Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Vitenskapsåret 1755

Index Vitenskapsåret 1755

Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.

31 relasjoner: Benjamin Franklin, Copleymedaljen, Filosofi, Geolog, Homøopati, Honoré Flaugergues, Immanuel Kant, James Parkinson, Johann Georg Gmelin, John Huxham, Joseph Black, Karbondioksid, Karl III av Spania, Kirkestaten, Leonhard Euler, Madrid, Magnesium, Nebularhypotesen, Odometer, Poet, Prest, Ruder Josip Bosković, Samuel Hahnemann, Stanisław Staszic, Vitenskap, Vitenskapsåret 1709, Vitenskapsåret 1824, Vitenskapsåret 1826, Vitenskapsåret 1830, Vitenskapsåret 1843, 1755.

Benjamin Franklin

Benjamin Franklin (født i Boston i Massachusetts Bay, død 17. april 1790 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Benjamin Franklin · Se mer »

Copleymedaljen

Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Copleymedaljen · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Filosofi · Se mer »

Geolog

jura ved Makhtesh Gadol i Israel. Geolog er en naturviter som studerer geologien hos en terrestrisk planet.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Geolog · Se mer »

Homøopati

Homøopati eller homeopati (dannet av gresk hómoios ὅμοιος, «lignende», og páthos πάθος, «sykdom»; «lignende helbreder lignende») er en pseudovitenskapelig alternativ behandlingsmetode utviklet av den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755–1843).

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Homøopati · Se mer »

Honoré Flaugergues

Honoré Flaugergues (16. mai 1755 i Viviers i Ardèche i Frankrike, død 26. november 1835 eller 20. november 1830) var en fransk astronom.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Honoré Flaugergues · Se mer »

Immanuel Kant

Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Immanuel Kant · Se mer »

James Parkinson

James Parkinson (født 11. april 1755 i London, død 21. desember 1824 samme sted) var en britisk lege, geolog, paleontolog og politisk aktivist.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og James Parkinson · Se mer »

Johann Georg Gmelin

Johann Georg Gmelin (født 10. august 1709, død 20. mai 1755) var en tysk naturvitenskapsmann, botaniker og geograf.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Johann Georg Gmelin · Se mer »

John Huxham

John Huxham (født 1692 i Devon, død 10. august 1768) var en britisk lege og kirurg.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og John Huxham · Se mer »

Joseph Black

Joseph Black (født 16. april 1728 i Bordeaux, død 6. desember 1799 i Edinburgh) var en britisk lege og kjemiker.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Joseph Black · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Karbondioksid · Se mer »

Karl III av Spania

Karl III av Spania (født 20. januar 1716, død 14. desember 1788) var konge av Spania 1759–1788 (som Carlos III de Borbon), konge av De to Sicilier 1735–1759, og hertug av Parma 1732–1735 (som Carlo I).

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Karl III av Spania · Se mer »

Kirkestaten

Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Kirkestaten · Se mer »

Leonhard Euler

type.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Leonhard Euler · Se mer »

Madrid

Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Madrid · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Magnesium · Se mer »

Nebularhypotesen

Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Nebularhypotesen · Se mer »

Odometer

Et speedometer med odometer som viser 131 517 og trippteller som viser 653,6. Et odometer, også kalt en kilometerteller, er et måleinstrument for å måle kjørt distanse for et kjøretøy.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Odometer · Se mer »

Poet

Orfeus, en poet fra gresk mytologi En poet er en person som skriver poesi.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Poet · Se mer »

Prest

En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Prest · Se mer »

Ruder Josip Bosković

Ruđer Josip Bošković (født 18. mai 1711 i Ragusa i Republikken Ragusa på Dalmatiakysten, død 12. februar 1787 i Milano) var en kroatisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Ruder Josip Bosković · Se mer »

Samuel Hahnemann

Samuel Friedrich Christian Hahnemann (født 10. april 1755 i Meißen, Sachsen, død 2. juli 1843 i Paris) var en tysk lege og farmasøyt.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Samuel Hahnemann · Se mer »

Stanisław Staszic

Stanisław Wawrzyniec Staszic (født 6. november 1755 i Piła, død 20. januar 1826 i Warszawa) var en polsk prest, filosof, statsmann, geolog, vitenskapsmann, poet, forfatter og leder for den polske opplysningen, berømt for sitt arbeid i Den fireårige Sejmen (1788–1792) og dennes konstitusjon (3. mai 1791).

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Stanisław Staszic · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskap · Se mer »

Vitenskapsåret 1709

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskapsåret 1709 · Se mer »

Vitenskapsåret 1824

William Sturgeons elektromagnet med 16 viklinger av bar koppertråd på en lakkert jernstang.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskapsåret 1824 · Se mer »

Vitenskapsåret 1826

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskapsåret 1826 · Se mer »

Vitenskapsåret 1830

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskapsåret 1830 · Se mer »

Vitenskapsåret 1843

Vitenskapsåret 1843 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1843.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og Vitenskapsåret 1843 · Se mer »

1755

1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Vitenskapsåret 1755 og 1755 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »