Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Alsace, Alsace-Lorraine, Édouard Herriot, Émile Wetterlé, Basel, Bern, Colmar, Den fransk-tyske krig, Den interparlamentariske union, Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Forlag, München, Mulhouse, Politiker, Prest, Publisist, Riksdagen (Det tyske keiserrike), Salong (samling), Sélestat, Schlesien, Seminar (kirkelig), Strasbourg, Svensk uppslagsbok, Syndikalisme, 11. mai, 1870, 1932, 2. desember.
Alsace
Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Alsace · Se mer »
Alsace-Lorraine
Språkkart Alsace Lorraine innenfor det tyske keiserriket Alsace-Lorraine (tysk: Elsass-Lothringen) er et historisk område øst i Frankrike, som består av landskapene Alsace og deler av Lorraine og utgjør dagens Alsace-Moselle.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Alsace-Lorraine · Se mer »
Édouard Herriot
Édouard Herriot Édouard Herriot (født 5. juli 1872 i Troyes i Frankrike, død 26. mars 1957 i Saint-Genis-Laval i departementet Rhône) var en fransk politiker.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Édouard Herriot · Se mer »
Émile Wetterlé
Émile Wetterlé (født 2. april 1861 i Colmar i Alsace i Frankrike, død 24. juli 1931 i Ouchy i Sveits) var katolsk prest, redaktør, og som politiker engasjert regionalt og nasjonalt i henholdsvis tysk og fransk tid, blant annet som medlem av den tyske ''Reichstag''.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Émile Wetterlé · Se mer »
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Basel · Se mer »
Bern
Aare flyter under Kirchenfeldbrücke i Bern Bern (tysk Bern,, fransk Berne,, italiensk Berna,, retoromansk: Berna, bernsk tysk: Bärn) er forbundsstaden (Bundesstadt) (de facto hovedstad) i Sveits og er, med 140 288 mennesker (agglomerasjon 390 000), den fjerde mest befolkede byen i Sveits (etter Zürich, Genève og Basel).
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Bern · Se mer »
Colmar
Colmar er en by og hovedstad i det franske departement Haut-Rhin i Alsace.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Colmar · Se mer »
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Den fransk-tyske krig · Se mer »
Den interparlamentariske union
Den interparlamentariske union (IPU, engelsk: Inter-Parliamentary Union, fransk: L'Union Interparlementaire) er verdens eneste parlamentarikerforsamling med globalt medlemskap.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Den interparlamentariske union · Se mer »
Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Julius-Maximilians-Universität Würzburg Universitetskirkens tårn Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (Bayerische Julius-Maximilians-Universität Würzburg) i Franken ble grunnlagt av fyrstbiskop Johann I av Egloffstein den 10. desember 1402 med tillatelse fra pave Bonifatius IX.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Det tyske keiserrike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Første verdenskrig · Se mer »
Forlag
Kontorene til Aschehoug forlag i Oslo, et av landets største Et forlag er en virksomhet som utgir bøker, blader og andre publikasjoner.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Forlag · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og München · Se mer »
Mulhouse
Katedralen i Mulhouse Mulhouse (Mülhausen på tysk, Milhüsa på elsassisk) er en by og kommune i det østre Frankrike.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Mulhouse · Se mer »
Politiker
Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Politiker · Se mer »
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Prest · Se mer »
Publisist
En publisist er en journalist, forfatter eller vitenskapsmann som utgir publikasjoner med eksempelvis analyser, kommentarer, bøker, essays, intervjuer og appeller, og med det bidrar til den offentlige opinionsdannelsen.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Publisist · Se mer »
Riksdagen (Det tyske keiserrike)
Riksdagen i plenum i 1889Riksdagen under det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 hadde sitt rettslige grunnlag i forfatningen av 16.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Riksdagen (Det tyske keiserrike) · Se mer »
Salong (samling)
En kvinnesalong. Maleri av Abraham Bosse fra 1600-tallet Salonger var et fenomen av fransk opphav under l'ancien régime.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Salong (samling) · Se mer »
Sélestat
Sélestat (tysk Schlettstadt) er en by og kommune nordøst i Frankrike.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Sélestat · Se mer »
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Schlesien · Se mer »
Seminar (kirkelig)
Et seminar (ofte kalt presteseminar) er en høyere utdanningsinstitusjon som tilbyr en religiøs utdanning.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Seminar (kirkelig) · Se mer »
Strasbourg
Strasbourg rundt 1600-tallet Bykart fra 1888 Strasbourg (fransk uttale:, tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Strasbourg · Se mer »
Svensk uppslagsbok
Svensk uppslagsbok er en svensk encyklopedi som ble utgitt i to opplag mellom 1929 og 1955.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Svensk uppslagsbok · Se mer »
Syndikalisme
Syndikalisme er en politisk radikal retning innen arbeiderbevegelsen som ivrer for direkte aksjoner utenom det tradisjonelle parlamentariske systemet.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og Syndikalisme · Se mer »
11. mai
11.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og 11. mai · Se mer »
1870
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og 1870 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og 1932 · Se mer »
2. desember
2.
Ny!!: Franz Xaver Haegy og 2. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Franz Xaver Haegy (født 2. desember 1870), Franz Xavier Haegy (død 11. mai 1932), Xavier Haegy.
