Likheter mellom Adolf Hitler og Anschluss
Adolf Hitler og Anschluss har 45 ting til felles (i Unionpedia): Aksemaktene, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Appeasement, Øst-Tyskland, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Böhmen-Mähren, Benito Mussolini, Berchtesgaden, Braunau am Inn, Dachau konsentrasjonsleir, De allierte (andre verdenskrig), Den store depresjonen, Den stortyske løsning, Engelbert Dollfuß, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Graz, Heinrich Himmler, Hermann Göring, Invasjonen av Polen, Jøder, Joachim von Ribbentrop, Lebensraum, Linz, Münchenavtalen, Mein Kampf, Nürnberglovene, Neville Chamberlain, ..., Otto von Bismarck, Reinhard Heydrich, Sovjetunionen, Sturmabteilung, Sudetenland, Tsjekkia, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Völkischbevegelsen, Völkischer Beobachter, Versaillestraktaten, Wehrmacht, Wien, Winston Churchill. Utvid indeks (15 mer) »
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Adolf Hitler og Aksemaktene · Aksemaktene og Anschluss ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Adolf Hitler og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Anschluss ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Adolf Hitler og Antisemittisme · Anschluss og Antisemittisme ·
Appeasement
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1976-063-32 / CC-BY-SA Appeasement (engelsk i betydningen «pasifisering, mekling», fra gammelfransk apaiser, «forsone, mildne»), Online Etymology Dictionary eller ettergivenhet, er en engelsk begrep som i en internasjonal kontekst er en diplomatisk politikk for å gi politiske, materielle eller territorielle innrømmelser til en aggressiv makt for å unngå krig eller en mer alvorlig konflikt.
Adolf Hitler og Appeasement · Anschluss og Appeasement ·
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Øst-Tyskland og Adolf Hitler · Øst-Tyskland og Anschluss ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Adolf Hitler · Østerrike og Anschluss ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Adolf Hitler · Østerrike-Ungarn og Anschluss ·
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Adolf Hitler og Böhmen-Mähren · Anschluss og Böhmen-Mähren ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Adolf Hitler og Benito Mussolini · Anschluss og Benito Mussolini ·
Berchtesgaden
Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Adolf Hitler og Berchtesgaden · Anschluss og Berchtesgaden ·
Braunau am Inn
Braunau am Inn er en by i området Innviertel i Oberösterreich nord i Østerrike.
Adolf Hitler og Braunau am Inn · Anschluss og Braunau am Inn ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Adolf Hitler og Dachau konsentrasjonsleir · Anschluss og Dachau konsentrasjonsleir ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Adolf Hitler og De allierte (andre verdenskrig) · Anschluss og De allierte (andre verdenskrig) ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Adolf Hitler og Den store depresjonen · Anschluss og Den store depresjonen ·
Den stortyske løsning
gatekampene 19. mars 1848 i Berlin. Den stortyske bevegelsens farver var sort-rød-gull, og symboliserte en liberal og demokratisk nasjonalisme. Den stortyske løsning (Großdeutsche Lösung) eller stortysk er betegnelsen på én av to politiske strømninger på 1800-tallet, som hadde som mål å danne en tysk nasjonalstat bestående av alle medlemmene i Det tyske forbund.
Adolf Hitler og Den stortyske løsning · Anschluss og Den stortyske løsning ·
Engelbert Dollfuß
Engelbert Dollfuß (født 4. oktober 1892 i Texing i Niederösterreich i Østerrike-Ungarn, død 25. juli 1934 i Wien) var Østerrikes forbundskansler og senere diktator (1932–1934).
Adolf Hitler og Engelbert Dollfuß · Anschluss og Engelbert Dollfuß ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Adolf Hitler og Første verdenskrig · Anschluss og Første verdenskrig ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Adolf Hitler og Folkeforbundet · Anschluss og Folkeforbundet ·
Graz
Graz, Georg Matthäus Vischer (1670) Graz (slovensk Gradec) er Østerrikes nest største by og hovedstad i delstaten Steiermark.
Adolf Hitler og Graz · Anschluss og Graz ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Adolf Hitler og Heinrich Himmler · Anschluss og Heinrich Himmler ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Adolf Hitler og Hermann Göring · Anschluss og Hermann Göring ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Adolf Hitler og Invasjonen av Polen · Anschluss og Invasjonen av Polen ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Adolf Hitler og Jøder · Anschluss og Jøder ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Adolf Hitler og Joachim von Ribbentrop · Anschluss og Joachim von Ribbentrop ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Adolf Hitler og Lebensraum · Anschluss og Lebensraum ·
Linz
Linz er hovedstad i delstaten Oberösterreich i Østerrike, har 205 000 innbyggere (2018) og er Østerrikes tredje største by.
Adolf Hitler og Linz · Anschluss og Linz ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Adolf Hitler og Münchenavtalen · Anschluss og Münchenavtalen ·
Mein Kampf
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen.
Adolf Hitler og Mein Kampf · Anschluss og Mein Kampf ·
Nürnberglovene
Deutsches Bundesarchiv Nürnberglovene (på tysk die Nürnberger Gesetze) eller Raselovene fra Nürnberg (Nürnberger Rassengesetze) var rasistiske lover som ble enstemmig vedtatt av den tyske riksdagen 15. september 1935 under den 7. rikspartidagen til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti i Nürnberg.
Adolf Hitler og Nürnberglovene · Anschluss og Nürnberglovene ·
Neville Chamberlain
Arthur Neville Chamberlain (født 18. mars 1869, død 9. november 1940) var en britisk politiker (Det konservative parti) og Storbritannias statsminister fra 1937 til 1940.
Adolf Hitler og Neville Chamberlain · Anschluss og Neville Chamberlain ·
Otto von Bismarck
Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890.
Adolf Hitler og Otto von Bismarck · Anschluss og Otto von Bismarck ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Adolf Hitler og Reinhard Heydrich · Anschluss og Reinhard Heydrich ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Adolf Hitler og Sovjetunionen · Anschluss og Sovjetunionen ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Adolf Hitler og Sturmabteilung · Anschluss og Sturmabteilung ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Adolf Hitler og Sudetenland · Anschluss og Sudetenland ·
Tsjekkia
Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.
Adolf Hitler og Tsjekkia · Anschluss og Tsjekkia ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Adolf Hitler og Tsjekkoslovakia · Anschluss og Tsjekkoslovakia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Adolf Hitler og Tyskland · Anschluss og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Anschluss og Tysklands historie (1933–1945) ·
Völkischbevegelsen
Historisches Lexikon Bayerns Völkisch-bevegelsen (på tysk Die völkische Bewegung, «den tysk-folkelige bevegelse») er et samlebegrep for ulike tyske, nasjonalistiske, rasistiske og populistiske grupperinger og idéstrømninger i årene før og etter første verdenskrig.
Adolf Hitler og Völkischbevegelsen · Anschluss og Völkischbevegelsen ·
Völkischer Beobachter
Völkischer Beobachter («Nasjonalfolkets observatør») var avisen til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) fra 1920 til 1945.
Adolf Hitler og Völkischer Beobachter · Anschluss og Völkischer Beobachter ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Adolf Hitler og Versaillestraktaten · Anschluss og Versaillestraktaten ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Adolf Hitler og Wehrmacht · Anschluss og Wehrmacht ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Adolf Hitler og Wien · Anschluss og Wien ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Adolf Hitler og Winston Churchill · Anschluss og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Adolf Hitler og Anschluss
- Det de har til felles Adolf Hitler og Anschluss
- Likheter mellom Adolf Hitler og Anschluss
Sammenligning mellom Adolf Hitler og Anschluss
Adolf Hitler har 491 relasjoner, mens Anschluss har 137. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 7.17% = 45 / (491 + 137).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Adolf Hitler og Anschluss. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: