Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Voldtekten av Belgia

Index Voldtekten av Belgia

Amerikansk propagandaplakat under første verdenskrig. Voldtekten av Belgia er en historisk betegnelse som ble brukt om behandlingen av belgiske sivile under den tyske invasjonen, og okkupasjonen av Belgia under første verdenskrig.

18 relasjoner: Aarschot, Andenne, Belgia, Bernhard von Bülow, Den tyske invasjonen av Belgia (1914), Dinant, Ententemaktene, Første verdenskrig, Franktirør, Leuven, Liège, Londontraktaten av 1839, Preussen, Sambreville, Schlieffenplanen, Theobald von Bethmann Hollweg, Tyskland, Voldtekt.

Aarschot

Aarschot (fransk: Aerschot) er en kommune og by i provinsen Flamsk Brabant i Belgia.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Aarschot · Se mer »

Andenne

Andenne er en kommune i den belgiske provinsen Namur.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Andenne · Se mer »

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Belgia · Se mer »

Bernhard von Bülow

Bernhard Heinrich Karl Martin von Bülow (født 3. mai 1849 i Klein Flottbek i Altona i Holstein, død 28. oktober 1929 i Roma) var en tysk politiker.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Bernhard von Bülow · Se mer »

Den tyske invasjonen av Belgia (1914)

Den tyske invasjonen av Belgia var en del av en større tysk operasjon under første verdenskrig ved navn Schlieffenplanen som hadde som mål å oppnå en rask seier over Frankrike.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Den tyske invasjonen av Belgia (1914) · Se mer »

Dinant

Dinant er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur i sørlige Belgia.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Dinant · Se mer »

Ententemaktene

Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Ententemaktene · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Første verdenskrig · Se mer »

Franktirør

Franktirører i Vogesene under den fransk-prøyssiske krig. Franktirør (fra fransk, franc-tireur: fri-skytter) er en krigsdeltaker som ikke er uniformert, men deltar frivillig med våpen.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Franktirør · Se mer »

Leuven

Leuven (uttales; på fransk Louvain uttales;, på tysk Löwen) er en by i sentrale Belgia, og provinshovedstad i Flamsk Brabant.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Leuven · Se mer »

Liège

Liège (vallonsk: Lîdje, nederlandsk: Luik, tysk: Lüttich) er en by i Belgia og en kommune i Vallonia og Liège.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Liège · Se mer »

Londontraktaten av 1839

Britisk propagandaplakat fra første verdenskrig hvor Londontraktaten og Tysklands brudd på den er tema. Londontraktaten av 1839, også kalt for Den første Londontraktaten, eller Konvensjonen av 1839, var en overensstemmelse som ble signert den 19. april 1839 mellom de europeiske stormaktene og Det forente nederlandske kongedømme.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Londontraktaten av 1839 · Se mer »

Preussen

Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Preussen · Se mer »

Sambreville

Sambreville er en kommune i den belgiske provinsen Namur.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Sambreville · Se mer »

Schlieffenplanen

Schlieffenplanen er betegnelsen for den tyske strategien ved begynnelsen av første verdenskrig for angrepet i vest.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Schlieffenplanen · Se mer »

Theobald von Bethmann Hollweg

Theobald von Bethmann Hollweg (født 29. november 1856 i Hohenfinow i provinsen Brandenburg i Preussen, død 1. januar 1921) var en tysk politiker.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Theobald von Bethmann Hollweg · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Tyskland · Se mer »

Voldtekt

Bulgarsk kvinne overfalt under den russisk-tyrkiske krig, malt av Konstantin Makovsky, 1877. Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter.

Ny!!: Voldtekten av Belgia og Voldtekt · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »