Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Vitenskapsåret 1902

Index Vitenskapsåret 1902

Vitenskapsåret 1902 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1902.

Innholdsfortegnelse

  1. 56 relasjoner: André Patry, Astronom, Biologi, Brownsk bevegelse, Copleymedaljen, Darwinmedaljen, De Morgan-medaljen, Fotoelektrisk effekt, Francis Galton, Frankrike, Frekvens, Fysiker, Fysikk, Hendrik Antoon Lorentz, Hermann Emil Fischer, Jesuittordenen, Joseph Lister, Joseph Maria Pernter, Jul, Juleorkanen 1902, Kina, Kjemi, Luftfart, Lyellmedaljen, Meteorologi, Molekyl, Nobelprisen, Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Nobelprisen i kjemi, Patolog, Paul Dirac, Philipp von Lenard, Pierre Marie Heude, Pieter Zeeman, Richard von Krafft-Ebing, Ronald Ross, Rubin, Rudolf Virchow, Sexologi, Skåne, Sverige, Theodor Svedberg, Vitenskap, Vitenskapsåret 1821, Vitenskapsåret 1836, Vitenskapsåret 1960, Walter Houser Brattain, Wollastonmedaljen, 10. februar, ... Utvid indeks (6 mer) »

  2. Vitenskap i 1900-årene
  3. Vitenskap i 1902

André Patry

André Patry (født 22. november 1902, død 20. juni 1960) var en fransk astronom.

Se Vitenskapsåret 1902 og André Patry

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Se Vitenskapsåret 1902 og Astronom

Biologi

Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.

Se Vitenskapsåret 1902 og Biologi

Brownsk bevegelse

Simulering av Brownsk bevegelse av en stor partikkel (støv) som kolliderer med et stort antall mindre partikler (gassmolekyler) som beveger seg med forskjellig hastighet i forskjellige retninger Brownske bevegelser (eller «virrevandring») er uregelmessige bevegelser av partikler i en væske eller gass og ble først observert av botanikeren Robert Brown.

Se Vitenskapsåret 1902 og Brownsk bevegelse

Copleymedaljen

Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.

Se Vitenskapsåret 1902 og Copleymedaljen

Darwinmedaljen

Charles Darwin, som medaljen er oppkalt etter. Darwinmedaljen er en sølvmedalje som deles ut av Royal Society hvert annet år.

Se Vitenskapsåret 1902 og Darwinmedaljen

De Morgan-medaljen

De Morgan-medaljen er en pris for overordentlige bidrag til matematikken og er London Mathematical Societys fremste pris.

Se Vitenskapsåret 1902 og De Morgan-medaljen

Fotoelektrisk effekt

Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.

Se Vitenskapsåret 1902 og Fotoelektrisk effekt

Francis Galton

Francis Galton (født 16. februar 1822 i Birmingham, Storbritannia, død 17. januar 1911) var en britisk antropolog, utforsker, oppfinner, statistiker og en pioner i eugenikk (en sosial filosofi som forfekter endringer i den menneskelig arv via sosial innblanding), psykolog og forsker i den menneskelige bevissthet, og grunnlegger av den vitenskap som måler mentale funksjoner; psykometri.

Se Vitenskapsåret 1902 og Francis Galton

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Vitenskapsåret 1902 og Frankrike

Frekvens

Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.

Se Vitenskapsåret 1902 og Frekvens

Fysiker

Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.

Se Vitenskapsåret 1902 og Fysiker

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Vitenskapsåret 1902 og Fysikk

Hendrik Antoon Lorentz

Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.

Se Vitenskapsåret 1902 og Hendrik Antoon Lorentz

Hermann Emil Fischer

Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner.

Se Vitenskapsåret 1902 og Hermann Emil Fischer

Jesuittordenen

Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.

Se Vitenskapsåret 1902 og Jesuittordenen

Joseph Lister

Joseph Lister (født 5. april 1827 i Upton House i Newham i Essex, død 10. februar 1912 i Walmer i Kent) var en britisk kirurg som ble en pioner innen antiseptisk kirurgi.

Se Vitenskapsåret 1902 og Joseph Lister

Joseph Maria Pernter

Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. desember 1908 i Arco i Italia) var en østerriksk jesuitt og historisk viktig meteorolog.

Se Vitenskapsåret 1902 og Joseph Maria Pernter

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Se Vitenskapsåret 1902 og Jul

Juleorkanen 1902

Juleorkanen 1902 rammet Skåne og Sveriges vestkyst.

Se Vitenskapsåret 1902 og Juleorkanen 1902

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Vitenskapsåret 1902 og Kina

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Se Vitenskapsåret 1902 og Kjemi

Luftfart

thumb Luftfart er trafikk med luftfartøyer, maskiner konstruert av mennesker for flyvninger i atmosfæren.

Se Vitenskapsåret 1902 og Luftfart

Lyellmedaljen

Charles Lyell Lyellmedaljen, Lyell Medal, er en vitenskapelig medalje som har blitt utdelt årlig siden 1876 av Geological Society of London for framstående innsats innen geologien.

Se Vitenskapsåret 1902 og Lyellmedaljen

Meteorologi

Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.

Se Vitenskapsåret 1902 og Meteorologi

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Se Vitenskapsåret 1902 og Molekyl

Nobelprisen

Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.

Se Vitenskapsåret 1902 og Nobelprisen

Nobelprisen i fysikk

Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.

Se Vitenskapsåret 1902 og Nobelprisen i fysikk

Nobelprisen i fysiologi eller medisin

Nobelprisen i fysiologi eller medisin er en av de fem nobelprisene.

Se Vitenskapsåret 1902 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin

Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.

Se Vitenskapsåret 1902 og Nobelprisen i kjemi

Patolog

Patologer i arbeid. En patolog er en lege som har spesialutdannet seg videre (5 år) innen det medisinske faget patologi (fag som gir medisinen vitenskapelig bakgrunn).

Se Vitenskapsåret 1902 og Patolog

Paul Dirac

Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.

Se Vitenskapsåret 1902 og Paul Dirac

Philipp von Lenard

Philipp Eduard Anton von Lenard (født 7. juni 1862 i Pressburg (Bratislava) i Kongedømmet Ungarn, død 20. mai 1947 i Messelhausen i Tyskland) var en tysk fysiker, som leverte fremragende bidrag innen atomfysikken og forskningen på kondensert materie.

Se Vitenskapsåret 1902 og Philipp von Lenard

Pierre Marie Heude

Pierre Marie Heude (født 25. juni 1836 i Fougères i Bretagne i Frankrike, død 3. januar 1902 i Zikawei i Shanghai i Kina) var fransk jesuitt som var misjonær i Kina.

Se Vitenskapsåret 1902 og Pierre Marie Heude

Pieter Zeeman

Pieter Zeeman (1865–1943) var en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner.

Se Vitenskapsåret 1902 og Pieter Zeeman

Richard von Krafft-Ebing

Richard von Krafft-Ebing (født 14. august 1840, død 22. desember 1902; fullt navn: Richard Fridolin Joseph Freiherr Krafft von Festenberg auf Frohnberg, genannt von Ebing) var en tysk-østerriksk psykiater og forfatteren av Psychopathia sexualis.

Se Vitenskapsåret 1902 og Richard von Krafft-Ebing

Ronald Ross

Ronald Ross (født 13. mai 1857 i Almora i Britisk India, død 16. september 1932 i London) var en britisk medisiner.

Se Vitenskapsåret 1902 og Ronald Ross

Rubin

Rubin fra Froland i Arendal. Rubin er en edelsten.

Se Vitenskapsåret 1902 og Rubin

Rudolf Virchow

Rudolf Ludwig Karl Virchow (født 13. oktober 1821 i Schivelbein i Pommern, død 5. september 1902 i Berlin) var en tysk lege, antropolog, historiker, patolog, biolog og politiker.

Se Vitenskapsåret 1902 og Rudolf Virchow

Sexologi

Sexologi er det systematiske studiet av menneskets seksualitet.

Se Vitenskapsåret 1902 og Sexologi

Skåne

Skåne län Skåne er et svensk ''landskap'' og len (län, tilsvarende norsk fylke).

Se Vitenskapsåret 1902 og Skåne

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Vitenskapsåret 1902 og Sverige

Theodor Svedberg

Theodor (The) Svedberg (født 20. august 1884 i Fleräng, Valbo, død 25. februar 1971 i Kopparberg) var en svensk kjemiker og professor i fysikalsk kjemi ved Uppsala universitet 1912-1949 og direktør for Gustaf Werners institutt for kjernekjemi i Uppsala 1949-1967.

Se Vitenskapsåret 1902 og Theodor Svedberg

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Se Vitenskapsåret 1902 og Vitenskap

Vitenskapsåret 1821

Vitenskapsåret 1821 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1821.

Se Vitenskapsåret 1902 og Vitenskapsåret 1821

Vitenskapsåret 1836

Vitenskapsåret 1836 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1836.

Se Vitenskapsåret 1902 og Vitenskapsåret 1836

Vitenskapsåret 1960

Vitenskapsåret 1960 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1960.

Se Vitenskapsåret 1902 og Vitenskapsåret 1960

Walter Houser Brattain

Walter Houser Brattain (født 10. februar 1902 i Amoy i Kina, død 13. oktober 1987 i Seattle i Washington) var en amerikansk fysiker.

Se Vitenskapsåret 1902 og Walter Houser Brattain

Wollastonmedaljen

Wollastonmedaljen Wollastonmedaljen er en vitenskapelig pris innen geologi som tildeles av Geological Society of London.

Se Vitenskapsåret 1902 og Wollastonmedaljen

10. februar

10.

Se Vitenskapsåret 1902 og 10. februar

12. april

12.

Se Vitenskapsåret 1902 og 12. april

22. desember

22.

Se Vitenskapsåret 1902 og 22. desember

22. november

22.

Se Vitenskapsåret 1902 og 22. november

3. januar

3.

Se Vitenskapsåret 1902 og 3. januar

5. september

5.

Se Vitenskapsåret 1902 og 5. september

8. august

8.

Se Vitenskapsåret 1902 og 8. august

Se også

Vitenskap i 1900-årene

Vitenskap i 1902

, 12. april, 22. desember, 22. november, 3. januar, 5. september, 8. august.