Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Ai-Khanoum og Baktria
Ai-Khanoum og Baktria har 13 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Aleksander den store, Amu-Darja, Balkh, Eukratides I, Gresk-baktriske kongedømme, Hindukush, India, Indo-greske kongedømme, Junianus Justinus, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Yuezhi.
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Ai-Khanoum · Afghanistan og Baktria ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ai-Khanoum og Aleksander den store · Aleksander den store og Baktria ·
Amu-Darja
Pontongbru over Amu-Darja ved Urgentsj i Usbekistan Fra byggingen ei bro over Amu-Darja mellom Afghanistan og Tadsjikistan Satellittbilde av Amu-Darjas delta, november 1994 Amu-Darja (usbekisk: Amudaryo, tadsjikisk: Омударё eller дарёи Ому – Omudarjo eller darjoi Omu, turkmensk: Amyderýa, russisk: Амударья – Amudarja, persisk: آمودریا – Âmudaryâ, arabisk: جيحون – Jīḥūn, i antikken kalt Oxos, Oxus, Oaxus) er den lengste elva i Sentral-Asia.
Ai-Khanoum og Amu-Darja · Amu-Darja og Baktria ·
Balkh
Balkh er en liten by i Balkh-provinsen i Afghanistan, omtrent 20 km nordvest av provinsens administrasjonssenter Mazar-e Sharif, og 74 km sør for Amu-Darja, kjent som Oxus-elven i antikken, som tidligere rant forbi Balkh.
Ai-Khanoum og Balkh · Baktria og Balkh ·
Eukratides I
Eukratides I (regjerte ca. 170 f.Kr. – 145 f.Kr.) var en av de mest betydningsfulle gresk-baktriske konger.
Ai-Khanoum og Eukratides I · Baktria og Eukratides I ·
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Ai-Khanoum og Gresk-baktriske kongedømme · Baktria og Gresk-baktriske kongedømme ·
Hindukush
Hindukush (persisk og pashto: هندوکش) er en fjellkjede i Afghanistan og nord i Pakistan.
Ai-Khanoum og Hindukush · Baktria og Hindukush ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ai-Khanoum og India · Baktria og India ·
Indo-greske kongedømme
Flerspråklig kunngjøring (gresk og arameisk) av kong Ashoka, fra Kandahar. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: ''India, the Ancient Past'', side 112 Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr.
Ai-Khanoum og Indo-greske kongedømme · Baktria og Indo-greske kongedømme ·
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Ai-Khanoum og Junianus Justinus · Baktria og Junianus Justinus ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ai-Khanoum og Selevkideriket · Baktria og Selevkideriket ·
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ai-Khanoum og Selevkos I Nikator · Baktria og Selevkos I Nikator ·
Yuezhi
Yuezhi (kinesisk: 月氏, pinyin: Yuèzhī, Wade-Giles: Yüeh4-chih1) var et gammelt urindoeuropeisk folk som første gangen er beskrevet av kinesiske historikere som nomadiske bønder som bodde på de goldt gresslettene i de vestlige delene av den moderne kinesiske provinsen Gansu, i det første årtusen f.kr..
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Ai-Khanoum og Baktria
- Det de har til felles Ai-Khanoum og Baktria
- Likheter mellom Ai-Khanoum og Baktria
Sammenligning mellom Ai-Khanoum og Baktria
Ai-Khanoum har 51 relasjoner, mens Baktria har 56. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 12.15% = 13 / (51 + 56).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Ai-Khanoum og Baktria. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
