Likheter mellom Abhisamayalankara og Kangyur
Abhisamayalankara og Kangyur har 26 ting til felles (i Unionpedia): Abhidharma, Avataṃsakasūtraen, Butön Rinchen Drup, Den tibetanske buddhistiske kanon, Gelug, Hīnayāna, Indologi, Japan, Kagyu, Kham, Kinesisk, Kulturrevolusjonen, Lhasa, Pinyin, Prajñāpāramitā, Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers, Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers, Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers, Sanskrit, Tibetansk, Tibetansk buddhisme, Tibetologi, Tsongkhapa, Vinaya, Wylietranslitterasjon.
Abhidharma
Abhidharma (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म) eller abhidhamma (pāli) er buddhistiske tekster fra det 3.
Abhidharma og Abhisamayalankara · Abhidharma og Kangyur ·
Avataṃsakasūtraen
Avataṃsakasūtraen (sanskrit; devanāgarī: अवतम्सक सूत्र, tibetansk: སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ, wylie: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo, mongolsk: Olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur, kinesisk: 大方廣佛華嚴經, pinyin: Dàfāngguăngfó huáyán jīng, koreansk: 대방광불화엄경, forkortet: 화엄경, hangul: Daebanggwang bulhwaeom gyeong, forkortet: Hwa-eom gyeong, japansk: けごんぎょう, rōmaji: Kegon kyō, vietnamesisk: Đại phương quảng phật hoa nghiêm kinh) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen.
Abhisamayalankara og Avataṃsakasūtraen · Avataṃsakasūtraen og Kangyur ·
Butön Rinchen Drup
Butön Rinchen Drup (tibetansk: བུ་སྟོན་རིན་ཆེན་གྲུབ་, Wylie: bu ston rin chen grub, født 1290, død 1364) var den 11.
Abhisamayalankara og Butön Rinchen Drup · Butön Rinchen Drup og Kangyur ·
Den tibetanske buddhistiske kanon
right Den tibetanske buddhistiske kanon (tradisjonell kinesisk: 藏文大藏经, pinyin: zàng wén dàzàng jīng, «den tibetanske tripitaka») er en løselig betegnelse på de to tibetanske tekstsamlingene Kangyur (བཀའ་འགྱུར, bka' 'gyur) og Tengyur (བསྟན་འགྱུར, bstan 'gyur).
Abhisamayalankara og Den tibetanske buddhistiske kanon · Den tibetanske buddhistiske kanon og Kangyur ·
Gelug
2009 Gēlug, Lama Yeshe Wisdom Archive, 2018 eller geluk,, The Concise Oxford Dictionary of World Religions, Oxford University Press 1997 også kalt gelugpa og gelukpa (tibetansk: དགེ་ལུགས་པ་, wylie: dge lugs pa, tibetansk pinyin: gēlugpa; Lhasa IPA:, tradisjonell kinesisk: 格魯派, forenklet kinesisk: 格鲁派, pinyin: gélǔ pài, 本條目由以下用戶參與貢獻, yn.zwbk.org, 2010), er den yngste av de fire store skoler i tibetansk buddhisme.
Abhisamayalankara og Gelug · Gelug og Kangyur ·
Hīnayāna
Hīnayāna (sanskrit og pāli; devanāgarī: हीनयान; tibetansk: ཐེག་པ་དམན་པ, theg pa dman pa; mongolsk: baga holgon, kinesisk: 小乘 xiǎoshèng; japansk: しょうじょう shōjō; vietnamesisk: tiểu thừa) er et begrep som ble konstruert av tilhengere av den buddhistiske retningen mahāyāna («den store vogn») i det første århundre e.Kr.
Abhisamayalankara og Hīnayāna · Hīnayāna og Kangyur ·
Indologi
Indologi betegner det vitenskapelige studiet av Indias historie, språk og kulturer.
Abhisamayalankara og Indologi · Indologi og Kangyur ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Abhisamayalankara og Japan · Japan og Kangyur ·
Kagyu
Kagyu, Kagyü eller Kagyud (tibetansk: བཀའ་བརྒྱུད; wylie: bKa' brgyud) er en av de fire store retninger (chos lugs) innenfor himalayisk og tibetansk buddhisme.
Abhisamayalankara og Kagyu · Kagyu og Kangyur ·
Kham
eldre kart Kham (Wylie-translitterasjon: Khams; tibetansk: ཁམས; kinesisk: 康; Pinyin: Kāng) er en av de tre regioner som sammen utgjorde det tradisjonelle Tibet (de andre to er Amdo og Ü-Tsang).
Abhisamayalankara og Kham · Kangyur og Kham ·
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Abhisamayalankara og Kinesisk · Kangyur og Kinesisk ·
Kulturrevolusjonen
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Abhisamayalankara og Kulturrevolusjonen · Kangyur og Kulturrevolusjonen ·
Lhasa
Lhasa i regionen Tibet. Potalapalasset i Lhasa. Lhasa (forenklet kinesisk: 拉萨; tradisjonell kinesisk: 拉薩; pinyin: Lāsà; tibetansk: ལྷ་ས; Wylie: Lha-sa) er hovedstaden i den autonome regionen Tibet i det vestlige Kina.
Abhisamayalankara og Lhasa · Kangyur og Lhasa ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Abhisamayalankara og Pinyin · Kangyur og Pinyin ·
Prajñāpāramitā
Den 8-delte veien symboliseres med et hjul med 8 eker Prajñāpāramitā (sanskrit; devanāgarī: प्रज्ञा पारमिता; pali: paññapāramitā, singalesisk: ප්රඥාව, tibetansk: ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa, mongolsk: Төгөлдөр билгүүн, tradisjonell kinesisk: 般若波羅蜜多, pinyin: bōrě bōluómìduō, koreansk: 반야바라밀다, revidert romanisering: banyabaramilda, japansk: 般若波羅蜜多, hannya-haramitta, burmesisk: ပညာပါရမီတ, thai: ปรัชญาปารมิตา, vietnamesisk: bát-nhã-ba-la-mật-đa) er et teknisk begrep i buddhismen.
Abhisamayalankara og Prajñāpāramitā · Kangyur og Prajñāpāramitā ·
Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
Shanghai museum Prajñāpāramitāsūtraen i vers (devanāgarī: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en mahāyānasūtra, en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen.
Abhisamayalankara og Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers · Kangyur og Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers ·
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (devanāgarī: अदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།), wylie: sher phyin khri brgyad stong pa (khri brgyad), mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur, kinesisk: ㆔會第㆔會序, pinyin: sānhuì dì sānhuì xù) er en mahāyānasūtra som er en del av den omfattende litteraturen som kalles ''prajñāpāramitā''.
Abhisamayalankara og Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers · Kangyur og Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers ·
Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
Shanghai museum Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (devanagari: पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ།, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu, tradisjonell kinesisk: 摩訶般若波羅蜜經, pinyin: móhê bânruò bôluó mì jíng) er en mahāyānasūtra.
Abhisamayalankara og Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers · Kangyur og Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers ·
Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
Shanghai museum Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (devanāgarī:अस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ་, Wylie: phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu, kinesisk: 小品般若波羅蜜經, pinyin: xião pĭn bānruò bōluómì jīng) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen.
Abhisamayalankara og Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers · Kangyur og Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers ·
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Abhisamayalankara og Sanskrit · Kangyur og Sanskrit ·
Tibetansk
Tibetansk er et språk som hovedsakelig blir snakket av det tibetanske folket som lever spredt over et stort område av østre Sentral-Asia og Sør-Asia, i tillegg til et høyt antall utvandrede tibetanere over hele verden.
Abhisamayalankara og Tibetansk · Kangyur og Tibetansk ·
Tibetansk buddhisme
Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayana-buddhismen.
Abhisamayalankara og Tibetansk buddhisme · Kangyur og Tibetansk buddhisme ·
Tibetologi
Tibetologi er det vitenskapelige studium om emner knyttet til Tibet, som Tibets historie, religion, språk, og politikk.
Abhisamayalankara og Tibetologi · Kangyur og Tibetologi ·
Tsongkhapa
Lama Tsongkhapa Tsongkhapa (tibetansk: ཙོང་ཁ་པ།; THL: tsongkhapa; wylie: tsong kha pa; tibetansk pinyin: zongkaba; Lhasadialekten:; tradisjonell kinesisk: 宗哥·善慧稱; forenklet kinesisk: 宗哥·善慧称; pinyin: zōnggē shànhuìchēng; født 1357 i Tsongkha i Amdo, Tibet (dagens Haidong og Xining i Qinghai, Kina); død 1419 i klosteret Ganden, Dagzê, byprefekturet Lhasa, Tibet) var en reformator i tibetansk buddhisme og grunnlegger av skolen gelugpa.
Abhisamayalankara og Tsongkhapa · Kangyur og Tsongkhapa ·
Vinaya
Vinaya (pāli og sanskrit) er rammeverket av regler innenfor det buddhistiske klosterfellesskapet (som kalles sangha), og danner grunnlaget for de kanoniske tekstene som kalles Vinaya pitaka.
Abhisamayalankara og Vinaya · Kangyur og Vinaya ·
Wylietranslitterasjon
Wylie-translittasjon er en metode for å transkribere tibetansk skrift med bokstavene i det latinske skriftsystemet (a-z).
Abhisamayalankara og Wylietranslitterasjon · Kangyur og Wylietranslitterasjon ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Abhisamayalankara og Kangyur
- Det de har til felles Abhisamayalankara og Kangyur
- Likheter mellom Abhisamayalankara og Kangyur
Sammenligning mellom Abhisamayalankara og Kangyur
Abhisamayalankara har 159 relasjoner, mens Kangyur har 101. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 10.00% = 26 / (159 + 101).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Abhisamayalankara og Kangyur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: