Innholdsfortegnelse
65 relasjoner: ACS Award in pure chemistry, Adolf Windaus, Albert Lasker Basic Medical Research Award, Andrew Z. Fire, Apsley Cherry-Garrard, Arthur Kornberg, Astronomi, Bôcherprisen, Bigsbymedaljen, Brașov, București, Charles Thomson Rees Wilson, Copleymedaljen, Davymedaljen, Den internasjonale matematikkolympiaden, Didrik Arup Seip, Emilio Segrè, Faradaymedaljen, Frank Macfarlane Burnet, Gunnerusmedaljen, Integrert krets, Jack Kilby, Januar, Jaroslav Heyrovský, Joseph Murray, Juli, Karl Schwarzschild-medaljen, Koichi Tanaka, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, Kvikksølv, Litteraturåret 1999, Louis Nirenberg, Luna 2, Luna 3, Lyellmedaljen, Månen, Månens bakside, Medisin, Meteorologi, Michael P. Anderson, Minamata-sykdom, Nobelprisen, Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Nobelprisen i kjemi, Owen Chamberlain, Owen Willans Richardson, Penrosemedaljen, Romfart, Royal Astronomical Societys gullmedalje, ... Utvid indeks (15 mer) »
- Vitenskap i 1950-årene
- Vitenskap i 1959
ACS Award in pure chemistry
American Chemical Society Award in Pure Chemistry er en kjemipris som årlig blir årlig delt ut av American Chemical Society (ACS) «For anerkjennelse og oppmuntring av grunnleggende forskning innen ren kjemi utført i Nord-Amerika av unge menn eller kvinner.» Nå betyr: "unge" at mottakeren ikke kan være mer enn 35 år gammel når prisen deles ut på vårmøtet i ACS.
Se Vitenskapsåret 1959 og ACS Award in pure chemistry
Adolf Windaus
Adolf Otto Reinhold Windaus (født 25. desember 1876, død 9. juni 1959) var en tysk kjemiker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Adolf Windaus
Albert Lasker Basic Medical Research Award
Albert Lasker Basic Medical Research Award er en av Laskerprisene og deles ut for grunnforskning innen medisin.
Se Vitenskapsåret 1959 og Albert Lasker Basic Medical Research Award
Andrew Z. Fire
Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto, California) er en amerikansk lege.
Se Vitenskapsåret 1959 og Andrew Z. Fire
Apsley Cherry-Garrard
Apsley Cherry-Garrard (født 2. januar 1886 i Bedford, død 18. mai 1959) var en engelsk polfarer.
Se Vitenskapsåret 1959 og Apsley Cherry-Garrard
Arthur Kornberg
Arthur Kornberg (født 3. mars 1918 i Brooklyn, New York, død 26. oktober 2007 i Stanford Santa Clara County, California) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Arthur Kornberg
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Vitenskapsåret 1959 og Astronomi
Bôcherprisen
Bôcherprisen (engelsk: Bôcher Memorial Prize) er en pris innen matematikken innstiftet til minne om den amerikanske matematikeren Maxime Bôcher.
Se Vitenskapsåret 1959 og Bôcherprisen
Bigsbymedaljen
Bigsbymedaljen, Bigsby Medal, er en medalje som er delt ut siden 1877 av Geological Society of London.
Se Vitenskapsåret 1959 og Bigsbymedaljen
Brașov
Brașov (uttales IPA:; tysk: Kronstadt, ungarsk: Brassó) er en by i Romania.
Se Vitenskapsåret 1959 og Brașov
București
București (historisk norsk Bukarest) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum.
Se Vitenskapsåret 1959 og București
Charles Thomson Rees Wilson
Charles Thomson Rees Wilson (født 14. februar 1869, død 15. november 1959) var en britisk fysiker og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1927 for hans metode å gjøre banene til elektrisk ladde partikler synlige ved hjelp av kondensasjon av damp. Han delte prisen med Arthur Holly Compton som fikk prisen for oppdagelsen av comptoneffekten.
Se Vitenskapsåret 1959 og Charles Thomson Rees Wilson
Copleymedaljen
Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.
Se Vitenskapsåret 1959 og Copleymedaljen
Davymedaljen
Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877.
Se Vitenskapsåret 1959 og Davymedaljen
Den internasjonale matematikkolympiaden
Den internasjonale matematikkolympiaden (IMO) er en årlig matematikkonkurranse for skoleelever (under 20 år og fortsatt elev på videregående skole) fra over hundre land over hele verden.
Se Vitenskapsåret 1959 og Den internasjonale matematikkolympiaden
Didrik Arup Seip
Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Oslo) var en norsk språkforsker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Didrik Arup Seip
Emilio Segrè
Emilio Gino Segrè (født 1. februar 1905 i Tivoli, død 22. april 1989) var en italienskfødt amerikansk fysiker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Emilio Segrè
Faradaymedaljen
Faradaymedaljen (På engelsk: Faraday Medal) er en medalje som tildeles av Institution of Electrical Engineers (nå Institution of Engineering and Technology) Bronsemedaljen blir tildelt (enten for bemerkelsesverdige vitenskapelige eller industrielle prestasjoner innen ingeniørkunst eller for fremstående bidrag til fremme av vitenskap, ingeniørkunst og teknologi) uten restriksjoner når det gjelder nasjonalitet, hvilket land mottakeren bor i eller medlemskap i institusjonen.
Se Vitenskapsåret 1959 og Faradaymedaljen
Frank Macfarlane Burnet
Frank Macfarlane Burnet (født 3. september 1899 i Traralgon i Victoria, død 31. august 1985 i Port Fairy i Victoria) var en australsk lege, virolog og nobelprisvinner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Frank Macfarlane Burnet
Gunnerusmedaljen
Gunnerusmedaljens advers Gunnerusmedaljen er en utmerkelse som tildeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Se Vitenskapsåret 1959 og Gunnerusmedaljen
Integrert krets
Motorola '030 er en mikroprosessor, altså en CPU bygget i en integrert krets En integrert krets er en elektronisk krets som består av flere elementer som er plassert på samme halvlederkrystall.
Se Vitenskapsåret 1959 og Integrert krets
Jack Kilby
Jack St.
Se Vitenskapsåret 1959 og Jack Kilby
Januar
Januar er årets første måned og har 31 dager.
Se Vitenskapsåret 1959 og Januar
Jaroslav Heyrovský
Jaroslav Heyrovský (født 20. desember 1890 i Praha, død 27. mars 1967) var en tsjekkisk kjemiker og professor i fysikalsk kjemi.
Se Vitenskapsåret 1959 og Jaroslav Heyrovský
Joseph Murray
Joseph E. Murray (født 1. april 1919, død 26. november 2012) var en amerikansk kirurg og nobelprisvinner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Joseph Murray
Juli
Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.
Se Vitenskapsåret 1959 og Juli
Karl Schwarzschild-medaljen
Karl Schwarzschild-medaljen (På tysk: Karl-Schwarzschild-Medaille), som har fått sitt navn etter astrofysikeren Karl Schwarzschild, er en pris som deles ut av Astronomische Gesellschaft (Det tyske astronomiske selskap) til en fremragende astronom og astrofysiker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Karl Schwarzschild-medaljen
Koichi Tanaka
Koichi Tanaka (født 3. august 1959 i Toyama City) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Koichi Tanaka
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Ingenjörsvetenskapsakademien på Grev Turegatan i Stockholm Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA), grunnlagt 24.
Se Vitenskapsåret 1959 og Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Kvikksølv
Kvikksølv er et kjemisk grunnstoff med symbol Hg og atomnummer 80.
Se Vitenskapsåret 1959 og Kvikksølv
Litteraturåret 1999
Litteraturåret 1999 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1999.
Se Vitenskapsåret 1959 og Litteraturåret 1999
Louis Nirenberg
Louis Nirenberg (født 28. februar 1925 i Hamilton i Ontario, død 26. januar 2020 i New York City) var en kanadisk-amerikansk matematiker som ga vesentlige bidrag til partielle differensialligninger.
Se Vitenskapsåret 1959 og Louis Nirenberg
Luna 2
Luna 2 var en sovjetisk romsonde som krasjlandet på månens overflate 13. september 1959, like øst for Mare Serenitatis.
Se Vitenskapsåret 1959 og Luna 2
Luna 3
Luna 3 var det tredje romfartøyet som ble sendt til månen.
Se Vitenskapsåret 1959 og Luna 3
Lyellmedaljen
Charles Lyell Lyellmedaljen, Lyell Medal, er en vitenskapelig medalje som har blitt utdelt årlig siden 1876 av Geological Society of London for framstående innsats innen geologien.
Se Vitenskapsåret 1959 og Lyellmedaljen
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Se Vitenskapsåret 1959 og Månen
Månens bakside
Poincarekrateret. Månens bakside er den halvdelen av månen som alltid vender bort fra jorden, mens den andre halvdelen betegnes som månens framside.
Se Vitenskapsåret 1959 og Månens bakside
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Se Vitenskapsåret 1959 og Medisin
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Se Vitenskapsåret 1959 og Meteorologi
Michael P. Anderson
Michael Phillip Anderson (født 25. desember 1959, død 1. februar 2003) var en amerikansk romfarer og oberstløytnant i U.S. Air Force.
Se Vitenskapsåret 1959 og Michael P. Anderson
Minamata-sykdom
Minamata-sykdom er en sykdom som ble oppkalt etter en by i Japan som het Minamata.
Se Vitenskapsåret 1959 og Minamata-sykdom
Nobelprisen
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.
Se Vitenskapsåret 1959 og Nobelprisen
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Se Vitenskapsåret 1959 og Nobelprisen i fysikk
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Nobelprisen i fysiologi eller medisin er en av de fem nobelprisene.
Se Vitenskapsåret 1959 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Se Vitenskapsåret 1959 og Nobelprisen i kjemi
Owen Chamberlain
Owen Chamberlain (født 10. juli 1920 i San Francisco i California, død 28. februar 2006 i Berkeley i California) var en amerikansk fysiker og nobelprisvinner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Owen Chamberlain
Owen Willans Richardson
Owen Willans Richardson (født 26. april 1879 i Dewsbury, Yorkshire, død 15. februar 1959 i Alton, Hampshire) var en britisk fysiker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Owen Willans Richardson
Penrosemedaljen
Penrosemedaljen ble innstiftet i 1927 av R.A.F. Penrose, Jr. og er en pris som blir delt ut av Geological Society of America for de viktigste bidrag innen geologisk forskning.
Se Vitenskapsåret 1959 og Penrosemedaljen
Romfart
Romfarer under en romvandring (fotomontasje) Romfart omfatter menneskers reise i rommet, det vil si blant annet planlegging, oppskytning, opphold og drift av romfartøy, satellitter og romstasjoner.
Se Vitenskapsåret 1959 og Romfart
Royal Astronomical Societys gullmedalje
40-fots speilteleskop, og deres latinske valgspråk: ''Quicquid nitet notandum'' («Hva som enn skinner skal observeres»). Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society.
Se Vitenskapsåret 1959 og Royal Astronomical Societys gullmedalje
Saul Perlmutter
Saul Perlmutter (født 22. september 1959 i Campaign County, Illinois) er en amerikansk astrofysiker ved Lawrence Berkeley National Laboratory.
Se Vitenskapsåret 1959 og Saul Perlmutter
Severo Ochoa
Severo Ochoa (født 24. september 1905 i Luarca, Asturias, Spania, død 1. november 1993 i Madrid) var en spansk-amerikansk biokjemiker.
Se Vitenskapsåret 1959 og Severo Ochoa
STS-107
STS-107 var en romferd med den amerikanske romfergen «Columbia».
Se Vitenskapsåret 1959 og STS-107
Teknologi
Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens atmosfære for første gang og utforske verdensrommet. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.
Se Vitenskapsåret 1959 og Teknologi
Texas Instruments
Texas Instruments Inc. er et amerikansk elektronikkonsern som ble grunnlagt i 1952.
Se Vitenskapsåret 1959 og Texas Instruments
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Se Vitenskapsåret 1959 og Vitenskap
Vitenskapsåret 2003
Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003.
Se Vitenskapsåret 1959 og Vitenskapsåret 2003
Wollastonmedaljen
Wollastonmedaljen Wollastonmedaljen er en vitenskapelig pris innen geologi som tildeles av Geological Society of London.
Se Vitenskapsåret 1959 og Wollastonmedaljen
12. september
12.
Se Vitenskapsåret 1959 og 12. september
15. september
15.
Se Vitenskapsåret 1959 og 15. september
18. oktober
18.
Se Vitenskapsåret 1959 og 18. oktober
1959
1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Se Vitenskapsåret 1959 og 1959
23. juni
23.
Se Vitenskapsåret 1959 og 23. juni
3. oktober
3.
Se Vitenskapsåret 1959 og 3. oktober
31. juli
31.
Se Vitenskapsåret 1959 og 31. juli
Se også
Vitenskap i 1950-årene
- Vitenskapsåret 1950
- Vitenskapsåret 1951
- Vitenskapsåret 1952
- Vitenskapsåret 1953
- Vitenskapsåret 1954
- Vitenskapsåret 1955
- Vitenskapsåret 1956
- Vitenskapsåret 1957
- Vitenskapsåret 1958
- Vitenskapsåret 1959
Vitenskap i 1959
- Arkeologiåret 1959
- Vitenskapsåret 1959