef eller statsoverhode er den øverste lederen i og som offisielt legemliggjør en suveren stat.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og Statssjef · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og USA · Se mer »
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 1982 · Se mer »
1983
1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 1983 · Se mer »
1984
1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 1984 · Se mer »
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 1985 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 1990 · Se mer »
5. juni
5.
Ny!!: Vasilij Kuznetsov og 5. juni · Se mer »