Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

2 Pallas og Mars (planet)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom 2 Pallas og Mars (planet)

2 Pallas vs. Mars (planet)

Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet. Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Likheter mellom 2 Pallas og Mars (planet)

2 Pallas og Mars (planet) har 33 ting til felles (i Unionpedia): Akkresjon, Aksehelning, Albedo, Asteroide, Asteroidebeltet, Bane, Baneeksentrisitet, Ceres (dvergplanet), Dawn (romsonde), Differensiering (planetologi), Dvergplanet, Ekliptikken, Gresk mytologi, Jorden, Jupiter, Karbonholdig kondritt, Komet, Månen, Merkur, Naturlig satellitt, Okkultasjon, Olivin, Planet, Pluto, Retrograd og prograd bevegelse, Solen, Solsystemet, Stjerne, Store halvakse, Tilsynelatende størrelsesklasse, ..., Ultrafiolett stråling, Venus, 4 Vesta. Utvid indeks (3 mer) »

Akkresjon

Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.

2 Pallas og Akkresjon · Akkresjon og Mars (planet) · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

2 Pallas og Aksehelning · Aksehelning og Mars (planet) · Se mer »

Albedo

Ingen beskrivelse.

2 Pallas og Albedo · Albedo og Mars (planet) · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

2 Pallas og Asteroide · Asteroide og Mars (planet) · Se mer »

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

2 Pallas og Asteroidebeltet · Asteroidebeltet og Mars (planet) · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

2 Pallas og Bane · Bane og Mars (planet) · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

2 Pallas og Baneeksentrisitet · Baneeksentrisitet og Mars (planet) · Se mer »

Ceres (dvergplanet)

Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.

2 Pallas og Ceres (dvergplanet) · Ceres (dvergplanet) og Mars (planet) · Se mer »

Dawn (romsonde)

Bilde av Dawn-romsonde i asteroide-beltet Dawn-romsonde sin tenkte bane ved oppskyting juni 07 Dawn er en ubemannet romferd og et prosjekt i regi av NASA med den hensikt å studere dvergplaneten Ceres og asteroiden Vesta.

2 Pallas og Dawn (romsonde) · Dawn (romsonde) og Mars (planet) · Se mer »

Differensiering (planetologi)

Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.

2 Pallas og Differensiering (planetologi) · Differensiering (planetologi) og Mars (planet) · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

2 Pallas og Dvergplanet · Dvergplanet og Mars (planet) · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

2 Pallas og Ekliptikken · Ekliptikken og Mars (planet) · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

2 Pallas og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Mars (planet) · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

2 Pallas og Jorden · Jorden og Mars (planet) · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

2 Pallas og Jupiter · Jupiter og Mars (planet) · Se mer »

Karbonholdig kondritt

Karbonholdig kondritt eller C-kondritt er en klasse av kondritt-meteoritter bestående av minst 7 kjente grupper og mange ugrupperte meteoritter.

2 Pallas og Karbonholdig kondritt · Karbonholdig kondritt og Mars (planet) · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

2 Pallas og Komet · Komet og Mars (planet) · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

2 Pallas og Månen · Månen og Mars (planet) · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

2 Pallas og Merkur · Mars (planet) og Merkur · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

2 Pallas og Naturlig satellitt · Mars (planet) og Naturlig satellitt · Se mer »

Okkultasjon

Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.

2 Pallas og Okkultasjon · Mars (planet) og Okkultasjon · Se mer »

Olivin

Olivin (Mg,Fe)2SiO4 er et isomorft blandingsmineral mellom forsteritt (Mg2SiO4) og fayalitt (Fe2SiO4).

2 Pallas og Olivin · Mars (planet) og Olivin · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

2 Pallas og Planet · Mars (planet) og Planet · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

2 Pallas og Pluto · Mars (planet) og Pluto · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

2 Pallas og Retrograd og prograd bevegelse · Mars (planet) og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

2 Pallas og Solen · Mars (planet) og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

2 Pallas og Solsystemet · Mars (planet) og Solsystemet · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

2 Pallas og Stjerne · Mars (planet) og Stjerne · Se mer »

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

2 Pallas og Store halvakse · Mars (planet) og Store halvakse · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

2 Pallas og Tilsynelatende størrelsesklasse · Mars (planet) og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

2 Pallas og Ultrafiolett stråling · Mars (planet) og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

2 Pallas og Venus · Mars (planet) og Venus · Se mer »

4 Vesta

Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.

2 Pallas og 4 Vesta · 4 Vesta og Mars (planet) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom 2 Pallas og Mars (planet)

2 Pallas har 70 relasjoner, mens Mars (planet) har 361. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 7.66% = 33 / (70 + 361).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom 2 Pallas og Mars (planet). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »