Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Adolf Hitler og Fascisme
Adolf Hitler og Fascisme har 44 ting til felles (i Unionpedia): Aksemaktene, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Østerrike, Balkan, Benito Mussolini, Bolsjevik, Dachau konsentrasjonsleir, Demokrati, Den store depresjonen, Engelbert Dollfuß, Erich Ludendorff, Ernst Nolte, Fører, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Francisco Franco, Friedrich Nietzsche, Gregor Strasser, Holocaust, Homofili, Konsentrasjonsleir, Lebensraum, Liberalisme, Marionettregjering, Marsjen mot Roma, München, Münchenavtalen, Mein Kampf, Nasjonalisme, ..., Nasjonalsosialisme, New York, NSDAP, Operasjon Barbarossa, Rasisme, Slaget om Storbritannia, Sosialdarwinisme, Sosialisme, Sovjetunionen, Statssosialisme, Sudetenland, Tsjekkoslovakia, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands historie (1933–1945). Utvid indeks (14 mer) »
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Adolf Hitler og Aksemaktene · Aksemaktene og Fascisme ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Adolf Hitler og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Fascisme ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Adolf Hitler og Antisemittisme · Antisemittisme og Fascisme ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Adolf Hitler · Østerrike og Fascisme ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Adolf Hitler og Balkan · Balkan og Fascisme ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Adolf Hitler og Benito Mussolini · Benito Mussolini og Fascisme ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Adolf Hitler og Bolsjevik · Bolsjevik og Fascisme ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Adolf Hitler og Dachau konsentrasjonsleir · Dachau konsentrasjonsleir og Fascisme ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Adolf Hitler og Demokrati · Demokrati og Fascisme ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Adolf Hitler og Den store depresjonen · Den store depresjonen og Fascisme ·
Engelbert Dollfuß
Engelbert Dollfuß (født 4. oktober 1892 i Texing i Niederösterreich i Østerrike-Ungarn, død 25. juli 1934 i Wien) var Østerrikes forbundskansler og senere diktator (1932–1934).
Adolf Hitler og Engelbert Dollfuß · Engelbert Dollfuß og Fascisme ·
Erich Ludendorff
Erich Friedrich Wilhelm Ludendorff (født 9. april 1865 i Kruszewnia ved Posen i Tyskland – i dag Swarzędz i Polen, død 20. desember 1937 i München i Bayern) var en tysk general og nasjonalistisk politiker tilknyttet Völkisch-bevegelsen. Han hadde en sentral rolle under første verdenskrig.
Adolf Hitler og Erich Ludendorff · Erich Ludendorff og Fascisme ·
Ernst Nolte
Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten, død 18. august 2016 i Berlin) var en tysk historiker og filosof.
Adolf Hitler og Ernst Nolte · Ernst Nolte og Fascisme ·
Fører
Fører betyr en som leder, styrer/kjører eller tar seg av noe, og er et begrep med mange betydninger og bruksområder.
Adolf Hitler og Fører · Fører og Fascisme ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Adolf Hitler og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Fascisme ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Adolf Hitler og Folkeforbundet · Fascisme og Folkeforbundet ·
Francisco Franco
Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo (født 4. desember 1892 i Ferrol, død 20. november 1975 i Madrid), forkortet Francisco Franco Bahamonde og alminnelig kjent som Francisco Franco eller bare Franco, var en spansk general, og statsoverhode i Spania, i opprørssonen fra oktober 1936, i hele landet fra 1939 og frem til sin død i november 1975.
Adolf Hitler og Francisco Franco · Fascisme og Francisco Franco ·
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Adolf Hitler og Friedrich Nietzsche · Fascisme og Friedrich Nietzsche ·
Gregor Strasser
«stormtroppene» (SA). Gregor Strasser (eller Straßer), (født 31. mai 1892 i Geisenfeld i Oberbayern i Tyskland, død 30. juni 1934 i Berlin) var en nasjonalsosialistisk politiker og forlegger.
Adolf Hitler og Gregor Strasser · Fascisme og Gregor Strasser ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Adolf Hitler og Holocaust · Fascisme og Holocaust ·
Homofili
200px Homofili er en seksuell orientering karakterisert av romantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens eget kjønn.
Adolf Hitler og Homofili · Fascisme og Homofili ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Adolf Hitler og Konsentrasjonsleir · Fascisme og Konsentrasjonsleir ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Adolf Hitler og Lebensraum · Fascisme og Lebensraum ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Adolf Hitler og Liberalisme · Fascisme og Liberalisme ·
Marionettregjering
Amerikanske demonstranter som protesterer mot Vietnamkrigen i 1967 ved å framstille det daværende proamerikanske regimet i Saigon som en marionettregjering kontrollert av USAs imperialisme. Marionettdokker blir styrt ved hjelp av tråder. I overført betydning brukes ''marionett'' om en myndighet eller person som bli styrt av andre. En marionettregjering, et marionettregime eller lydregjering er en myndighet eller regjering som i praksis er styrt av en annen stat.
Adolf Hitler og Marionettregjering · Fascisme og Marionettregjering ·
Marsjen mot Roma
Benito Mussolini (med ordensbånd), leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, sammen med Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets militært organiserte «svartskjorter» (''camicie nere''), angivelig under statskuppet i oktober 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt formatnum:200000 medlemmer, hvorav inntil formatnum:26000 deltok i «marsjen mot Roma». Mussolini deltok imidlertid ikke selv, men kom med tog fra Milano 30. oktober og tiltrådte som statsminister dagen etter.https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/l_985492a5-bf70-44b2-9492-a5bf7024b2a4 NRK Studio 2 27. oktober 2022 der historiker Elisabetta Cassina Wolff forteller om «Marsjen mot Roma» Marsjen på vei mot Roma. Ifølge partipropagandaen kom fascistene til Roma 28. oktober 1922 etter to dagers marsj, men i virkeligheten tok prosessen lenger tid. Marsjen mot Roma (italiensk: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia 21.-31.
Adolf Hitler og Marsjen mot Roma · Fascisme og Marsjen mot Roma ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Adolf Hitler og München · Fascisme og München ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Adolf Hitler og Münchenavtalen · Fascisme og Münchenavtalen ·
Mein Kampf
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen.
Adolf Hitler og Mein Kampf · Fascisme og Mein Kampf ·
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Adolf Hitler og Nasjonalisme · Fascisme og Nasjonalisme ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Adolf Hitler og Nasjonalsosialisme · Fascisme og Nasjonalsosialisme ·
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Adolf Hitler og New York · Fascisme og New York ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Adolf Hitler og NSDAP · Fascisme og NSDAP ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Adolf Hitler og Operasjon Barbarossa · Fascisme og Operasjon Barbarossa ·
Rasisme
apartheid-tiden skrevet på engelsk og afrikaans Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi.
Adolf Hitler og Rasisme · Fascisme og Rasisme ·
Slaget om Storbritannia
Slaget om Storbritannia (engelsk Battle of Britain, tysk Luftschlacht um England) var den luftoffensiven som aksemaktene utkjempet mot Storbritannia sommeren og høsten 1940.
Adolf Hitler og Slaget om Storbritannia · Fascisme og Slaget om Storbritannia ·
Sosialdarwinisme
Sosialdarwinisme betegner forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn.
Adolf Hitler og Sosialdarwinisme · Fascisme og Sosialdarwinisme ·
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Adolf Hitler og Sosialisme · Fascisme og Sosialisme ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Adolf Hitler og Sovjetunionen · Fascisme og Sovjetunionen ·
Statssosialisme
Begrepet statssosialisme er i videre forstand brukt om en politikk som søker å gjennomføre sosiale og økonomiske reformer ved statsinngrep i kapitalismen og næringslivet, uten at samfunnets hittilværende økonomiske og sosiale organisasjon derved endres vesentlig.
Adolf Hitler og Statssosialisme · Fascisme og Statssosialisme ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Adolf Hitler og Sudetenland · Fascisme og Sudetenland ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Adolf Hitler og Tsjekkoslovakia · Fascisme og Tsjekkoslovakia ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) · Fascisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) · Fascisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Adolf Hitler og Fascisme
- Det de har til felles Adolf Hitler og Fascisme
- Likheter mellom Adolf Hitler og Fascisme
Sammenligning mellom Adolf Hitler og Fascisme
Adolf Hitler har 491 relasjoner, mens Fascisme har 275. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 5.74% = 44 / (491 + 275).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Adolf Hitler og Fascisme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
