Innholdsfortegnelse
27 relasjoner: Adolf Hitler, Allgemeine SS, Andre verdenskrig, Bruno Streckenbach, Bundesgerichtshof, De allierte (andre verdenskrig), Dietrich Bonhoeffer, Einsatzgruppen, Gestapo, Hans Oster, Hans von Dohnányi, Invasjonen av Polen, Jurist, Karl Sack, Lübeck, Lüneburg, NSDAP, Schutzstaffel, Sicherheitsdienst, Standartenführer, Standrett, Tyskland, Wilhelm Canaris, 1979, 20. juli-attentatet, 31. desember, 5. april.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Se Walter Huppenkothen og Adolf Hitler
Allgemeine SS
Allgemeine SS (tysk for «det alminnelige (vanlige) SS») var hoveddelen av det tyske nazistpartiets paramilitære organisasjon Schutzstaffel (forkortet SS) mellom 1932 og 1945.
Se Walter Huppenkothen og Allgemeine SS
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Walter Huppenkothen og Andre verdenskrig
Bruno Streckenbach
Bruno Steckebback (i midten) med Heinrich Himmler i Kraków i 1939. Bruno Streckenbach (1902–1977) var en tysk SS-general og Generalleutnant der Polize som under andre verdenskrig var tilknyttet de tyske sikkerhetsavdelingene.
Se Walter Huppenkothen og Bruno Streckenbach
Bundesgerichtshof
Domstolen holder til i ''Erbgroßherzogliches Palais'' i Karlsruhe Bundesgerichtshof (BGH) er Tysklands føderale høyesterett for sivil- og straffesaker, med sete i Karlsruhe.
Se Walter Huppenkothen og Bundesgerichtshof
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Se Walter Huppenkothen og De allierte (andre verdenskrig)
Dietrich Bonhoeffer
Dietrich Bonhoeffer Dietrich Bonhoeffer (IPA) (født 4. februar 1906 i Breslau, død 9. april 1945 i konsentrasjonsleiren Flossenbürg) var en tysk luthersk teolog, prest og aktiv i den tyske motstandskampen mot nasjonalsosialistene.
Se Walter Huppenkothen og Dietrich Bonhoeffer
Einsatzgruppen
Drap på polakker av en Einsatzgruppe i Leszno i oktober 1939 sitat.
Se Walter Huppenkothen og Einsatzgruppen
Gestapo
Tyskland under nasjonalsosialismen og områdene landet okkuperte under andre verdenskrig Prinz-Albrecht-Straße nr. 8 i Berlin i 1933 Døde fanger fengslet av Gestapo, funnet i konsentrasjonsleiren Lager Nordhausen april 1945. Gestapo ble beryktet for sin brutalitet og hensynsløshet.
Se Walter Huppenkothen og Gestapo
Hans Oster
Hans Oster (født 9. august 1887 i Dresden i Tyskland, henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk general og antinazist som deltok i det mislykkede 20. juli-attentatet.
Se Walter Huppenkothen og Hans Oster
Hans von Dohnányi
Hans von Dohnányi (født 1. januar 1902, død 8. eller 9. april 1945) var en tysk jurist av ungarske herkomst, jødisk redningsmann og tysk motstander av nazi-regimet.
Se Walter Huppenkothen og Hans von Dohnányi
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Se Walter Huppenkothen og Invasjonen av Polen
Jurist
Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og blir med ikrafttredelse av advokatloven i Norge en beskyttet tittel.
Se Walter Huppenkothen og Jurist
Karl Sack
Karl Sack (født 9. juni 1896 i Bosenheim (nå Bad Kreuznach), henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk jurist og medlem av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
Se Walter Huppenkothen og Karl Sack
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Se Walter Huppenkothen og Lübeck
Lüneburg
Lüneburg er en by i den nordtyske forbundsstaten Niedersachsen.
Se Walter Huppenkothen og Lüneburg
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Se Walter Huppenkothen og NSDAP
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Se Walter Huppenkothen og Schutzstaffel
Sicherheitsdienst
Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-380-0069-37 / Lifta / CC-BY-SA 3.0 Sicherheitsdienst (SD, «Sikkerhetstjenesten») var en etterretningsorganisasjon og del av det nasjonalsosialistiske (nazistiske) maktapparatet i Tyskland mellom 1931 og 1945 og de okkuperte områdene av Europa under andre verdenskrig.
Se Walter Huppenkothen og Sicherheitsdienst
Standartenführer
Insignier for SS-Standartenführer Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS).
Se Walter Huppenkothen og Standartenführer
Standrett
Standrett er en hurtigarbeidende militær domstol som kan nedsettes ad-hoc i krigstid.
Se Walter Huppenkothen og Standrett
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Walter Huppenkothen og Tyskland
Wilhelm Canaris
Wilhelm Franz Canaris (født 1. januar 1887 i Aplerbeck ved Dortmund i Nordrhein-Westfalen, død 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk admiral under andre verdenskrig.
Se Walter Huppenkothen og Wilhelm Canaris
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Walter Huppenkothen og 1979
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
Se Walter Huppenkothen og 20. juli-attentatet
31. desember
31.
Se Walter Huppenkothen og 31. desember
5. april
5.
Se Walter Huppenkothen og 5. april