Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Kjemi

Index Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

96 relasjoner: Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī, Abu Rayhan Biruni, Aggregattilstand, Al-Kindi, Alkymi, Allotropi, Antoine Lavoisier, Atom, Atomkjerne, Atomnummer, Atomradius, Base, Biokjemi, Bose-Einstein-kondensasjon, Boyle-Mariottes lov, Brytningsindeks, De vises stein, Diamant, Dmitrij Mendelejev, Elektron, Elektronegativitet, Eliksir, Energi, Filosofi, Folketro, Francis Bacon, Fysikalsk kjemi, Gass, Geber, Grafitt, Grunnstoff, Grunnstoffliste, Gull, Hydrogen, Ild, International Union of Pure and Applied Chemistry, Ion, Islam, Isotop, IUPAC-nomenklatur, Jern, John Dalton, Karbon, Kinetikk, Kjemisett, Kjemisk binding, Kjemisk forbindelse, Kjemisk formel, Kjemisk reaksjon, Kjemisk substans, ..., Kjemiske lover, Koksalt, Kovalent binding, Krystallstruktur, Kvakksalver, Kvantekjemi, Le Chateliers prinsipp, Legering, Luft, Malm, Medisin, Metall, Metallurgi, Middelalderen, Molekyl, Nøytralisering, Nøytron, Nobelprisen i kjemi, Oksidasjon, Oksygen, Organisk kjemi, Paracelsus, Periodesystemet, Periodesystemet i stor utgave, Pest, Plasma (fysikk), Proton, Pseudo-Geber, René Descartes, Robert Boyle, Sykdom, Syre, Temperatur, Termodynamikk, Termodynamikkens første hovedsetning, Tetthet, Tidslinje for kjemi, Trippelpunkt, Trykk, Uorganisk kjemi, Uran, Vann, Væske, 14. århundre, 18. århundre, 1901. Utvid indeks (46 mer) »

Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Europeisk avbildning av den legekyndige '''Razi''', fra Gerardus Cremonensis' ''Recueil des traités de médecine'', 1250-1260 Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk:; farsi:; Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi; født 26. august 865 i Rayy nær det som nå er Teheran i Iran, død 925 samme sted), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor.

Ny!!: Kjemi og Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī · Se mer »

Abu Rayhan Biruni

Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 15. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).

Ny!!: Kjemi og Abu Rayhan Biruni · Se mer »

Aggregattilstand

Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. Aggregattilstand er tilstander stoffer/materialer kan opptre i. De aggregattilstandene som forekommer hyppigst på jordkloden, er faststoff, flytende og gassform.

Ny!!: Kjemi og Aggregattilstand · Se mer »

Al-Kindi

(يعقوب بن اسحاق الكندي, latin: Alkindus) (født 801 i Kufa i Irak, død 873 i Bagdad) var en arabisk muslim, matematiker, lege og musiker, kjent som «arabernes filosof».

Ny!!: Kjemi og Al-Kindi · Se mer »

Alkymi

Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».

Ny!!: Kjemi og Alkymi · Se mer »

Allotropi

struktur. Allotropi (av gresk allos og tropos) er betegnelsen som Jöns Jakob Berzelius innførte om den egenskapen vi finner hos visse grunnstoffer, som i ren form kan finnes i flere ulike krystallstrukturer.

Ny!!: Kjemi og Allotropi · Se mer »

Antoine Lavoisier

Antoine Laurent Lavoisier (født 26. august 1743 i Paris, død 8. mai 1794 i Paris) var en fransk kjemiker.

Ny!!: Kjemi og Antoine Lavoisier · Se mer »

Atom

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Kjemi og Atom · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Kjemi og Atomkjerne · Se mer »

Atomnummer

Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.

Ny!!: Kjemi og Atomnummer · Se mer »

Atomradius

Atomradius som funksjon av atomnummer. Figuren viser fra grunnstoffet Litium til Krypton Atomradius er radien til et atom, medregnet både kjernepartiklene (nukleonene) og elektronene.

Ny!!: Kjemi og Atomradius · Se mer »

Base

En base er et kjemisk stoff som er i stand til å motta ett eller flere H+-ioner.

Ny!!: Kjemi og Base · Se mer »

Biokjemi

Biokjemi er læren om livets kjemi, det vil si læren om biomolekylene som deltar i de kjemiske prosessene i levende organismer. Bildet viser en del av en DNA-dobbeltheliks. Biokjemi er læren om de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget for liv.

Ny!!: Kjemi og Biokjemi · Se mer »

Bose-Einstein-kondensasjon

Bose-Einstein-kondensasjon er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer som adlyder Bose-Einstein-statistikk.

Ny!!: Kjemi og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »

Boyle-Mariottes lov

Animasjon som viser sammenhengen mellom volum og trykk når massen og temperaturen er konstant Boyle-Mariottes lov (også kalt «konstant temperatur-loven») gjelder eksakt for ideelle gasser, men er en god tilnærming for andre gasser ved lavt trykk.

Ny!!: Kjemi og Boyle-Mariottes lov · Se mer »

Brytningsindeks

Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.

Ny!!: Kjemi og Brytningsindeks · Se mer »

De vises stein

De vises stein eller de vises sten (på tysk Stein der Weisen, engelsk philosophers' stone og middelalderlatin lapis philosophorum, «filosofenes stein») er ifølge alkymien i middelalderen et stoff eller et middel som har fantastiske egenskaper.

Ny!!: Kjemi og De vises stein · Se mer »

Diamant

Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.

Ny!!: Kjemi og Diamant · Se mer »

Dmitrij Mendelejev

Dmitrij Mendelejev Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russ. Дмитрий Иванович Менделеев; født, død) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869).

Ny!!: Kjemi og Dmitrij Mendelejev · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Kjemi og Elektron · Se mer »

Elektronegativitet

Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.

Ny!!: Kjemi og Elektronegativitet · Se mer »

Eliksir

Eliksir (middelalderlatin, «avkok» eller «medisin», fra arabisk الإكسير al-iksir, «pulveret») er en klar væske med søt smak som brukes til medisinske formål.

Ny!!: Kjemi og Eliksir · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Ny!!: Kjemi og Energi · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (φιλοσοφία), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Kjemi og Filosofi · Se mer »

Folketro

Folketroen forteller at en hestesko over døren bringer lykke, men bare dersom den henger riktig vei. Andre lykkebringere i vestlig kultur er for eksempel å finne firkløvere. Folketro er forestillinger, opplevelser, konklusjoner, beskrivelser og skikker som har sitt opphav i folkelige tradisjoner og tro på skikkelser, fenomener eller handlemåter som ikke er godtatt av vitenskap eller vanlig aksepterte religiøse dogmer.

Ny!!: Kjemi og Folketro · Se mer »

Francis Bacon

Francis Bacon, 1.

Ny!!: Kjemi og Francis Bacon · Se mer »

Fysikalsk kjemi

Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.

Ny!!: Kjemi og Fysikalsk kjemi · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Ny!!: Kjemi og Gass · Se mer »

Geber

Abu Musa Jabir ibn Hayyan (arabisk/persisk: جابر بن حيان, født ca. 721, død ca. 815), også kjent under sitt latinske navn Geber, var en framstående kjemiker, alkymist, farmasøyt, filosof, astronom/astrolog og fysiker.

Ny!!: Kjemi og Geber · Se mer »

Grafitt

Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer.

Ny!!: Kjemi og Grafitt · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Kjemi og Grunnstoff · Se mer »

Grunnstoffliste

Dette er en liste over kjemiske grunnstoffer sortert etter atomnummer og fargekodet etter kjemisk serie i periodesystemet.

Ny!!: Kjemi og Grunnstoffliste · Se mer »

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au og atomnummer 79.

Ny!!: Kjemi og Gull · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Kjemi og Hydrogen · Se mer »

Ild

Ild Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ild (fra norrønt eldr), Bokmålsordboka er et resultat av at energi blir frigjort som lys og varme når et material reagerer med oksygen.

Ny!!: Kjemi og Ild · Se mer »

International Union of Pure and Applied Chemistry

International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC), oversatt Internasjonalt forbund for ren og anvendt kjemi, er en internasjonal ikke-statlig organisasjon dedikert til å fremme kjemi.

Ny!!: Kjemi og International Union of Pure and Applied Chemistry · Se mer »

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Ny!!: Kjemi og Ion · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Ny!!: Kjemi og Islam · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert i dette tilfellet, merket i rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet henholdsvis ett og to nøytroner (merket i sort). På grunn av samme antall protoner (ett i dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (gresk isos – lik, topos – plass, sted) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Kjemi og Isotop · Se mer »

IUPAC-nomenklatur

IUPAC-nomenklatur kalles den serie systematiske navngivningsregler for kjemiske forbindelser som utarbeides av IUPAC for å forenkle arbeidet for kjemikere og naturvitere.

Ny!!: Kjemi og IUPAC-nomenklatur · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Kjemi og Jern · Se mer »

John Dalton

John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.

Ny!!: Kjemi og John Dalton · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Kjemi og Karbon · Se mer »

Kinetikk

Kinetikk er fagfeltet innen fysikken, spesielt klassisk Newton mekanikk, som omhandler forholdene mellom legemers bevegelse og opphavet til slik bevegelse.

Ny!!: Kjemi og Kinetikk · Se mer »

Kjemisett

Et kjemisett er en samling med kjemikalier og annet nødvendig utstyr som gjør det mulig å foreta enkle kjemieksperimenter for barn og ungdommer.

Ny!!: Kjemi og Kjemisett · Se mer »

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Ny!!: Kjemi og Kjemisk binding · Se mer »

Kjemisk forbindelse

Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.

Ny!!: Kjemi og Kjemisk forbindelse · Se mer »

Kjemisk formel

En kjemisk formel (også kalt molekylær formel eller molekylformel) er en konsis måte å uttrykke informasjon om atomene som utgjør en bestemt kjemisk forbindelse.

Ny!!: Kjemi og Kjemisk formel · Se mer »

Kjemisk reaksjon

eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoffer reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.

Ny!!: Kjemi og Kjemisk reaksjon · Se mer »

Kjemisk substans

Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.

Ny!!: Kjemi og Kjemisk substans · Se mer »

Kjemiske lover

De kjemiske lover er de av naturlovene som er relevant innen kjemi.

Ny!!: Kjemi og Kjemiske lover · Se mer »

Koksalt

Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.

Ny!!: Kjemi og Koksalt · Se mer »

Kovalent binding

Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.

Ny!!: Kjemi og Kovalent binding · Se mer »

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Ny!!: Kjemi og Krystallstruktur · Se mer »

Kvakksalver

En kvakksalver er person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon.

Ny!!: Kjemi og Kvakksalver · Se mer »

Kvantekjemi

Kvantekjemi er den delen av kjemien som angår anvendelse av kvantemekanikk til beskrivelsen av kjemiske systemer (molekyler og faste stoffer).

Ny!!: Kjemi og Kvantekjemi · Se mer »

Le Chateliers prinsipp

Henry Louis Le Chatelier, mannen som stod bak formuleringen av det kjemiske prinsippet. Le Chateliers prinsipp, også kalt Le Chatelier-Braun-prinsippet, er en setning innenfor kjemi, som sier at Et ytre inngrep i et system i likevekt fremkaller en forskyvning, som forminsker virkningen av inngrepet.

Ny!!: Kjemi og Le Chateliers prinsipp · Se mer »

Legering

En legering er en kombinasjon av to eller flere grunnstoffer, hvor av minst ett skal være et metall.

Ny!!: Kjemi og Legering · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Ny!!: Kjemi og Luft · Se mer »

Malm

Blymalm Malm (fra norrønt malmr) er en naturlig forekommende økonomisk brytbar konsentrasjon av mineraler som kan brukes til fremstilling av metall.

Ny!!: Kjemi og Malm · Se mer »

Medisin

Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er et begrep med to grunnleggende betydninger.

Ny!!: Kjemi og Medisin · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Kjemi og Metall · Se mer »

Metallurgi

Metallet kobber. Metallurgi er læren om utvinning av metaller og halvmetaller av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling (metallografi).

Ny!!: Kjemi og Metallurgi · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Kjemi og Middelalderen · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Kjemi og Molekyl · Se mer »

Nøytralisering

Nøytralisering er å blande ei syre og en base slik at de reagerer og motvirker hverandre.

Ny!!: Kjemi og Nøytralisering · Se mer »

Nøytron

Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.

Ny!!: Kjemi og Nøytron · Se mer »

Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.

Ny!!: Kjemi og Nobelprisen i kjemi · Se mer »

Oksidasjon

Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon.

Ny!!: Kjemi og Oksidasjon · Se mer »

Oksygen

Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Kjemi og Oksygen · Se mer »

Organisk kjemi

Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi omhandler den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.

Ny!!: Kjemi og Organisk kjemi · Se mer »

Paracelsus

Paracelsus ble født Theophrastus Bombastus von Hohenheimen (11. november eller 17. desember 1493, død 24. september 1541) og var en berømt lege, alkymist og astrolog.

Ny!!: Kjemi og Paracelsus · Se mer »

Periodesystemet

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.

Ny!!: Kjemi og Periodesystemet · Se mer »

Periodesystemet i stor utgave

Periodesystemet, som også kalles det periodiske systemet eller periodetabellen, er en tabell over de 118 første kjemiske grunnstoffene.

Ny!!: Kjemi og Periodesystemet i stor utgave · Se mer »

Pest

Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.

Ny!!: Kjemi og Pest · Se mer »

Plasma (fysikk)

Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.

Ny!!: Kjemi og Plasma (fysikk) · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Kjemi og Proton · Se mer »

Pseudo-Geber

Pseudo-Geber («falske-Geber») er et tillagt navn på en anonym alkymist født på 1300-tallet, trolig i Spania.

Ny!!: Kjemi og Pseudo-Geber · Se mer »

René Descartes

René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.

Ny!!: Kjemi og René Descartes · Se mer »

Robert Boyle

Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.

Ny!!: Kjemi og Robert Boyle · Se mer »

Sykdom

To personer med byllepest, som er best kjent fra epidemien Svartedauen. Den siste tiden av det korte livet til Henrik Wergeland var preget av sykdom. Sykdom eller sjukdom er en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person.

Ny!!: Kjemi og Sykdom · Se mer »

Syre

En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionekativitet når det blir løst opp.

Ny!!: Kjemi og Syre · Se mer »

Temperatur

Temperatur er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Kjemi og Temperatur · Se mer »

Termodynamikk

Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.

Ny!!: Kjemi og Termodynamikk · Se mer »

Termodynamikkens første hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.

Ny!!: Kjemi og Termodynamikkens første hovedsetning · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Ny!!: Kjemi og Tetthet · Se mer »

Tidslinje for kjemi

Tidslinje for kjemi lister opp viktige arbeider, oppdagelser, idéer, oppfinnelser og eksperimenter som har hatt betydning for menneskehetens oppfatning av stoffenes sammensetning, og måten stoffene reagerer på med hverandre, vitenskap kjent som kjemi.

Ny!!: Kjemi og Tidslinje for kjemi · Se mer »

Trippelpunkt

Trippelpunkt kalles den tilstanden hvor fastfase, flytendefase og gassfasen kan opptre i likevekt.

Ny!!: Kjemi og Trippelpunkt · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Ny!!: Kjemi og Trykk · Se mer »

Uorganisk kjemi

Silikon's anvendelse varierer fra brystimplantat til Silly Putty. *'''E:''' Grubbs' katalysator vant Nobelprisen i kjemi 2005 for Robert H. Grubbs. *'''F:''' Zeolitter er anvendelige som molekylfilter. *'''G:''' Kobber(II)acetat overrasket Teoretisk kjemi med sin diamagnetisme. Uorganisk kjemi er læren om all kjemi som ikke omhandler organiske molekyler.

Ny!!: Kjemi og Uorganisk kjemi · Se mer »

Uran

Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og kjemisk symbol U.

Ny!!: Kjemi og Uran · Se mer »

Vann

En foss Vann eller vatn (fra norrønt vatn) er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Kjemi og Vann · Se mer »

Væske

Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.

Ny!!: Kjemi og Væske · Se mer »

14. århundre

Europa i 14. århundre.

Ny!!: Kjemi og 14. århundre · Se mer »

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Ny!!: Kjemi og 18. århundre · Se mer »

1901

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kjemi og 1901 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Kjemisk, Kjemiske fag.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »