Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Adolf Hitler og Diktatoren

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Adolf Hitler og Diktatoren

Adolf Hitler vs. Diktatoren

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin. Diktatoren (org. The Great Dictator) er en amerikansk film fra 1940 av Charlie Chaplin.

Likheter mellom Adolf Hitler og Diktatoren

Adolf Hitler og Diktatoren har 16 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike, Benito Mussolini, Første verdenskrig, Getto, Hermann Göring, Italia, Jødedom, Joseph Goebbels, Konsentrasjonsleir, Mellomkrigstiden, Napoléon Bonaparte, SA, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), USA, 15. oktober.

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Adolf Hitler · Østerrike og Diktatoren · Se mer »

Benito Mussolini

Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.

Adolf Hitler og Benito Mussolini · Benito Mussolini og Diktatoren · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Adolf Hitler og Første verdenskrig · Diktatoren og Første verdenskrig · Se mer »

Getto

Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-134-0766-20 / Knobloch, Ludwig / CC-BY-SA 3.0 Getto (bokmål) eller ghetto (riksmål; fra italiensk, etter bydelen Ghetto i Venezia) er et begrep brukt om et område, oftest et kvartal eller en bydel, der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk bor sammen, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerne som bor utenfor gettoen.

Adolf Hitler og Getto · Diktatoren og Getto · Se mer »

Hermann Göring

Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.

Adolf Hitler og Hermann Göring · Diktatoren og Hermann Göring · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Adolf Hitler og Italia · Diktatoren og Italia · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Adolf Hitler og Jødedom · Diktatoren og Jødedom · Se mer »

Joseph Goebbels

Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt i Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945.

Adolf Hitler og Joseph Goebbels · Diktatoren og Joseph Goebbels · Se mer »

Konsentrasjonsleir

Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.

Adolf Hitler og Konsentrasjonsleir · Diktatoren og Konsentrasjonsleir · Se mer »

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).

Adolf Hitler og Mellomkrigstiden · Diktatoren og Mellomkrigstiden · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Adolf Hitler og Napoléon Bonaparte · Diktatoren og Napoléon Bonaparte · Se mer »

SA

SA, sa og liknende skrivemåter er forkortelser som på norsk blant annet kan brukes om.

Adolf Hitler og SA · Diktatoren og SA · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Adolf Hitler og Tyskland · Diktatoren og Tyskland · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Diktatoren og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Adolf Hitler og USA · Diktatoren og USA · Se mer »

15. oktober

15.

15. oktober og Adolf Hitler · 15. oktober og Diktatoren · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Adolf Hitler og Diktatoren

Adolf Hitler har 491 relasjoner, mens Diktatoren har 44. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 2.99% = 16 / (491 + 44).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Adolf Hitler og Diktatoren. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »