Raskere tilgang enn browser!
45 relasjoner: Al-Masudi, Andre verdenskrig, Øst-Europa, Belarus, Bug (elv), Cambridge, Cambridge University Press, Chełm, Den østeuropeiske slette, Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Galicja, Habsburgmonarkiet, Holocaust, Jøder, Jiddisch, Khmelnytskyj oblast, Kovel, Kremenets, Lille-Polen, Litauisk, Lutsk, Nestorkrøniken, Podolia, Polen, Polsk, Pripjat, Rivne, Rivne oblast, Russisk, Søndre Buh, Shtetl, Starokostjantyniv, Ternopil oblast, Tsjekkisk, Tysk, Ukraina, Ukrainas administrative inndeling, Ukrainere, Ukrainsk, Urslavisk, Volodymyr (Ukraina), Volyn oblast, Zjytomyr oblast.
Al-Masudi
al-Masudis verdenskart (vendt på hodet for lettere sammenligning med moderne kart) Abul Hasan Ali Ibn Husain Ibn Ali Al-Masu'di (arabisk: أبو الحسن ، علي بن الحسين المسعودي), bedre kjent som bare Al-Masudi (født ca. 896, død i september 956) er en kjent arabisk geograf, forfatter og historiker som er kjent for sine reisefortellingar, historieverk og kartverk.
Ny!!: Volhynia og Al-Masudi · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Volhynia og Andre verdenskrig · Se mer »
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Ny!!: Volhynia og Øst-Europa · Se mer »
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Volhynia og Belarus · Se mer »
Bug (elv)
Bug (polsk), Vestre Buh (ukrainsk: За́хідний Буг – Zakhidnyj Buh; belarusisk: Захо́дні Буг – Zakhodni Buh) eller Vestre Bug (russisk: За́падный Буг – Zapadnyj Bug) er ei elv i Ukraina, Belarus og Polen.
Ny!!: Volhynia og Bug (elv) · Se mer »
Cambridge
Cambridge er en universitetsby i Cambridgeshire i England.
Ny!!: Volhynia og Cambridge · Se mer »
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Ny!!: Volhynia og Cambridge University Press · Se mer »
Chełm
Chełm (tysk: Kulm, ukrainsk: Холм) er en by i sørøst Polen som har 68 160 innbyggere.
Ny!!: Volhynia og Chełm · Se mer »
Den østeuropeiske slette
Oversiktskart Europas topografi Den østeuropeiske slette (også kalt det østeuropeiske lavland og den russiske slette) er et vidstrakt slettelandskap i Øst-Europa.
Ny!!: Volhynia og Den østeuropeiske slette · Se mer »
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet
Kart over ''Pale of Settlement''. Mørkere farge viser høyere andel jøder blant innbyggerne. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti; engelsk: pale of settlement) var en vestlig grenseregion i Det russiske keiserdømmet der permanent bosetning for jøder var tillatt.
Ny!!: Volhynia og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Volhynia og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Volhynia og Første verdenskrig · Se mer »
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Galicja · Se mer »
Habsburgmonarkiet
riksvåpen 1806–1915. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918.
Ny!!: Volhynia og Habsburgmonarkiet · Se mer »
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Ny!!: Volhynia og Holocaust · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Volhynia og Jøder · Se mer »
Jiddisch
En side av ei jødetysk–hebraisk–latinsk–tysk polyglottordbok av Elijah Levita tryket på 1400- eller 1500-tallet. Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden.
Ny!!: Volhynia og Jiddisch · Se mer »
Khmelnytskyj oblast
Khmelnytskyj oblast (ukrainsk: Хмельницька область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Khmelnytskyj oblast · Se mer »
Kovel
Kovel (ukrainsk og russisk: Ковель, polsk: Kowel) er en by i det vestlige Ukraina i fylket Volyn.
Ny!!: Volhynia og Kovel · Se mer »
Kremenets
Kremenets (ukrainsk: Кременець, Крем'янець; polsk: Krzemienec) er en by i Ternopil oblast vest i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Kremenets · Se mer »
Lille-Polen
Utstrekningen av Lille-Polen (rødt) innen Polen-Litauen 1635 Lillepolens tre tradisjionelle områder, Kraków, Sandomierz og Lublin - i dagens Polen. Lillepolen (polsk Małopolska, latin Polonia Minor) er en historisk region som utgjør de sørøstlige deler av Polen.
Ny!!: Volhynia og Lille-Polen · Se mer »
Litauisk
Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.
Ny!!: Volhynia og Litauisk · Se mer »
Lutsk
Lutsk (ukrainsk: Луцьк, polsk Łuck, russisk Луцк) er en by i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Lutsk · Se mer »
Nestorkrøniken
''Fortelling om henfarne år'' i Radzivillkrøniken Nestorkrøniken (russisk Повесть временныхлет, Povest' vremennykh let; Fortellingen om svunne tider) også kjent som Oldkrøniken, er en krønike som etter tradisjonen er skrevet av Nestor.
Ny!!: Volhynia og Nestorkrøniken · Se mer »
Podolia
Podolias omtrentlige utstrekning. Podolia (ukrainsk: Поділля, Podillja; russisk: Подолье, Podolye; polsk: Podole; litauisk: Podolė; rumensk: Podolia; tyrkisk: Podolya) er et historisk landskap som ligger i det nåværende sentral-vestre Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Podolia · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Volhynia og Polen · Se mer »
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Ny!!: Volhynia og Polsk · Se mer »
Pripjat
kjernekraftverket i Tsjernobyl. Pripjat eller Prypjat (på ukrainsk При́п'ять) er en fraflyttet by ti mil nord for Kyiv i Ukraina, nær grensa til Belarus.
Ny!!: Volhynia og Pripjat · Se mer »
Rivne
Rivne (ukrainsk: Рівне, polsk Równe, russisk: Ровно – Rovno) er en by i Ukraina, hovedstad i Rivne oblast, med innbyggere (2004).
Ny!!: Volhynia og Rivne · Se mer »
Rivne oblast
Rivne oblast (ukrainsk: Рівненська область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Rivne oblast · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Volhynia og Russisk · Se mer »
Søndre Buh
Søndre Buh (ukrainsk: Півде́нний Буг – Pivdennyj Buh; russisk: Ю́жный Буг – Juzjnyj Bug; gammelgresk: ‛Ύπανις – Hýpanis) er en elv i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Søndre Buh · Se mer »
Shtetl
Shtetl eller sjtetl (jiddisch: שטעטל shtetl, «liten by», flertall: שטעטלעך, shtetlekh) var betegnelse på en liten by, stor «landsby» (jiddisch/standardtysk: shtot/Stadt by, shtetl/Städtchen,Städtlein liten by, dorf/Dorf landsby) eller bydel der størsteparten av de som bodde der var jøder.
Ny!!: Volhynia og Shtetl · Se mer »
Starokostjantyniv
Starokostjantyniv er en ukrainsk by som ligger i Khmelnytskyj oblast.
Ny!!: Volhynia og Starokostjantyniv · Se mer »
Ternopil oblast
Ternopil oblast (ukrainsk: Тернопільська область) er et fylke (oblast) i det vestlige Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Ternopil oblast · Se mer »
Tsjekkisk
Tsjekkisk er et vestslavisk språk som tales av omkring 12 millioner mennesker (1999).
Ny!!: Volhynia og Tsjekkisk · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Volhynia og Tysk · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Volhynia og Ukraina · Se mer »
Ukrainas administrative inndeling
Ukrainas administrative inndeling (engelsk) Ukrainas øverste administrative inndeling. Tallene tilsvarer tallene i listen. Ukrainas rajoner etter reformen i 2020. Ukrainas administrative inndeling bygger på at landet er organisert som en enhetsstat.
Ny!!: Volhynia og Ukrainas administrative inndeling · Se mer »
Ukrainere
300x300pk Et portrett av en ukrainsk jente i folkedrakt (19. århundre). Ukrainere (ukrainsk: українці – ukrajintsi) er et østslavisk folkeslag.
Ny!!: Volhynia og Ukrainere · Se mer »
Ukrainsk
Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.
Ny!!: Volhynia og Ukrainsk · Se mer »
Urslavisk
Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene.
Ny!!: Volhynia og Urslavisk · Se mer »
Volodymyr (Ukraina)
Volodymyr (ukrainsk: Володимир, polsk: Wlodzimierz) er en by ved elven Bug i oblasten Volyn i det nordvestlige Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Volodymyr (Ukraina) · Se mer »
Volyn oblast
Volyn oblast (ukrainsk: Волинська область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Volyn oblast · Se mer »
Zjytomyr oblast
Zjytomyr oblast (ukrainsk: Житомирська область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Ny!!: Volhynia og Zjytomyr oblast · Se mer »
