Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

334 relasjoner: Abu Rayhan Biruni, Abu-Mahmud Khojandi, Akkresjon, Aksehelning, Akselerasjon, Aktiv galaksekjerne, Al-Battani, Aldebaran, Aleksej Leonov, Alexis Claude Clairaut, Altair, Amatørastronomi, Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific, Amplitude, Andre verdenskrig, Andromedagalaksen, Antikken, Antikkens Hellas, Antropologi, Apollo 11, Apollo-programmet, Aristoteles, Arkeoastronomi, Arkeologi, Asteroide, Asteroidebeltet, Astrobiologi, Astrofysikk, Astrokjemi, Astrologi, Astrometri, Astronomisk fotografering, Astronomisk navigasjon, Astropartikkelfysikk, Atom, Aurora polaris, Ångstrøm, Bølge, Bølgefase, Bølgelengde, Beregningsvitenskap, Bevegelse (fysikk), Big Bang, Blazar, Bremsstrahlung, Bruce-medaljen, Cassini-Huygens, CCD, Claes-Ingvar Lagerkvist, Compton Gamma Ray Observatory, ..., Dannie Heineman-prisen for astrofysikk, De alfonsinske tabeller, De revolutionibus orbium coelestium, Den generelle relativitetsteorien, Den gregorianske kalenderen, Den internasjonale astronomiske union, Den internasjonale romstasjonen, Den julianske kalenderen, Den kalde krigen, Den lille istid, Den lokale gruppen, Differensiering (planetologi), Dobbeltstjerne, Dvergplanet, Dynamikk (mekanikk), Efemeride, Egenbevegelse, Eksoplanet, Ekstinksjon (astronomi), Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elliptisk galakse, Emisjonsspekter, Endoterm reaksjon, England, Erosjon, Europa, EV, Fiksstjerne, Fotografi, Foton, Fotosfære, Friedrich Wilhelm Bessel, Fysikk, Fysisk konstant, Galakse, Galaksefilament, Galaksehop, Galaktisk astronomi, Galaktisk halo, Galileiske måner, Galileo Galilei, GALLEX, Gammaglimt, Gammastråling, Gasskjempe, Geomorfologi, George Van Biesbroeck-prisen, Geosentrisme, Gravitasjon, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonsbølgedetektor, Gravitonastronomi, Gresk, Grunnstoff, Gustav Kirchhoff, H II-region, Heliosentrisme, Helium, Himmelhvelving, Himmellegeme, Himmelmekanikk, Hipparkhos (astronom), Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hubbles lov, Hvit dverg, Hydrogen, IACT, IceCube, India, Infrarød stråling, Insekttåken, Interstellar materie, Ionisering, Irregulær galakse, Isaac Newton, Islamsk astronomi, Isotop, James Craig Watson-medaljen, Jean le Rond d'Alembert, Jeans-lengde (fysikk), Johannes Kepler, Jorden, Jordens atmosfære, Jordens magnetfelt, Jordnære objekt, Joseph Louis Lagrange, Joseph von Fraunhofer, Jupiter, Jurij Gagarin, Kaldea, Kalenderreform, Karl Guthe Jansky, Kavliprisen, Keck-observatoriet, Kelvin, Keplers lover, Kerim Kerimov, Kina, Kinetisk energi, Kjemi, Kjernefysisk fusjon, Klassifikasjon, Klaudios Ptolemaios, Klumpke-Roberts-prisen, Komet, Konveksjonssone, Korona, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmisk inflasjon, Kosmisk nukleosyntese, Kosmisk stråling, Kosmokjemi, Kosmologi, Kromosfæren, Kuiperbeltet, Kulehop, Kunstig satellitt, Kvasar, Lalande-prisen, Lambda-CDM-modellen, Leonhard Euler, LIGO, Litium, Luminositet, Lys, Lysår, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetosfære, Mars (planet), Masse, Matematisk modell, Mauna Kea, Maunder minimum, Mayakulturen, Måneformørkelse, Månen, Mørk energi, Mørk materie, Mørk tåke, Melkeveien, Merkur, Mesopotamia, Metall, Metallisitet, Meteoritt, Meteoroide, Meteorologi, Middelalderen, Miljøsatellitt, Molekylsky, MOND, Mytologi, Nanometer, NASA Infrared Telescope Facility, Naturlig satellitt, Nøytrino, Nøytrinoastronomi, Nøytronstjerne, Nedskrevet historie, Nedslagskrater, Neptun (planet), New Mexico, Newtons bevegelseslover, Nicolas-Louis de Lacaille, Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Observatorium, Oldtidens Egypt, Omar Khayyām, One-Mile Telescope, Oorts sky, Opportunity, Parallakse, Partikkelakselerator, Pål Brekke, Perserriket, Perturbasjon, Phoenix (romsonde), Pierre-Simon Laplace, Planet, Planetarisk fase, Planetarisk tåke, Plasma (fysikk), Platon, Populasjon (astronomi), Prest, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Pulsar, Radialhastighet, Radioastronomi, Radiobølger, Radiogalakse, Radioteleskop, Rakettmotor, Rød kjempe, Røntgenbinær, Regn, Reionisering, Robert J. Trumpler-prisen, Romsonde, Romteknologi (studieretning), Romvandring, Romvesen, Royal Astronomical Societys gullmedalje, SAGE, Saljut 1, Saros-syklusen, Saturn, Sergej Koroljov, Simon Singh, Solen, Solens kjerne, Solflekk, Solflekksyklusen, Solmasse, Solsystemet, Solvind, Sort hull, Sovjetunionen, Spektralklasse, Spektroskopi, Spiralgalakse, Spirit (Mars-rover), Sputnik 1, Standardmodellen, Stavspiralgalakse, Støv (verdensrommet), Stephen Hawking, Stjerne, Stjernedynamikk, Stjernehop, Stjernetåke, Stjernevind, Stonehenge, Strålingssone, Strålingstrykk, Strengteori, Supermassivt sort hull, Supernova, Supernovarest, Svart legeme, Synkrotronstråling, Tørke, Teheran, Tektonikk, Teleskop, Temperatur, Terrestrisk planet, Thābit ibn Qurra, Theia (planet), Thorium, Tidekraft, Tidevann, Titan (måne), TRACE, Trelegemeproblemet, Tycho Brahe, Tyngdekraft, Tysklands historie (1933–1945), Ultrafiolett stråling, Universet, Universets storskalastruktur, Uran, Uranus, USA, V2, Van Allen-beltene, Variabel stjerne, Varmestråling, Venera-programmet, Venus, Vitenskap, Vostok 1, Voyagerprogrammet, Vulkan, William Herschel, 61 Cygni. Utvid indeks (284 mer) » « Krympe indeks

Abu Rayhan Biruni

Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 15. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).

Ny!!: Astronomi og Abu Rayhan Biruni · Se mer »

Abu-Mahmud Khojandi

Abu Mahmud Hamid ibn Khidr Khojandi (kjent som Abu Mahmood Khojandi, Alkhujandi eller al-Khujandi, persisk:, c. 940 - 1000) var en persisk astronom og matematiker som levde sent i det 10.

Ny!!: Astronomi og Abu-Mahmud Khojandi · Se mer »

Akkresjon

Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.

Ny!!: Astronomi og Akkresjon · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Astronomi og Aksehelning · Se mer »

Akselerasjon

Akselerasjon er i fysikken endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.

Ny!!: Astronomi og Akselerasjon · Se mer »

Aktiv galaksekjerne

M87. Den blå fargen til jetstrålen skyldes synkrotronstråling. I optisk lys er jetstrålen formatnum:5000 lysår lang, mens den er formatnum:100000 lysår lang i radiobølger.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/galaxy/quasar_active-nucleus/2000/20/fastfacts/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87. Aktive galaksekjerner eller aktive galakser (på engelsk forkortet AGN) er sentrale energiproduserende regioner som finnes i noen galakser.

Ny!!: Astronomi og Aktiv galaksekjerne · Se mer »

Al-Battani

Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.

Ny!!: Astronomi og Al-Battani · Se mer »

Aldebaran

Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.

Ny!!: Astronomi og Aldebaran · Se mer »

Aleksej Leonov

Aleksej Arkhipovitsj Leonov (russisk: Алексе́й Архи́пович Лео́нов; født 30. mai 1934 i Listvjanka i Sovjetunionen, død 11. oktober 2019 i Moskva) var en sovjetrussisk generalmajor og kosmonaut som 18.

Ny!!: Astronomi og Aleksej Leonov · Se mer »

Alexis Claude Clairaut

Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.

Ny!!: Astronomi og Alexis Claude Clairaut · Se mer »

Altair

Altair (eller Atair) er den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen.

Ny!!: Astronomi og Altair · Se mer »

Amatørastronomi

Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel.

Ny!!: Astronomi og Amatørastronomi · Se mer »

Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific

Amateur Achievement Award er én av ni årlige astronomiske tildelinger av Astronomical Society of the Pacific.

Ny!!: Astronomi og Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific · Se mer »

Amplitude

Amplitude og bølgelengde Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).

Ny!!: Astronomi og Amplitude · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Astronomi og Andre verdenskrig · Se mer »

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.

Ny!!: Astronomi og Andromedagalaksen · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr..

Ny!!: Astronomi og Antikken · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Astronomi og Antikkens Hellas · Se mer »

Antropologi

gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.

Ny!!: Astronomi og Antropologi · Se mer »

Apollo 11

Apollo 11 var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen.

Ny!!: Astronomi og Apollo 11 · Se mer »

Apollo-programmet

Apollo-programmet var samlebetegnelsen på en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972.

Ny!!: Astronomi og Apollo-programmet · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Astronomi og Aristoteles · Se mer »

Arkeoastronomi

Den oppadgående sol lyser opp det indre kammer på Newgrange, Irland, men kun ved vintersolverv. Arkeoastronomi er det tverrvitenskapelige studiet av forhistoriske kulturers observasjoner av og forestillinger om himmelfenomen.

Ny!!: Astronomi og Arkeoastronomi · Se mer »

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Ny!!: Astronomi og Arkeologi · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Ny!!: Astronomi og Asteroide · Se mer »

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Ny!!: Astronomi og Asteroidebeltet · Se mer »

Astrobiologi

publisher.

Ny!!: Astronomi og Astrobiologi · Se mer »

Astrofysikk

Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.

Ny!!: Astronomi og Astrofysikk · Se mer »

Astrokjemi

Astrokjemi er studiet av avkastningen og reaksjoner av kjemiske elementer og molekyler i universet, og deres vekselvirkning med stråling.

Ny!!: Astronomi og Astrokjemi · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Ny!!: Astronomi og Astrologi · Se mer »

Astrometri

Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.

Ny!!: Astronomi og Astrometri · Se mer »

Astronomisk fotografering

Astronomisk fotografering eller bare astrofotografering er fotografering av astronomiske objekter.

Ny!!: Astronomi og Astronomisk fotografering · Se mer »

Astronomisk navigasjon

Oktant (forløper for sekstanten) og loggbok fra fregatten Grand Turk Skjematisk fremstilling av en astronomisk observasjon Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, er en teknikk der en benytter solen, månen, planetene eller de 57 stjernene som er oppgitt i en astronomisk almanakk til å bestemme sin posisjon på havet, i ørkenen, på Grønlandsisen eller andre steder uten egnede landemerker til hjelp ved navigasjonen.

Ny!!: Astronomi og Astronomisk navigasjon · Se mer »

Astropartikkelfysikk

Astropartikkelfysikk er et forskningsfelt som tar for seg sammenhengen mellom de minste og største hendelsene i universet og knytter sammen kosmologien, partikkelfysikken og astrofysikken.

Ny!!: Astronomi og Astropartikkelfysikk · Se mer »

Atom

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Astronomi og Atom · Se mer »

Aurora polaris

den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.

Ny!!: Astronomi og Aurora polaris · Se mer »

Ångstrøm

En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer.

Ny!!: Astronomi og Ångstrøm · Se mer »

Bølge

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Ny!!: Astronomi og Bølge · Se mer »

Bølgefase

Bølgefase Bølgefase er i fysikk og elektronikk den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge, i forhold til en referanse.

Ny!!: Astronomi og Bølgefase · Se mer »

Bølgelengde

Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.

Ny!!: Astronomi og Bølgelengde · Se mer »

Beregningsvitenskap

Beregningsvitenskap eller numerisk analyse er en gren innen matematikken og datavitenskapen hvor løsninger fåes ved hjelp av numeriske beregninger; læren om konstruksjon og analyse av algoritmer.

Ny!!: Astronomi og Beregningsvitenskap · Se mer »

Bevegelse (fysikk)

Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.

Ny!!: Astronomi og Bevegelse (fysikk) · Se mer »

Big Bang

Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag.

Ny!!: Astronomi og Big Bang · Se mer »

Blazar

En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar.

Ny!!: Astronomi og Blazar · Se mer »

Bremsstrahlung

Bremsstrahlung kommer av tysk bremsen og strahlung dvs.

Ny!!: Astronomi og Bremsstrahlung · Se mer »

Bruce-medaljen

Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi.

Ny!!: Astronomi og Bruce-medaljen · Se mer »

Cassini-Huygens

Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.

Ny!!: Astronomi og Cassini-Huygens · Se mer »

CCD

Endimensjonal CCD fra en telefaks. CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi).

Ny!!: Astronomi og CCD · Se mer »

Claes-Ingvar Lagerkvist

Claes-Ingvar Lagerkvist (født 17. november 1944) er en svensk astronom og professor ved Uppsala universitet.

Ny!!: Astronomi og Claes-Ingvar Lagerkvist · Se mer »

Compton Gamma Ray Observatory

Compton Gamma Ray Observatory (CGRO) var det andre av NASAs «Great Observatories» som ble skutt ut i rommet.

Ny!!: Astronomi og Compton Gamma Ray Observatory · Se mer »

Dannie Heineman-prisen for astrofysikk

Dannie Heineman-prisen for astrofysikk utdeles årlig av American Astronomical Society og American Institute of Physics for fremragende arbeid innen astrofysikk.

Ny!!: Astronomi og Dannie Heineman-prisen for astrofysikk · Se mer »

De alfonsinske tabeller

Alfonsinske tabeller De alfonsinske tabeller (latinsk: Tabulae Alphonsinae, spansk: Tablas Alfonsíes, ofte også Tabulae Alphonsine) er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner.

Ny!!: Astronomi og De alfonsinske tabeller · Se mer »

De revolutionibus orbium coelestium

Forsiden av ''De revolutionibus'', andre utgave De revolutionibus orbium coelestium (Om verdenshimmellegemenes bevegelser, tysk Über die Kreisbewegungen der Himmelskörper, polsk: O obrotach sfer niebieskich), første gang utgitt i 1543 i Nürnberg, er boken som la grunnlaget for den heliosentriske teorien, og mesterverket til astronomen Nikolaus Kopernikus (1473-1543).

Ny!!: Astronomi og De revolutionibus orbium coelestium · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Ny!!: Astronomi og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Ny!!: Astronomi og Den gregorianske kalenderen · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Ny!!: Astronomi og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »

Den internasjonale romstasjonen

Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS, Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er i dag den eneste romstasjonen i kretsløp rundt Jorden.

Ny!!: Astronomi og Den internasjonale romstasjonen · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Ny!!: Astronomi og Den julianske kalenderen · Se mer »

Den kalde krigen

Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).

Ny!!: Astronomi og Den kalde krigen · Se mer »

Den lille istid

Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.

Ny!!: Astronomi og Den lille istid · Se mer »

Den lokale gruppen

Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.

Ny!!: Astronomi og Den lokale gruppen · Se mer »

Differensiering (planetologi)

Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.

Ny!!: Astronomi og Differensiering (planetologi) · Se mer »

Dobbeltstjerne

En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.

Ny!!: Astronomi og Dobbeltstjerne · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Ny!!: Astronomi og Dvergplanet · Se mer »

Dynamikk (mekanikk)

Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.

Ny!!: Astronomi og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »

Efemeride

En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.

Ny!!: Astronomi og Efemeride · Se mer »

Egenbevegelse

Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.

Ny!!: Astronomi og Egenbevegelse · Se mer »

Eksoplanet

Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

Ny!!: Astronomi og Eksoplanet · Se mer »

Ekstinksjon (astronomi)

Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.

Ny!!: Astronomi og Ekstinksjon (astronomi) · Se mer »

Elektromagnetisk spekter

Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Astronomi og Elektromagnetisk spekter · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er energi i form av fotoner som strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde.

Ny!!: Astronomi og Elektromagnetisk stråling · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Astronomi og Elektron · Se mer »

Elliptisk galakse

Hubble-bilde av den enorme elliptiske galaksen ESO 325-G004. Galaksen har en masse på rundt 100 milliarder solmasser. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.

Ny!!: Astronomi og Elliptisk galakse · Se mer »

Emisjonsspekter

Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.

Ny!!: Astronomi og Emisjonsspekter · Se mer »

Endoterm reaksjon

En endoterm reaksjon (av gresk endon, «inn» og thermos, «varme») er en kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene.

Ny!!: Astronomi og Endoterm reaksjon · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Ny!!: Astronomi og England · Se mer »

Erosjon

Erosjon (latin erosio, «avgnaging») er den stadige avgnagingen, bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten.

Ny!!: Astronomi og Erosjon · Se mer »

Europa

Europas plassering og utbredelse på jorden Europaflagget brukes av Europarådet og den europeiske union. Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca.

Ny!!: Astronomi og Europa · Se mer »

EV

EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.

Ny!!: Astronomi og EV · Se mer »

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Ny!!: Astronomi og Fiksstjerne · Se mer »

Fotografi

systemkamera. Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme komponenter som kan lagre bildeinformasjonen.

Ny!!: Astronomi og Fotografi · Se mer »

Foton

Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Astronomi og Foton · Se mer »

Fotosfære

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.

Ny!!: Astronomi og Fotosfære · Se mer »

Friedrich Wilhelm Bessel

Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.

Ny!!: Astronomi og Friedrich Wilhelm Bessel · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Astronomi og Fysikk · Se mer »

Fysisk konstant

I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.

Ny!!: Astronomi og Fysisk konstant · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Astronomi og Galakse · Se mer »

Galaksefilament

Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet, og består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.

Ny!!: Astronomi og Galaksefilament · Se mer »

Galaksehop

En galaksehop er en samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt.

Ny!!: Astronomi og Galaksehop · Se mer »

Galaktisk astronomi

Galaktisk astronomi er en gren av astronomien og omhandler studier av vår egen galakse, Melkeveien, og alt innhold i den.

Ny!!: Astronomi og Galaktisk astronomi · Se mer »

Galaktisk halo

En galaktisk halo er området i en galakse utenfor en galakseskive der stjernehoper og ulike objekter roterer rundt galaksens sentrum.

Ny!!: Astronomi og Galaktisk halo · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Ny!!: Astronomi og Galileiske måner · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Astronomi og Galileo Galilei · Se mer »

GALLEX

GALLEX eller Gallium Experiment var et radiokjemisk eksperiment for påvisning av nøytrinoer som foregikk ved Laboratori Nazionali del Gran Sasso (LNGS) mellom 1991 og 1997.

Ny!!: Astronomi og GALLEX · Se mer »

Gammaglimt

332x332px Gammaglimt er kraftige energiutbrudd i universet, hovedsakelig i form av gamma- og røntgenstråling.

Ny!!: Astronomi og Gammaglimt · Se mer »

Gammastråling

alt.

Ny!!: Astronomi og Gammastråling · Se mer »

Gasskjempe

United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.

Ny!!: Astronomi og Gasskjempe · Se mer »

Geomorfologi

Jordens overflate''World Data Center for Marine Geology & Geophysics, Boulder'' Salta (Argentina) Geomorfologi (fra gresk: γη ge «jord», μορφή morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem.

Ny!!: Astronomi og Geomorfologi · Se mer »

George Van Biesbroeck-prisen

George Van Biesbroeck-prisen er en pris for prestasjoner over tid innen astronomi.

Ny!!: Astronomi og George Van Biesbroeck-prisen · Se mer »

Geosentrisme

De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.

Ny!!: Astronomi og Geosentrisme · Se mer »

Gravitasjon

Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.

Ny!!: Astronomi og Gravitasjon · Se mer »

Gravitasjonsbølge

Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.

Ny!!: Astronomi og Gravitasjonsbølge · Se mer »

Gravitasjonsbølgedetektor

Gravitasjonsbølgedetektor er en eksperimentell anordning med formål å måle gravitasjonsbølger.

Ny!!: Astronomi og Gravitasjonsbølgedetektor · Se mer »

Gravitonastronomi

Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet.

Ny!!: Astronomi og Gravitonastronomi · Se mer »

Gresk

Greske bokstaver på et kar. Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Astronomi og Gresk · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Astronomi og Grunnstoff · Se mer »

Gustav Kirchhoff

Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.

Ny!!: Astronomi og Gustav Kirchhoff · Se mer »

H II-region

NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.

Ny!!: Astronomi og H II-region · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Ny!!: Astronomi og Heliosentrisme · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Astronomi og Helium · Se mer »

Himmelhvelving

Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.

Ny!!: Astronomi og Himmelhvelving · Se mer »

Himmellegeme

NASA Et himmellegeme er et legeme i verdensrommet, for eksempel.

Ny!!: Astronomi og Himmellegeme · Se mer »

Himmelmekanikk

Himmelmekanikk eller celestmekanikk er feltet innen astronomien som går på å studere himmellegemenes bevegelse under påvirkning av tyngdekraft og andre krefter.

Ny!!: Astronomi og Himmelmekanikk · Se mer »

Hipparkhos (astronom)

Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.

Ny!!: Astronomi og Hipparkhos (astronom) · Se mer »

Hovedserien (astronomi)

Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.

Ny!!: Astronomi og Hovedserien (astronomi) · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Ny!!: Astronomi og Hubble-teleskopet · Se mer »

Hubbles lov

Universet sett fra WMAP-teleskopet. Fargeforskjellene viser ulike temperaturer, som på et værkart. Hubbles lov (eller Hubbles–Lemaîtres lov) er en teori som ble presentert av den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929.

Ny!!: Astronomi og Hubbles lov · Se mer »

Hvit dverg

Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.

Ny!!: Astronomi og Hvit dverg · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Astronomi og Hydrogen · Se mer »

IACT

MAGIC, et Tsjerenkovteleskop i drift på La Palma, Kanariøyene. På tåkete netter kan laserne som brukes til å fokusere speilene sees. IACT eller Imaging Atmospheric Cherenkov Technique er metoden der fotoner fra gammastråling med svært høy energi i 50 GeV til 50 TeV kan bli oppdaget av et jordbasert teleskop.

Ny!!: Astronomi og IACT · Se mer »

IceCube

IceCubes boretårn og slangetrommel i desember 2009 IceCube (offisielt IceCube Neutrino Observatory) er et teleskop konstruert for å detektere nøytrinoer.

Ny!!: Astronomi og IceCube · Se mer »

India

Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia.

Ny!!: Astronomi og India · Se mer »

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Ny!!: Astronomi og Infrarød stråling · Se mer »

Insekttåken

Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen.

Ny!!: Astronomi og Insekttåken · Se mer »

Interstellar materie

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.

Ny!!: Astronomi og Interstellar materie · Se mer »

Ionisering

Ionisering er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Ny!!: Astronomi og Ionisering · Se mer »

Irregulær galakse

NGC 1427A er en irregulær galakse rundt 52 millioner lysår fra Jorden. Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form.

Ny!!: Astronomi og Irregulær galakse · Se mer »

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Ny!!: Astronomi og Isaac Newton · Se mer »

Islamsk astronomi

Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til de framskritt innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).

Ny!!: Astronomi og Islamsk astronomi · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert i dette tilfellet, merket i rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet henholdsvis ett og to nøytroner (merket i sort). På grunn av samme antall protoner (ett i dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (gresk isos – lik, topos – plass, sted) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Astronomi og Isotop · Se mer »

James Craig Watson-medaljen

James Craig Watson-medaljen James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson.

Ny!!: Astronomi og James Craig Watson-medaljen · Se mer »

Jean le Rond d'Alembert

Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.

Ny!!: Astronomi og Jean le Rond d'Alembert · Se mer »

Jeans-lengde (fysikk)

Jeans' lengde er innen astrofysikken den kritiske radiusen hos en sky (i normaltilfeller en sky av interstellar gass og støv) hvor termisk energi, som forårsaker at skyen ekspanderes, balanseres av gravitasjonen som forsøker å få skyen til å kollapse.

Ny!!: Astronomi og Jeans-lengde (fysikk) · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Ny!!: Astronomi og Johannes Kepler · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda (latin: Tellus eller Terra) er den planeten hvor vi mennesker oppstod og bor på, og er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

Ny!!: Astronomi og Jorden · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet om bord i ''den internasjonale romstasjonen'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atmosfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Ny!!: Astronomi og Jordens atmosfære · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Astronomi og Jordens magnetfelt · Se mer »

Jordnære objekt

Jordnære objekt (engelsk Near Earth objects eller NEO) er asteroider, kometer og meteoritter hvor omløpsbaner fører dem nær (periheliumsavstand 50 meter i diameter.

Ny!!: Astronomi og Jordnære objekt · Se mer »

Joseph Louis Lagrange

Joseph Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.

Ny!!: Astronomi og Joseph Louis Lagrange · Se mer »

Joseph von Fraunhofer

Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.

Ny!!: Astronomi og Joseph von Fraunhofer · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Astronomi og Jupiter · Se mer »

Jurij Gagarin

Jurij Aleksejevitsj Gagarin (russisk: Юрий Алексеевич Гагарин; født 9. mars 1934, død 27. mars 1968) var en sovjetisk kosmonaut som ble det første menneske i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961.

Ny!!: Astronomi og Jurij Gagarin · Se mer »

Kaldea

Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.

Ny!!: Astronomi og Kaldea · Se mer »

Kalenderreform

Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten ''Gi oss våre elleve dager'', en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre.

Ny!!: Astronomi og Kalenderreform · Se mer »

Karl Guthe Jansky

Karl Guthe Jansky (født 22. oktober 1905 i Norman i Oklahoma i USA, død 14. februar 1950 i Red Bank i New Jersey) var en amerikansk forsker innom radiokommunikasjon.

Ny!!: Astronomi og Karl Guthe Jansky · Se mer »

Kavliprisen

Kavliprisen (engelsk: Kavli Prize) er tre forskningspriser som annethvert år deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Ny!!: Astronomi og Kavliprisen · Se mer »

Keck-observatoriet

Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.

Ny!!: Astronomi og Keck-observatoriet · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Ny!!: Astronomi og Kelvin · Se mer »

Keplers lover

Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.

Ny!!: Astronomi og Keplers lover · Se mer »

Kerim Kerimov

Kerim Alijevitsj Kerimov (aserbajdsjansk: Kərim Əli oğlu Kərimov, russisk: Керим Алиевич Керимов, født 14. november 1917 i Baku, Aserbajdsjan, død 29. mars 2003 i Moskva, Russland) var en aserbajdsjansk-sovjetisk/russisk generalløytnant, fly- og romtekniker og en kjent rakettforsker.

Ny!!: Astronomi og Kerim Kerimov · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina (hànzì:中华人民共和国, pīnyīn: Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó), er det største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land.

Ny!!: Astronomi og Kina · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Astronomi og Kinetisk energi · Se mer »

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Ny!!: Astronomi og Kjemi · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Astronomi og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Klassifikasjon

Klassifikasjon eller klassifisering er det å dele inn ting eller begreper i klasser; eller resultatet av en slik inndeling.

Ny!!: Astronomi og Klassifikasjon · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Ny!!: Astronomi og Klaudios Ptolemaios · Se mer »

Klumpke-Roberts-prisen

Klumpke-Roberts-prisen ble etablert fra en testamentarisk gave av astronomen Dorothea Klumpke-Roberts og gis til fremragende bidrag til folkelig forståelse og verdsettelse av astronomi.

Ny!!: Astronomi og Klumpke-Roberts-prisen · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Astronomi og Komet · Se mer »

Konveksjonssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.

Ny!!: Astronomi og Konveksjonssone · Se mer »

Korona

Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.

Ny!!: Astronomi og Korona · Se mer »

Kosmisk bakgrunnsstråling

Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.

Ny!!: Astronomi og Kosmisk bakgrunnsstråling · Se mer »

Kosmisk inflasjon

thumb Kosmisk inflasjon er et begrep som brukes innen kosmologi blant annet for å forklare hva det kommer av at universet ser ut til å være så likeformet i alle retninger, der Big Bang-modellen ellers vanskelig kan forklares.

Ny!!: Astronomi og Kosmisk inflasjon · Se mer »

Kosmisk nukleosyntese

Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).

Ny!!: Astronomi og Kosmisk nukleosyntese · Se mer »

Kosmisk stråling

Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.

Ny!!: Astronomi og Kosmisk stråling · Se mer »

Kosmokjemi

Kosmokjemi eller kjemisk kosmologi omfatter opprinnelsen og utviklingen av stoffene i universet.

Ny!!: Astronomi og Kosmokjemi · Se mer »

Kosmologi

Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.

Ny!!: Astronomi og Kosmologi · Se mer »

Kromosfæren

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære.

Ny!!: Astronomi og Kromosfæren · Se mer »

Kuiperbeltet

astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.

Ny!!: Astronomi og Kuiperbeltet · Se mer »

Kulehop

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Kulehoper er tette kuleformede ansamlinger av stjerner.

Ny!!: Astronomi og Kulehop · Se mer »

Kunstig satellitt

En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver.

Ny!!: Astronomi og Kunstig satellitt · Se mer »

Kvasar

Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.

Ny!!: Astronomi og Kvasar · Se mer »

Lalande-prisen

Jérôme Lalande Lalande-prisen var en pris for vitenskapelig fremskritt innen astronomien, tildelt i perioden fra 1802 til 1970 av det franske vitenskapsakademiet.

Ny!!: Astronomi og Lalande-prisen · Se mer »

Lambda-CDM-modellen

Λ-CDM eller Lambda-CDM er den dominerende modellen for Big Bang-kosmologi.

Ny!!: Astronomi og Lambda-CDM-modellen · Se mer »

Leonhard Euler

type.

Ny!!: Astronomi og Leonhard Euler · Se mer »

LIGO

interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.

Ny!!: Astronomi og LIGO · Se mer »

Litium

Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.

Ny!!: Astronomi og Litium · Se mer »

Luminositet

Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.

Ny!!: Astronomi og Luminositet · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Astronomi og Lys · Se mer »

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Ny!!: Astronomi og Lysår · Se mer »

Lysets hastighet

Lysets hastighet i vakuum er en konstant hastighet c (Latin: celeritas «raskhet» eller «fart»), som i dag er definert til som igjen er 1 079 252 848,8 km/t.

Ny!!: Astronomi og Lysets hastighet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Astronomi og Magnetfelt · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Ny!!: Astronomi og Magnetosfære · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Astronomi og Mars (planet) · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Ny!!: Astronomi og Masse · Se mer »

Matematisk modell

En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.

Ny!!: Astronomi og Matematisk modell · Se mer »

Mauna Kea

Mauna Kea med snø på toppen, sett fra Kohala Mountain Big Island i Hawaii Mauna Kea (moh.) er en vulkan på Big Island i Hawaii, og det høyeste fjellet i den amerikanske delstaten.

Ny!!: Astronomi og Mauna Kea · Se mer »

Maunder minimum

Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.

Ny!!: Astronomi og Maunder minimum · Se mer »

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Ny!!: Astronomi og Mayakulturen · Se mer »

Måneformørkelse

Skjematisk fremstilling av måneformørkelse Animasjon av måneformørkelsen 27. juli 2018 En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.

Ny!!: Astronomi og Måneformørkelse · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Astronomi og Månen · Se mer »

Mørk energi

I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.

Ny!!: Astronomi og Mørk energi · Se mer »

Mørk materie

Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.

Ny!!: Astronomi og Mørk materie · Se mer »

Mørk tåke

En mørk tåke er en tåke som er så tett at den skjuler lyset fra en bakenforliggende emisjons- eller refleksjonståke (eksempelvis Hestehodetåken), eller blokkerer lyset fra bakenforliggende stjerner (eksempelvis Kullsekken i Sørkorset).

Ny!!: Astronomi og Mørk tåke · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Ny!!: Astronomi og Melkeveien · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager.

Ny!!: Astronomi og Merkur · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Astronomi og Mesopotamia · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Astronomi og Metall · Se mer »

Metallisitet

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.

Ny!!: Astronomi og Metallisitet · Se mer »

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Ny!!: Astronomi og Meteoritt · Se mer »

Meteoroide

Et fragment av en meteoritt som var en meteroide før den kolliderte med jorden. Den ble funnet i Argentina og er nå stilt ut på Canadian Museum of Nature i Ottawa i Canada. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.

Ny!!: Astronomi og Meteoroide · Se mer »

Meteorologi

Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.

Ny!!: Astronomi og Meteorologi · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Astronomi og Middelalderen · Se mer »

Miljøsatellitt

En Miljøsatellitt: ERS 2 Miljøsatellitt er en kunstig satellitt som overvåker miljøet på Jorden med blant annet multispektrale kameraer, spektrometere og radarer.

Ny!!: Astronomi og Miljøsatellitt · Se mer »

Molekylsky

En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).

Ny!!: Astronomi og Molekylsky · Se mer »

MOND

Figur 1 - Forventet (A) og observert (B) hastighet hos stjernene som funksjon av avstanden fra det galaktiske midtpunktet. MOND («MOdified Newtonian Dynamics») er en hypotese innen himmelmekanikken foreslått av Mordehai Milgrom ved Weizmann Institute i Israel i 1981.

Ny!!: Astronomi og MOND · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Astronomi og Mytologi · Se mer »

Nanometer

Lys, synlig for mennesker har en bølgelengde på 380 til 700 nanometer. Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Astronomi og Nanometer · Se mer »

NASA Infrared Telescope Facility

NASA Infrared Telescope Facility (NASA IRTF) er et 3 m (9,8 fot) teleskop optimalisert for bruk innen infrarød astronomi og beliggende ved Mauna Kea Observatory på Hawaii.

Ny!!: Astronomi og NASA Infrared Telescope Facility · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Astronomi og Naturlig satellitt · Se mer »

Nøytrino

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.

Ny!!: Astronomi og Nøytrino · Se mer »

Nøytrinoastronomi

Nøytrinoastronomi er ett nytt vindu mot universet som går ut på å studere dels de veldige flommene av nøytrinoer som når oss fra stjernene i ulike stadier av sine livssykluser og dels en trolig bakgrunnsstråling av samme opphav som den elektromagnetiske.

Ny!!: Astronomi og Nøytrinoastronomi · Se mer »

Nøytronstjerne

En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.

Ny!!: Astronomi og Nøytronstjerne · Se mer »

Nedskrevet historie

Linear A etset inn i plater. Funnet i Akrotiri, Santorini. Nedskrevet historie kan defineres som historie som har blitt skrevet ned eller registrert ved hjelp av språk.

Ny!!: Astronomi og Nedskrevet historie · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Ny!!: Astronomi og Nedslagskrater · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Astronomi og Neptun (planet) · Se mer »

New Mexico

New Mexico (spansk: Nuevo México) er en delstat i det sørvestlige USA, som grenser til Texas i øst og sør, Mexico i sørvest, Arizona i vest, Utah i nordvest, Oklahoma i nordøst og til Colorado i nord.

Ny!!: Astronomi og New Mexico · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Astronomi og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Nicolas-Louis de Lacaille

Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny nær Reims i Frankrike, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf.

Ny!!: Astronomi og Nicolas-Louis de Lacaille · Se mer »

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstebispedømmet Ermeland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en prøyssisk astronom.

Ny!!: Astronomi og Nikolaus Kopernikus · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Ny!!: Astronomi og Nitrogen · Se mer »

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.

Ny!!: Astronomi og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Se mer »

Observatorium

Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.

Ny!!: Astronomi og Observatorium · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Astronomi og Oldtidens Egypt · Se mer »

Omar Khayyām

Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.

Ny!!: Astronomi og Omar Khayyām · Se mer »

One-Mile Telescope

One-Mile Telescope ved Mullard Radio Astronomy Observatory (MRAO) er en rekke radioteleskoper utviklet for å utføre apertursyntetisk interferometri.

Ny!!: Astronomi og One-Mile Telescope · Se mer »

Oorts sky

En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.

Ny!!: Astronomi og Oorts sky · Se mer »

Opportunity

Opportunity, også kjent som Mars Exploration Rover – B (MER‑B), var den andre av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.

Ny!!: Astronomi og Opportunity · Se mer »

Parallakse

Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.

Ny!!: Astronomi og Parallakse · Se mer »

Partikkelakselerator

En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.

Ny!!: Astronomi og Partikkelakselerator · Se mer »

Pål Brekke

Pål Ording-Lie Brekke (født 23. mai 1961 i Oslo) er forsker, foredragsholder, forfatter og blogger.

Ny!!: Astronomi og Pål Brekke · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Astronomi og Perserriket · Se mer »

Perturbasjon

Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon.

Ny!!: Astronomi og Perturbasjon · Se mer »

Phoenix (romsonde)

En fremstilling av Phoenix på Mars-overflaten Phoenix er en ubemannet romferd og en del av Mars Scout-programmet i regi av NASA med den hensikt å gjennomføre vitenskapelige studier av planeten Mars.

Ny!!: Astronomi og Phoenix (romsonde) · Se mer »

Pierre-Simon Laplace

Pierre-Simon, Marquis de Laplace (født 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i Frankrike, død 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.

Ny!!: Astronomi og Pierre-Simon Laplace · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Astronomi og Planet · Se mer »

Planetarisk fase

En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.

Ny!!: Astronomi og Planetarisk fase · Se mer »

Planetarisk tåke

NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.

Ny!!: Astronomi og Planetarisk tåke · Se mer »

Plasma (fysikk)

Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.

Ny!!: Astronomi og Plasma (fysikk) · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Astronomi og Platon · Se mer »

Populasjon (astronomi)

Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier.

Ny!!: Astronomi og Populasjon (astronomi) · Se mer »

Prest

En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.

Ny!!: Astronomi og Prest · Se mer »

Protoplanet

Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.

Ny!!: Astronomi og Protoplanet · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Ny!!: Astronomi og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Ny!!: Astronomi og Protostjerne · Se mer »

Pulsar

Seilet En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.

Ny!!: Astronomi og Pulsar · Se mer »

Radialhastighet

bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.

Ny!!: Astronomi og Radialhastighet · Se mer »

Radioastronomi

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.

Ny!!: Astronomi og Radioastronomi · Se mer »

Radiobølger

FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter.

Ny!!: Astronomi og Radiobølger · Se mer »

Radiogalakse

Radiogalaksen Centaurus A i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien.

Ny!!: Astronomi og Radiogalakse · Se mer »

Radioteleskop

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.

Ny!!: Astronomi og Radioteleskop · Se mer »

Rakettmotor

Rakettmotor er en jetmotor som kun bruker lagret drivstoff og er derfor egnet til bruk i verdensrommet.

Ny!!: Astronomi og Rakettmotor · Se mer »

Rød kjempe

Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.

Ny!!: Astronomi og Rød kjempe · Se mer »

Røntgenbinær

En kunstners tolkning av en røntgenbinær. Materie fra stjernen fanges inn av det kompakte objektet og danner en akkresjonsskive med bipolar utstråling. Røntgenbinærer er tette dobbeltstjerner som i hovedsak gir seg til kjenne gjennom sin sterke røntgenstråling.

Ny!!: Astronomi og Røntgenbinær · Se mer »

Regn

Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.

Ny!!: Astronomi og Regn · Se mer »

Reionisering

Innen Big Bang-kosmologien er reionisering prosessen som reioniserer universet etter den «mørke tiden» og er den andre av to store faseendringer av gass i universet.

Ny!!: Astronomi og Reionisering · Se mer »

Robert J. Trumpler-prisen

Robert J. Trumpler-prisen er en astronomisk pris som gis årlig til en nylig mottaker av en filosofisk doktorgrad hvis oppgave er vist spesielt viktig for astronomi.

Ny!!: Astronomi og Robert J. Trumpler-prisen · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Ny!!: Astronomi og Romsonde · Se mer »

Romteknologi (studieretning)

Romteknologi er et yrkesfaglig VG3 tilbud til elever som har fullført VG2 Data og Elektronikk.

Ny!!: Astronomi og Romteknologi (studieretning) · Se mer »

Romvandring

Edward White gjennomfører USAs første romvandring i 1965 Astronauten Bruce McCandless på romvandring i 1984. Challenger, uten å være knyttet til romfergen. Romvandring på månen Romvandring med bil (Lunar Roving Vehicle) på månen En romvandring er når en romfarer oppholder seg i verdensrommet utenfor romfartøyet sitt (på engelsk brukes begrepet spacewalk Besøkt 15. oktober 2017).

Ny!!: Astronomi og Romvandring · Se mer »

Romvesen

Romvesen er en populær benevnelse på et utenomjordisk vesen som er tenkt å leve eller eksistere på andre planeter i universet.

Ny!!: Astronomi og Romvesen · Se mer »

Royal Astronomical Societys gullmedalje

40-fots speilteleskop, og deres latinske valgspråk: ''Quicquid nitet notandum'' («Hva som enn skinner skal observeres»). Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society.

Ny!!: Astronomi og Royal Astronomical Societys gullmedalje · Se mer »

SAGE

SAGE (Soviet–American Gallium Experiment, også kalt Russian-American Gallium Experiment) er et samarbeidseksperiment utarbeidet av flere fremtredende fysikere for fluksen til nøytrinoene fra solen.

Ny!!: Astronomi og SAGE · Se mer »

Saljut 1

Saljut 1 / (DOS-1) (Russisk: Салют-1) var den første romstasjonen skutt opp i bane rundt jorden.

Ny!!: Astronomi og Saljut 1 · Se mer »

Saros-syklusen

Saros-syklusen er en ekliptisk periodisitet som tidigere ble benyttet til å beregne solformørkelser og måneformørkelser.

Ny!!: Astronomi og Saros-syklusen · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Ny!!: Astronomi og Saturn · Se mer »

Sergej Koroljov

Sergej Koroljov på slutten av 1933. Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв, ukrainsk: Сергій Павлович Корольов; født i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker.

Ny!!: Astronomi og Sergej Koroljov · Se mer »

Simon Singh

Simon Singh (født 19. september 1964) er en britisk forfatter av indisk opprinnelse som har spesialisert seg på matematiske og naturvitenskaplige temaer skrevet i en populærvitenskapelig form.

Ny!!: Astronomi og Simon Singh · Se mer »

Solen

Solen, eller Sola, er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Astronomi og Solen · Se mer »

Solens kjerne

Solens kjerne anses å strekke seg fra sentrum av solen og ut til ca.

Ny!!: Astronomi og Solens kjerne · Se mer »

Solflekk

Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.

Ny!!: Astronomi og Solflekk · Se mer »

Solflekksyklusen

Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.

Ny!!: Astronomi og Solflekksyklusen · Se mer »

Solmasse

En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.

Ny!!: Astronomi og Solmasse · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Ny!!: Astronomi og Solsystemet · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Astronomi og Solvind · Se mer »

Sort hull

Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.

Ny!!: Astronomi og Sort hull · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тскихСоциалисти́ческихРеспу́блик, Unionen av sosialistiske rådsrepublikker; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Astronomi og Sovjetunionen · Se mer »

Spektralklasse

Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.

Ny!!: Astronomi og Spektralklasse · Se mer »

Spektroskopi

Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.

Ny!!: Astronomi og Spektroskopi · Se mer »

Spiralgalakse

NGC 5457 En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform.

Ny!!: Astronomi og Spiralgalakse · Se mer »

Spirit (Mars-rover)

Spirit, også kjent som Mars Exploration Rover – A (MER‑A), er den første av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.

Ny!!: Astronomi og Spirit (Mars-rover) · Se mer »

Sputnik 1

Sputnik 1 (russisk: «Спутник» (betyr både «følgesvenn» og «satellitt»)) var den første kunstige satellitten i bane rundt Jorden.

Ny!!: Astronomi og Sputnik 1 · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen i partikkelfysikken er en teori som beskriver de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme, og av elementærpartiklene.

Ny!!: Astronomi og Standardmodellen · Se mer »

Stavspiralgalakse

Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.

Ny!!: Astronomi og Stavspiralgalakse · Se mer »

Støv (verdensrommet)

Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.

Ny!!: Astronomi og Støv (verdensrommet) · Se mer »

Stephen Hawking

Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter.

Ny!!: Astronomi og Stephen Hawking · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Astronomi og Stjerne · Se mer »

Stjernedynamikk

Stjernedynamikk er den grenen av astrofysikken som beskriver på en statistisk måte den kollektive bevegelsene til stjernene underlagt deres gjensidige gravitasjon.

Ny!!: Astronomi og Stjernedynamikk · Se mer »

Stjernehop

Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.

Ny!!: Astronomi og Stjernehop · Se mer »

Stjernetåke

Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.

Ny!!: Astronomi og Stjernetåke · Se mer »

Stjernevind

Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/04/image/a/ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2. april 2012. Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner.

Ny!!: Astronomi og Stjernevind · Se mer »

Stonehenge

Stonehenge. Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.

Ny!!: Astronomi og Stonehenge · Se mer »

Strålingssone

En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En strålingssone for en stjerne er det midterste laget av stjernens indre.

Ny!!: Astronomi og Strålingssone · Se mer »

Strålingstrykk

Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.

Ny!!: Astronomi og Strålingstrykk · Se mer »

Strengteori

Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.

Ny!!: Astronomi og Strengteori · Se mer »

Supermassivt sort hull

En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne.http://chandra.harvard.edu/photo/2004/rxj1242/ Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser.

Ny!!: Astronomi og Supermassivt sort hull · Se mer »

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Ny!!: Astronomi og Supernova · Se mer »

Supernovarest

Spitzer. Supernovarester (på engelsk forkortet SNR) er ekspanderende diffuse tåker som blir dannet av supernovaer.

Ny!!: Astronomi og Supernovarest · Se mer »

Svart legeme

Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.

Ny!!: Astronomi og Svart legeme · Se mer »

Synkrotronstråling

supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/20/image/a/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87. Synkrotronstråling er elektromagnetisk stråling sendt ut av ladde partikler som beveger seg med relativistisk fart i et magnetfelt.

Ny!!: Astronomi og Synkrotronstråling · Se mer »

Tørke

Tørke. Sonora-ørkenen i Mexico. Tørke er en utvidet periode hvor tilgangen av vann faller under de statistiske behovene for en region.

Ny!!: Astronomi og Tørke · Se mer »

Teheran

Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.

Ny!!: Astronomi og Teheran · Se mer »

Tektonikk

Tektonikk er vitenskapen om den strukturelle oppbyggingen av jordskorpen, hvordan denne ble dannet, deformert og den historiske utviklingen.

Ny!!: Astronomi og Tektonikk · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Ny!!: Astronomi og Teleskop · Se mer »

Temperatur

Temperatur er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Astronomi og Temperatur · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Astronomi og Terrestrisk planet · Se mer »

Thābit ibn Qurra

Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit; født 826 i Carrhae i Assyria, død 18. februar 901 i Bagdad) var en syrisk matematiker, fysiker, astronom, oversetter, musikolog og tallteoretiker i den islamske gullalderen.

Ny!!: Astronomi og Thābit ibn Qurra · Se mer »

Theia (planet)

En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.

Ny!!: Astronomi og Theia (planet) · Se mer »

Thorium

Thorium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 90 og kjemisk symbol Th.

Ny!!: Astronomi og Thorium · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Ny!!: Astronomi og Tidekraft · Se mer »

Tidevann

Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Høyvann og lavvann i Fundybukten på sydøstkysten av Canada. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.

Ny!!: Astronomi og Tidevann · Se mer »

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Ny!!: Astronomi og Titan (måne) · Se mer »

TRACE

TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) er et av NASAs romteleskop designet for å undersøke forbindelser mellom finskala magnetfelt og tilhørende plasmastruktur på solen ved å levere bilder med høy oppløsning og observasjon av solens fotosfære og overgangsregion til koronaen.

Ny!!: Astronomi og TRACE · Se mer »

Trelegemeproblemet

Den kaotiske bevegelsen for tre interagerende, nesten like partikler. Trelegemeproblemet går ut på å bestemme bevegelsen til tre legemer (eller flere) med nesten samme masse, som gjensidig påvirker hverandre med en kraft.

Ny!!: Astronomi og Trelegemeproblemet · Se mer »

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Ny!!: Astronomi og Tycho Brahe · Se mer »

Tyngdekraft

fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.

Ny!!: Astronomi og Tyngdekraft · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Astronomi og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Ny!!: Astronomi og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Astronomi og Universet · Se mer »

Universets storskalastruktur

Med universets storskalastruktur mener man strukturen på universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt.

Ny!!: Astronomi og Universets storskalastruktur · Se mer »

Uran

Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og kjemisk symbol U.

Ny!!: Astronomi og Uran · Se mer »

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Ny!!: Astronomi og Uranus · Se mer »

USA

USA (engelsk: United States of America, Amerikas forente stater), offisielt De forente staterNordlie, Haavard & Notaker, Hallvard.

Ny!!: Astronomi og USA · Se mer »

V2

1. Stridsladning 2. Styresystem 3. Radioenhet 4. Tank med alkohol og vann 5. Rakettkropp 6. Tank for flytende oksygen 7. Hydrogenperoksidtank 8. Nitrogenbeholdere 9. Hydrogenperoksidreaktor 10. Brenselpumper 11. Brenselmunnstykker 12. Motoroppheng 13. Brennkammer 14. Finner 15. Alkoholmunnstykker 16. Ror i grafitt 17. Aerodynamiske ror V2 (Vergeltungswaffe 2, «gjengjeldelsesvåpen 2»), egentlig A4 (Aggregat 4), var et tidlig ballistisk missil utviklet av tyske Luftwaffe i den sene fasen av annen verdenskrig, og brukt mot mål i Storbritannia og senere Belgia.

Ny!!: Astronomi og V2 · Se mer »

Van Allen-beltene

Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden. Van Allen-beltene eller Jordens strålingsbelter er to torusformede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som er fanget av jordens magnetfelt.

Ny!!: Astronomi og Van Allen-beltene · Se mer »

Variabel stjerne

Variable stjerner eller variabler er stjerner hvis lysstyrke varierer over tid.

Ny!!: Astronomi og Variabel stjerne · Se mer »

Varmestråling

Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.

Ny!!: Astronomi og Varmestråling · Se mer »

Venera-programmet

Venera (russisk: Венера, som betyr Venus) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.

Ny!!: Astronomi og Venera-programmet · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Astronomi og Venus · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Astronomi og Vitenskap · Se mer »

Vostok 1

Vostok 1 var verdens første bemannede romfartøy.

Ny!!: Astronomi og Vostok 1 · Se mer »

Voyagerprogrammet

Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.

Ny!!: Astronomi og Voyagerprogrammet · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Astronomi og Vulkan · Se mer »

William Herschel

William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.

Ny!!: Astronomi og William Herschel · Se mer »

61 Cygni

61-Cygni er en stjerne i stjernebildet Svanen.

Ny!!: Astronomi og 61 Cygni · Se mer »

Omdirigeringer her:

Astronomisk, Verdens eldste vitenskap.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern