Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aftenposten, Österreichische Bundesbahnen, Bludenz, Bolzano, Første verdenskrig, Innsbruck, Jernbane, Latsch, Mals, Meran, Meter over havet, Naturns, Nord-Italia, Normalspor, Pentagram, Reschenpasset, Schlanders, Schluderns, Schnals, Svingskive, Syd-Tirol, Togavsporingen i Meran 2010, Vinschgau, 1918, 1990, 1999, 2005.
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Vinschgaubanen og Aftenposten · Se mer »
Österreichische Bundesbahnen
Österreichische Bundesbahnen er det statlige jernbaneselskapet i Østerrike.
Ny!!: Vinschgaubanen og Österreichische Bundesbahnen · Se mer »
Bludenz
Bludenz er en by i delstaten Vorarlberg i Østerrike.
Ny!!: Vinschgaubanen og Bludenz · Se mer »
Bolzano
Bolzano (italiensk) eller Bozen (tysk; ladinsk Bulsan) er en by i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i Italia.
Ny!!: Vinschgaubanen og Bolzano · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Vinschgaubanen og Første verdenskrig · Se mer »
Innsbruck
Innsbruck er Tirols største by og delstatens hovedstad.
Ny!!: Vinschgaubanen og Innsbruck · Se mer »
Jernbane
Tog på vei over en viadukt i Salta i Argentina. Jernbane er er en skinnelagt bane for tog, og utgjør en infrastruktur av avgjørende betydning for samfunnet, selve jernbanedriften.
Ny!!: Vinschgaubanen og Jernbane · Se mer »
Latsch
Latsch er en italiensk kommune som ligger i regionen Syd-Tirol.
Ny!!: Vinschgaubanen og Latsch · Se mer »
Mals
Gaudenz Blaas Kuebi / Armin Kübelbeck Mals (italiensk Malles Venosta) er en landsby og kommune i den sydtirolske dalen Vinschgau i Nord-Italia.
Ny!!: Vinschgaubanen og Mals · Se mer »
Meran
Meran (tysk) eller Merano (italiensk) er Syd-Tirols nest største by og ligger ved elven Etsch (italiensk Adige) der Vinschgau, Passeier- og Etschdalen møtes.
Ny!!: Vinschgaubanen og Meran · Se mer »
Meter over havet
Skilt på italiensk jernbanestasjon som viser stedets beliggenhet meter over havet Meter over havet (forkortes moh.) er en betegnelse som tradisjonelt brukes for å angi et punkts høyde over havnivået, dvs.
Ny!!: Vinschgaubanen og Meter over havet · Se mer »
Naturns
Naturns St. Prokulus Naturns (italiensk Naturno) er en kommune med innbyggere i provinsen Syd-Tirol i Italia, 70 km nord for Trento, 40 km nordvest for Bolzano og ca.
Ny!!: Vinschgaubanen og Naturns · Se mer »
Nord-Italia
Nord-Italia er et kulturelt og geografisk område, uten noen egen administrativ funksjon, som blir brukt for å referere til den nordlige delen av Italia.
Ny!!: Vinschgaubanen og Nord-Italia · Se mer »
Normalspor
Kartskisse over ulike sporbredder for jernbanenettene i verden, normalspor er lysblått. Normalspor definerer en avstand mellom de to skinnestrengene på et jernbanespor, T-banespor eller trikkespor på 1435 mm tilsvarende 4 fot 8 1/2 tommer.
Ny!!: Vinschgaubanen og Normalspor · Se mer »
Pentagram
stjernefigur som tegnes i én, kryssende strek Pentagram eller pentakel, på norsk også kalt marekors, maremerke, tussemerke, drudefot og annet, er et grafisk symbol formet som en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek.
Ny!!: Vinschgaubanen og Pentagram · Se mer »
Reschenpasset
Reschenpasset (også Resiapasset) er et pass (1507 moh) i Alpene som er høyeste punkt på hovedveien mellom Meran og Innsbruck.
Ny!!: Vinschgaubanen og Reschenpasset · Se mer »
Schlanders
Schlanders (italiensk Silandro) er hovedtettstedet i Vinschgau i Syd-Tirol.
Ny!!: Vinschgaubanen og Schlanders · Se mer »
Schluderns
Schluderns (italiensk Sluderno) er en landsby og kommune i den sydtirolske dalen Vinschgau (Nord-Italia).
Ny!!: Vinschgaubanen og Schluderns · Se mer »
Schnals
Schnals (uttales «sjnals»; italiensk Senales) er en italiensk kommune i Ötztal-Alpene i Syd-Tirol.
Ny!!: Vinschgaubanen og Schnals · Se mer »
Svingskive
Train de l'Ardéche, Frankrike Hokksund stasjon Svingskive er en innretning på jernbanen som kan brukes både til å danne sporforbindelser og til å vende (endre kjøreretningen på) lokomotiver, sneryddingsmaskiner (og enkeltvogner).
Ny!!: Vinschgaubanen og Svingskive · Se mer »
Syd-Tirol
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.
Ny!!: Vinschgaubanen og Syd-Tirol · Se mer »
Togavsporingen i Meran 2010
Togavsporingen i Meran 2010 fant sted da et tog på vei mellom Latsch og Kastellbell i Syd-Tirol sporet av grunnet et jordskred.
Ny!!: Vinschgaubanen og Togavsporingen i Meran 2010 · Se mer »
Vinschgau
Königspitze (3857 moh.) og Ortler (3905 moh.) Vinschgau (eldre Vintschgau, uttales «fintsj-gao», italiensk Val Venosta) er et alpelandskap og et distrikt i den vestligste delen av Syd-Tirol.
Ny!!: Vinschgaubanen og Vinschgau · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Vinschgaubanen og 1918 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Vinschgaubanen og 1990 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Vinschgaubanen og 1999 · Se mer »
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Vinschgaubanen og 2005 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ferrovia della Val Venosta, Jernbanelinjen Malles–Merano, Jernbanelinjen Mals–Meran, Jernbanelinjen Merano–Malles, Jernbanelinjen Meran–Mals, Vinschgau-banen, Vinschgaubahn, Vinschger Bahn, Vinschgerbahn.
