Innholdsfortegnelse
30 relasjoner: Aerobatikk, Aerodynamikk, Angrepsvinkel, Areal, Dyr, Fjærdrakt, Flaggermus, Flaps, Fly, Flygeøgler, Flygefisker, Fugler, Grad (vinkel), Helikopter, Kjøl, Luftfartøy, Masse, Newtons bevegelseslover, Nomenklatur (biologi), Potensiell energi, Seilbåt, Sideforhold (aerodynamikk), Slats, Termikk, Thorax, Turbulens, Vinge (insekt), Vingevirvel, Vinkel, Virveldyr.
- Aerodynamikk
Aerobatikk
Aerobatikk, også kalt «luftakrobatikk», «akroflyging», «kunstflygning» eller «snittflygning», er flyging med mer enn 60 grader helling sideveis på vingene eller stilling av flyet med flynesa opp eller ned over 30 grader.
Aerodynamikk
virvlene som oppstår over vingene på et fly. Aerodynamikk er læren om strømning i gasser.
Angrepsvinkel
Engelsk figur som viser angrepsvinkelen (alfa) mellom den røde korden og relativ vindretning. Angrepsvinkel er vinkelen mellom lufta/vannets bevegelsesretning, og retningen for planet til en vinge eller annen gjenstand med en vingeprofil.
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Dyr
* bilaterier.
Se Vinge og Dyr
Fjærdrakt
Forskjellen i fjærdrakt hos en blåtykknebb mellom, fra øverst til nederst, en hann i parringsdrakt, en hann i vanlig drakt, en hunnfugl og en slektning, indigospurven Fjærdrakt eller fjærkledning henviser både til fjærlaget/-lagene, som dekker en fugl, og mønsteret, fargen og anordningen av fjærene.
Flaggermus
* flygehunder.
Flaps
Et ANA 747 bruker full flaps under landing i Osaka. Flaps på en Cessna 172 Flaps eller vingeklaffer er bevegelige deler bakerst på innerste del av flyvinger som kan stilles nedover (småfly, mindre jetfly) og i noen tilfelle skyves bakover (typisk større jetfly).
Fly
1903: Verdens første flytur. Et fly (også kalt en flygemaskin, i flyets barndom et aeroplan) er et luftfartøy med faste vinger, som til forskjell fra for eksempel et helikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften.
Se Vinge og Fly
Flygeøgler
* Pterodactyloidea.
Flygefisker
* Cheilopogon.
Fugler
* primitive nåtidsfugler.
Grad (vinkel)
En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.
Helikopter
Bell-helikopter Et helikopter (av gresk helix, heliks, og pteron, vinge) er et motordrevet luftfartøy som er tyngre enn luft, og defineres som luftfartøy med roterende vinger benevnt rotor.
Kjøl
Seilbåt med lang kjøl under reparasjon. Kjølen på ubåten «Argonaute». Finnekjøl på en lystbåt. Kjøl er vanlig betegnelse på den nederste og sentrale delen av skroget på en båt eller et fartøy.
Luftfartøy
En Fairey Swordfish fra 1930-årene Luftfartøy er en fellesbetegnelse på konstruksjoner som kan holde seg oppe i atmosfæren ved hjelp av luftens statiske eller dynamiske oppdrift.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Vinge og Newtons bevegelseslover
Nomenklatur (biologi)
Nomenklatur betegner i biologien regelverket for bruk av et vitenskapelig navn på en art eller ei biologisk gruppe.
Se Vinge og Nomenklatur (biologi)
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Seilbåt
To seilbåter i regattaen Gotland rundt i 2012 Seilbåt er en båt som har vind som hoveddrivkraft.
Sideforhold (aerodynamikk)
Piper PA-28 Cherokee har vinger med et lavt sideforhold (AR.
Se Vinge og Sideforhold (aerodynamikk)
Slats
Posisjonen av slats og flaps på Airbus A-300 Slats (engelsk) er bevegelige deler på fremre kant av flyvinger som bedrer løft ved lave hastigheter.
Termikk
Luftens bevegelse i en termikk Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring.
Thorax
Skjematisk tegning av organene i overkroppen (thorax) hos menneske. Hos krepsdyr, som har ytre skjelett, er thorax et av tre kroppssegmenter: Hode, kropp, og bakkropp. Thorax er gresk for brystkasse, brystparti.
Turbulens
Turbulens i strømmende vann Turbulens er et samlebegrep innom først og fremst fluiddynamikk (som aerodynamikk og hydrodynamikk), for de strømningene som skjer ved forholdsvis høy hastighet, store friksjonskrefter og lav viskositet.
Vinge (insekt)
Oldenborre som åpner vingene før flukt. Biller har ett par vinger for å flyve med og ett par dekkvinger. Vingene (alae) finnes på mellom og bakbrystet, ett par på hvert segment, tilsammen har insekter dermed fire vinger.
Vingevirvel
Vingevirvel Vingevirvel fra en F-15 idet den frakobles et KC-10 Extender tankfly etter lufttanking. Vingevirvel er virvler som dannes rundt vingetippen på et luftfartøy når det av luftstrømmen rundt vingen dannes løftekraft.
Vinkel
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.
Virveldyr
* fisk.
Se også
Aerodynamikk
- Aerodynamikk
- Aerostatikk
- Bakkeeffekt
- Ballistisk koeffisient
- Biot-Savarts lov
- Dragsug
- Fluiddynamikk
- Flyging
- Havvirvel
- Hypersonisk
- Jetmotor
- Kármánsk virvelgate
- Kjøkkenventilator
- Klarluftsturbulens
- Klikktabell
- Løft
- Laminær strømning
- Lydens hastighet
- Mach
- Navier-Stokes-ligningene
- Nedoverkraft
- Overlydshastighet
- Reynoldstall
- Standard trykk og temperatur
- Statisk trykk
- Transsonisk fart
- Turbulens
- Tverrsnittbelastning
- Vindkraftverk
- Vindskjær
- Vindtunnel
- Vinge
- Virvelbevegelse
- Viskositet
Også kjent som Coandaeffekten, Veng.