Raskere tilgang enn browser!
59 relasjoner: Aigine, Ajax (mytologi), Akilles, Aleksander den store, Antikkens Hellas, Apollon, Aristofanes, Asopos, Athen, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Diodorus Siculus, Dionysos, Doris (mytologi), Drage, Egina, Ekhidna, Europa (mytologi), Flius, Fthiotis, Gaius Julius Hyginus, Gorgonene, Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Hera, Herakles, Hesiod, Homer, Horats, Isokrates, Kerberos, Kreta, Legende, Maur, Minos, Myrmidonere, Nerevs, Olympias, Oraklet i Delfi, Ovid, Pausanias (geograf), Pelasgere, Pelevs, Peloponnes, Pest, Pindar, Platon, Poseidon, Psamathe, ..., Romersk mytologi, Saroniabukta, Skolia, Strabon, Tartessos, Telamon, Teukros (Salamis), Troja, Zevs. Utvid indeks (9 mer) »
Aigine
Aigine (gresk: Αἴγινα) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra den greske øya som bærer hennes navn, Aigina (dagens Egina), som lå i Saroniabukta mellom Attika og Peloponnes. Det arkaiske Afaiatempelet for «den usynlige gudinne» på øya ble senere underordnet kulten til Aigine. Navnet Afaia (Ἀφαῖα) kan bli forstått som en hyllest til Aigine som gir en epitet, eller som en dublett for gudinnen. Via navnet Aigine er hun som en geitnymfe, slik som med kretiske Amaltheia (en geit som ga melk til den nyfødte Zevs, men i andre myter også en gudinne), fikk hun en ny identitet på det greske fastlandet som datter av elveguden Asopos og nymfen Metope. Av de mange døtrene til Asopos og Metope ble mange av dem forført eller voldtatt av Apollon eller Zevs. Aigine fødte minst to barn: Menoitios med Aktor, konge i Fokis, og Aiakos med Zevs som far. Begge sønnene ble konger; Menoitios ble konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris) og ble regnet blant argonautene. Hans sønn var Patroklos, fetter av helten Akilles, og hans nærmeste våpenbror. Sønnen ble gjort til gud, Aiakos, var konge av Aigina, og var kjent for å ha gitt hjelp til Apollon og Poseidon i byggingen av murene i Troja. Gjennom ham ble Aigine stammor til Akilles, som var sønn av Pelevs, sønnesønn av Aiakos.
Ny!!: Aiakos og Aigine · Se mer »
Ajax (mytologi)
Akilles og Ajax spiller et brettspill, ''Astragaloi'', bilde på lekythos (sen 500-tallet f.Kr. Ajax eller Aias (gresk: Αἴας) var en mytologisk gresk helt, sønn av Telamon og Periboea, og konge av Salamis.
Ny!!: Aiakos og Ajax (mytologi) · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Aiakos og Akilles · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Aiakos og Aleksander den store · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Aiakos og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Aiakos og Apollon · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Aiakos og Aristofanes · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Aiakos og Asopos · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Aiakos og Athen · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Aiakos og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Aiakos og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Aiakos og Dionysos · Se mer »
Doris (mytologi)
Doris (gresk: Δωρίς, Dôris) er i henhold til gresk mytologi en av mange okeanider, vannymfer som var beskyttere av ulike elver, kilder, lunder og hav.
Ny!!: Aiakos og Doris (mytologi) · Se mer »
Drage
Den «store dragen fra øya Rhodos» illustrert i Athanasius Kirchers ''Mundus Subterraneus'' («Den underjordiske verden») fra 1665. Den allsidige Kirchner (1602–1680) studerte en mengde fagområder, deriblant «dragologi».https://drachen.fandom.com/de/wiki/Drachologe Dragologer (på tydk) Selv den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707-1778) regnet dragen som en mulighet i naturen så seint som 1735, men avviste siden dyret som rein fantasi.https://www.alltomdrakar.se/tag/linne/ www.alltomdrakar.se Drage eller drake er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent i mange varianter fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden.
Ny!!: Aiakos og Drage · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Aiakos og Egina · Se mer »
Ekhidna
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter.
Ny!!: Aiakos og Ekhidna · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Aiakos og Europa (mytologi) · Se mer »
Flius
Lokalisering av Flius, skrevet som «Phlius» Flius (gresk: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, Flioûs, latin: Phlius) var en antikk gresk by i det nordvestlige Argolida på Peloponnes i nærheten av elven Asopos’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon.
Ny!!: Aiakos og Flius · Se mer »
Fthiotis
Fthiotis eller Fthiotida (gammelgresk: Φθιώτις, gresk: Φθιώτιδα) er et prefektur i Hellas.
Ny!!: Aiakos og Fthiotis · Se mer »
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Ny!!: Aiakos og Gaius Julius Hyginus · Se mer »
Gorgonene
''Medusa,'' etter 1590, av Caravaggio Gorgonene var tre heslige kvinnevesener i gresk mytologi.
Ny!!: Aiakos og Gorgonene · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Aiakos og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Aiakos og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Aiakos og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Aiakos og Hades · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Aiakos og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Aiakos og Herakles · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Aiakos og Hesiod · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Aiakos og Homer · Se mer »
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Ny!!: Aiakos og Horats · Se mer »
Isokrates
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.
Ny!!: Aiakos og Isokrates · Se mer »
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Ny!!: Aiakos og Kerberos · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Aiakos og Kreta · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Aiakos og Legende · Se mer »
Maur
* Amblyoponinae.
Ny!!: Aiakos og Maur · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Aiakos og Minos · Se mer »
Myrmidonere
Myrmidonere (gresk: Μυρμιδόνες) var i henhold til gresk mytologi et legendarisk folk.
Ny!!: Aiakos og Myrmidonere · Se mer »
Nerevs
Nerevs (gresk: Νηρεύς; «den våte») er i henhold til gresk mytologi en havgud og gud for havets rike fiskefangster, betraktet som «den gamle mannen i havet».
Ny!!: Aiakos og Nerevs · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Aiakos og Olympias · Se mer »
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Ny!!: Aiakos og Oraklet i Delfi · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Aiakos og Ovid · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Aiakos og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pelasgere
Pineios. Pelasgere (gresk: Πελασγοί, Pelasgoí) var betegnelsen som en del forfattere i antikkens Hellas benyttet på befolkninger som var enten forfedrene til grekerne eller som var et urfolk i Hellas før grekerne.
Ny!!: Aiakos og Pelasgere · Se mer »
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Aiakos og Pelevs · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Aiakos og Peloponnes · Se mer »
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Ny!!: Aiakos og Pest · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Aiakos og Pindar · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Aiakos og Platon · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Aiakos og Poseidon · Se mer »
Psamathe
Psamathe (gresk: Ψάμαθη, fra ψάμαθος «sand») er en nereide i gresk mytologi, det vil si en av de femti døtrene til Nerevs og Doris.
Ny!!: Aiakos og Psamathe · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Aiakos og Romersk mytologi · Se mer »
Saroniabukta
Saroniabukta, eller Éjinabukta (gresk: Σαρωνικός κόλπος, Saronikós Kólpos), er ei bukt i Egeerhavet, mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Ny!!: Aiakos og Saroniabukta · Se mer »
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Ny!!: Aiakos og Skolia · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Aiakos og Strabon · Se mer »
Tartessos
Tartessos' kulturelle område. Tartessos (gresk: Ταρτησσός) var en havneby og en omliggende sivilisasjon og kultur på sørkysten av Den iberiske halvøy (i dagens Andalucía i Spania) ved munningen av elven Baetis eller Oba (.
Ny!!: Aiakos og Tartessos · Se mer »
Telamon
Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma:, Hackett Publishing, s. 64 Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn. Han deltok også etter det kalydonske villsvin. I Homers Iliaden er han far til heltene Ajax og bueskytteren Teukros med forskjellige mødre. En del redegjørelser nevner også en tredje sønn, Trambelos. Telamon og broren Pelevs var også nære venner av halvguden Herakles, også en av argonautene, og de fulgte ham på hans hærtokt mot amasonene og mot Troja. De mytiske fortellingene om Telamon er mange og avvikende og til dels selvmotsigende. I en tidligere redegjørelse nedtegnet av Ferekydes fra Leros var Pelevs og Telamon ikke brødre, men venner. Det vil være i samsvar med at Pelevs var far til Akilles (av Homer kalt for peliden, det vil si «sønn av Pelevs»). I henhold til denne versjonen var Telamon sønn av Aktaios (mytisk urkonge av Attika) og Glauké, datter av Kykhreus (mytisk urkonge i Salamis), og Telamon giftet seg med Periboia, datter av kong Alkathoos av Megara.
Ny!!: Aiakos og Telamon · Se mer »
Teukros (Salamis)
Teukros (gresk: Τεῦκρος; latin: Teucer) var i henhold til gresk mytologi sønn av kong Telamon på øya Salamis og Hesione, datter av Laomedon av Troja.
Ny!!: Aiakos og Teukros (Salamis) · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Aiakos og Troja · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Aiakos og Zevs · Se mer »
