Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Afghanistan og Partia
Afghanistan og Partia har 21 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Antikken, Baktria, Det iranske høylandet, Det kaspiske hav, Gandhara, Iran, Iranske språk, Islam, Kristendom, Kushriket, Pakistan, Perserriket, Persisk, Pjandzj, Sasanideriket, Silkeveien, Stor-Iran, Tadsjikistan, Turkmenistan.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Afghanistan og Akamenidedynastiet · Akamenidedynastiet og Partia ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Afghanistan og Aleksander den store · Aleksander den store og Partia ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Afghanistan og Antikken · Antikken og Partia ·
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Afghanistan og Baktria · Baktria og Partia ·
Det iranske høylandet
Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området.
Afghanistan og Det iranske høylandet · Det iranske høylandet og Partia ·
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Afghanistan og Det kaspiske hav · Det kaspiske hav og Partia ·
Gandhara
India i år 600 f.Kr. Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا Gandḥārā; også kjent som Waihind på persisk) er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan.
Afghanistan og Gandhara · Gandhara og Partia ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Afghanistan og Iran · Iran og Partia ·
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Afghanistan og Iranske språk · Iranske språk og Partia ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Afghanistan og Islam · Islam og Partia ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Afghanistan og Kristendom · Kristendom og Partia ·
Kushriket
Kushriket Kushriket (baktrisk: Κυϸανο, Kushano; sanskrit: कुषाण राजवंश, Kuṣāṇ Rājavaṃśa; partisk: Kušan-xšaθr) var et synkretisk rike opprettet av Yuezhifolket i det gresk-baktriske området tidlig på 100-tallet e.Kr.
Afghanistan og Kushriket · Kushriket og Partia ·
Pakistan
Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent.
Afghanistan og Pakistan · Pakistan og Partia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Afghanistan og Perserriket · Partia og Perserriket ·
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Afghanistan og Persisk · Partia og Persisk ·
Pjandzj
Pjandz er grenseelv mellom Tadsjikistan og Afghanistan Pjandzj (tadsjikisk: Панҷ – Pandzj, russisk: Пяндж – Pjandzj) er Amu-Darjas største tilløpselv.
Afghanistan og Pjandzj · Partia og Pjandzj ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Afghanistan og Sasanideriket · Partia og Sasanideriket ·
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Afghanistan og Silkeveien · Partia og Silkeveien ·
Stor-Iran
Geografisk og kulturelt inkluderer Stor-Iran hele det iranske høyplatået. Det strekker seg til Sentral-Asia (Baktria) og Hindukush i nordøst, Afghanistan og Vest-Pakistan i sørøst og inn i østlige Syria og Kaukasus i nordvest. Stor-Iran (persisk: ایران بزرگ Irān-e Bozorg eller ایرانزمین Irānzamīn; «iransk jord») viser til regionene som har betydelig innflytelse av iransk kultur.
Afghanistan og Stor-Iran · Partia og Stor-Iran ·
Tadsjikistan
Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.
Afghanistan og Tadsjikistan · Partia og Tadsjikistan ·
Turkmenistan
Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Afghanistan og Partia
- Det de har til felles Afghanistan og Partia
- Likheter mellom Afghanistan og Partia
Sammenligning mellom Afghanistan og Partia
Afghanistan har 485 relasjoner, mens Partia har 258. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 2.83% = 21 / (485 + 258).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Afghanistan og Partia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
