Innholdsfortegnelse
23 relasjoner: Adam Sedgwick, Alexander Agassiz, Émile Léonard Mathieu, Copleymedaljen, Geologi, Giovanni Schiaparelli, Kambrium, Roderick Murchison, Silur, Simon Newcomb, Vitenskap, Vitenskapsåret 1763, Vitenskapsåret 1776, Vitenskapsåret 1910, Wollastonmedaljen, Zoologi, 12. mars, 14. mars, 14. september, 15. mai, 17. desember, 18. august, 24. mars.
- Vitenskap i 1830-årene
- Vitenskap i 1835
Adam Sedgwick
Adam Sedgwick, 1867 Adam Sedgwick (født 22. mars 1785 i Dent i Yorkshire i England, død 27. januar 1873 i Cambridge) var en av grunnleggerne av den moderne geologi.
Se Vitenskapsåret 1835 og Adam Sedgwick
Alexander Agassiz
Alexander Emmanuel Rodolphe Agassiz (født 17. desember 1835 i Neuchâtel, død 28. mars 1910 ombord på et dampskip på hjemreise fra Middelhavet) var en sveitsiskamerikansk zoolog; sønn av Louis Agassiz.
Se Vitenskapsåret 1835 og Alexander Agassiz
Émile Léonard Mathieu
Émile Léonard Mathieu (født 15. mai 1835 i Metz, død 19. oktober 1890 i Nancy) var en fransk matematiker, kjent for arbeid innen gruppeteori og matematisk fysikk.
Se Vitenskapsåret 1835 og Émile Léonard Mathieu
Copleymedaljen
Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.
Se Vitenskapsåret 1835 og Copleymedaljen
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid.
Se Vitenskapsåret 1835 og Geologi
Giovanni Schiaparelli
Giovanni Virginio Schiaparelli (født 14. mars 1835 i Savigliano ved Cuneo, død 4. juli 1910 i Milano) var en italiensk astronom.
Se Vitenskapsåret 1835 og Giovanni Schiaparelli
Kambrium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina.
Se Vitenskapsåret 1835 og Kambrium
Roderick Murchison
Roderick Impey Murchison (født 19. februar 1792 i Tarradale House i Muir of Ord i nåværende Highland i Skottland, død 22. oktober 1871 i London) var en britisk geolog.
Se Vitenskapsåret 1835 og Roderick Murchison
Silur
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden.
Se Vitenskapsåret 1835 og Silur
Simon Newcomb
Simon Newcomb (12. mars 1835 - 11. juli 1909) var en kanadisk-amerikansk astronom, anvendt matematiker og autodidaktisk polymat.
Se Vitenskapsåret 1835 og Simon Newcomb
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Se Vitenskapsåret 1835 og Vitenskap
Vitenskapsåret 1763
Vitenskapsåret 1763 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1763.
Se Vitenskapsåret 1835 og Vitenskapsåret 1763
Vitenskapsåret 1776
Vitenskapsåret 1776 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1776.
Se Vitenskapsåret 1835 og Vitenskapsåret 1776
Vitenskapsåret 1910
Vitenskapsåret 1910 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1910.
Se Vitenskapsåret 1835 og Vitenskapsåret 1910
Wollastonmedaljen
Wollastonmedaljen Wollastonmedaljen er en vitenskapelig pris innen geologi som tildeles av Geological Society of London.
Se Vitenskapsåret 1835 og Wollastonmedaljen
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Se Vitenskapsåret 1835 og Zoologi
12. mars
12.
Se Vitenskapsåret 1835 og 12. mars
14. mars
14.
Se Vitenskapsåret 1835 og 14. mars
14. september
14.
Se Vitenskapsåret 1835 og 14. september
15. mai
15.
Se Vitenskapsåret 1835 og 15. mai
17. desember
17.
Se Vitenskapsåret 1835 og 17. desember
18. august
18.
Se Vitenskapsåret 1835 og 18. august
24. mars
24.
Se Vitenskapsåret 1835 og 24. mars
Se også
Vitenskap i 1830-årene
- «La Recherche»-ekspedisjonen
- Arkeologiåret 1830
- Arkeologiåret 1831
- Arkeologiåret 1832
- Arkeologiåret 1833
- Arkeologiåret 1834
- Arkeologiåret 1835
- Arkeologiåret 1836
- Arkeologiåret 1837
- Arkeologiåret 1838
- Arkeologiåret 1839
- Quadrantidene
- The Voyage of H. M. S. Beagle
- Vitenskapsåret 1830
- Vitenskapsåret 1831
- Vitenskapsåret 1832
- Vitenskapsåret 1833
- Vitenskapsåret 1834
- Vitenskapsåret 1835
- Vitenskapsåret 1836
- Vitenskapsåret 1837
- Vitenskapsåret 1838
- Vitenskapsåret 1839
Vitenskap i 1835
- Arkeologiåret 1835
- Celledeling
- Mitose
- Vitenskapsåret 1835