Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Viking-programmet

Index Viking-programmet

Viking-programmet var et rom-program utført av den amerikanske romorganisasjonen NASA som bestod av de to romsondene «Viking 1» og «Viking 2» som hadde for hensikt å fotografere planeten Mars samt å lande på dens overflate.

Innholdsfortegnelse

  1. 38 relasjoner: Atmosfære, Bane, Banesonde, Cape Canaveral Space Force Station, Curiosity, Fotografi, Hawaii, Jord, Landingsfartøy, Mariner 9, Mars (planet), Meteoritt, NASA, Oktogon, Radioisotopgenerator, Romfart, Romsonde, Solcelle, Titan (rakett), USA, Viking 1, Viking 2, Voyagerprogrammet, 11. april, 13. november, 17. august, 19. juni, 1975, 1976, 1978, 1980, 1982, 20. august, 20. juli, 25. juli, 3. september, 7. august, 9. september.

  2. Astrobiologi
  3. Mars-sonder

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Se Viking-programmet og Atmosfære

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Se Viking-programmet og Bane

Banesonde

En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.

Se Viking-programmet og Banesonde

Cape Canaveral Space Force Station

Bumper V-2, som var det første missil som ble avyrt fra Cape Canaveral. Cape Canaveral Air Force Station er en amerikansk flystasjon på Cape Canaveral i Florida.

Se Viking-programmet og Cape Canaveral Space Force Station

Curiosity

Curiosity er en radioisotopdrevet rover og en del av NASA-oppdraget Mars Science Laboratory (MSL), hvis mål var å levere Curiosity trygt på Mars-overflaten.

Se Viking-programmet og Curiosity

Fotografi

Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.

Se Viking-programmet og Fotografi

Hawaii

Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50.

Se Viking-programmet og Hawaii

Jord

Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.

Se Viking-programmet og Jord

Landingsfartøy

Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.

Se Viking-programmet og Landingsfartøy

Mariner 9

Mariner 9 Mariner 9 var en romsonde i det amerikanske Mariner-programmet.

Se Viking-programmet og Mariner 9

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Se Viking-programmet og Mars (planet)

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Se Viking-programmet og Meteoritt

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Se Viking-programmet og NASA

Oktogon

En oktogon er en regulær mangekant eller polygon (en geometrisk figur i planet) med åtte hjørner og åtte kanter.

Se Viking-programmet og Oktogon

Radioisotopgenerator

En radioisotopgenerator (forkortes RTG etter engelsk: Radioisotope Thermoelectric Generator) er en strømkilde som omdanner varmen som frigjøres ved radioaktiv nedbrytning til elektrisk energi.

Se Viking-programmet og Radioisotopgenerator

Romfart

Romfarer under en romvandring (fotomontasje) Romfart omfatter menneskers reise i rommet, det vil si blant annet planlegging, oppskytning, opphold og drift av romfartøy, satellitter og romstasjoner.

Se Viking-programmet og Romfart

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Se Viking-programmet og Romsonde

Solcelle

En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.

Se Viking-programmet og Solcelle

Titan (rakett)

Rakettene i Titan-familien Titan er en familie med amerikanske raketter benyttet mellom 1959 og 2005.

Se Viking-programmet og Titan (rakett)

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Viking-programmet og USA

Viking 1

Modell av Viking-landeren Viking 1 var den første av to romsonder som ble sendt til Mars som en del av NASAs Viking-program.

Se Viking-programmet og Viking 1

Viking 2

Viking-banesonde Viking-lander Bilde tatt av Viking 2-landeren av marsoverflaten Viking 2 var en av de to romsondene som ble sendt til Mars som en del av NASAs Viking-program.

Se Viking-programmet og Viking 2

Voyagerprogrammet

Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.

Se Viking-programmet og Voyagerprogrammet

11. april

11.

Se Viking-programmet og 11. april

13. november

13.

Se Viking-programmet og 13. november

17. august

17.

Se Viking-programmet og 17. august

19. juni

1867: Arkebuseringen av keiser Maximilian av Mexico. Maleri av Édouard Manet. 2010: Victoria av Sverige gifter seg med Daniel Westling. 19.

Se Viking-programmet og 19. juni

1975

1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.

Se Viking-programmet og 1975

1976

1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Viking-programmet og 1976

1978

1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Viking-programmet og 1978

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Se Viking-programmet og 1980

1982

1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Viking-programmet og 1982

20. august

20.

Se Viking-programmet og 20. august

20. juli

20.

Se Viking-programmet og 20. juli

25. juli

25.

Se Viking-programmet og 25. juli

3. september

3.

Se Viking-programmet og 3. september

7. august

7.

Se Viking-programmet og 7. august

9. september

9.

Se Viking-programmet og 9. september

Se også

Astrobiologi

Mars-sonder