Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Aleksander den store, Amiens, Anakronisme, Carmina Burana, Den hellige treenighet, Epos, Forfatter, Frankrike, Goliardene, Heksameter, Jødedom, Latin, Lille, Pest, Ronchin, Universitetet i Paris, 1135, 12. århundre, 1201, 13. århundre.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Walter av Châtillon og Aleksander den store · Se mer »
Amiens
Amiens er en by og kommune i departementet Somme i Picardie i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Ny!!: Walter av Châtillon og Amiens · Se mer »
Anakronisme
greske mytologi, maleri av Cesare Gennari, med en fiolin, ikke oppfunnet før på 1500-tallet, framfor en lyre som ville ha vært naturlig i antikken. Dinosaurer sammen med mennesker, framstilt i tegnefilmen og tegneserien om ''Familien Flint'', er et eksempel på komisk anakronisme. Anakronisme vil si at noe forekommer i en annen tid enn det normalt kan eksistere.
Ny!!: Walter av Châtillon og Anakronisme · Se mer »
Carmina Burana
En side i tekstsamlingen ''Carmina Burana'' med «skjebnehjulet», som det synges om i sangen «Fortune plango vulnera». I midten troner skjebnegudinnen Fortuna. Rundt hjulet (fra venstre med klokken) ser man kongen som sier: «Jeg kommer til å regjere» (''regnabo''), «jeg regjerer» (''regno''), «jeg har regjert» (''regnavi''), og «jeg er uten rike» (''sum sine regno''). Carmina Burana (latin, «sanger fra beuren», uttales «kármina borána») er den mest omfattende samlingen av middelaldersk ikke-kirkelig, goliardisk lyrikk.
Ny!!: Walter av Châtillon og Carmina Burana · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Walter av Châtillon og Den hellige treenighet · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Walter av Châtillon og Epos · Se mer »
Forfatter
den tyske okkupasjonsmakten En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst, for eksempel en bok eller et skuespill.
Ny!!: Walter av Châtillon og Forfatter · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Walter av Châtillon og Frankrike · Se mer »
Goliardene
En side fra ''Carmina Burana'' fra 1200-tallet, en samling med goliardiske kjærlighetssanger og andre dikt. Goliardene var en gruppe geistlige i middelalderen på lærestedene og universitetene i Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og England.
Ny!!: Walter av Châtillon og Goliardene · Se mer »
Heksameter
Heksameter (av gresk hex, «seks» og metron, «mål») er i germansk (tysk, norsk osv.) metrikk et versemål som består av seks takter, vekslende mellom daktyler (tung-lett-lett) og spondeer (tung-tung).
Ny!!: Walter av Châtillon og Heksameter · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Walter av Châtillon og Jødedom · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Walter av Châtillon og Latin · Se mer »
Lille
Lille (nederlandsk: Rijsel) er en by i det nordlige Frankrike.
Ny!!: Walter av Châtillon og Lille · Se mer »
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Ny!!: Walter av Châtillon og Pest · Se mer »
Ronchin
Ronchin er en kommune i departementet Nord i regionen Hauts-de-France i Frankrike.
Ny!!: Walter av Châtillon og Ronchin · Se mer »
Universitetet i Paris
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.
Ny!!: Walter av Châtillon og Universitetet i Paris · Se mer »
1135
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Walter av Châtillon og 1135 · Se mer »
12. århundre
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Walter av Châtillon og 12. århundre · Se mer »
1201
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Walter av Châtillon og 1201 · Se mer »
13. århundre
Europa i 13. århundre.
