Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Akababukten og Levanten

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Akababukten og Levanten

Akababukten vs. Levanten

Akababukten (خليج العقبة, Khalij al-Aqabah), eller Eilatbukten (מפרץ אילת, Mifrats Eilat), er en lang bukt ved nordenden av Rødehavet, øst for Sinaihalvøya og vest for den arabiske halvøy. Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.

Likheter mellom Akababukten og Levanten

Akababukten og Levanten har 7 ting til felles (i Unionpedia): Den arabiske halvøy, Egypt, Første verdenskrig, Israel, Jordan, Sinaihalvøya, Syria.

Den arabiske halvøy

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.

Akababukten og Den arabiske halvøy · Den arabiske halvøy og Levanten · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Akababukten og Egypt · Egypt og Levanten · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Akababukten og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Levanten · Se mer »

Israel

Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.

Akababukten og Israel · Israel og Levanten · Se mer »

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.

Akababukten og Jordan · Jordan og Levanten · Se mer »

Sinaihalvøya

Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør.

Akababukten og Sinaihalvøya · Levanten og Sinaihalvøya · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Akababukten og Syria · Levanten og Syria · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Akababukten og Levanten

Akababukten har 24 relasjoner, mens Levanten har 37. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 11.48% = 7 / (24 + 37).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Akababukten og Levanten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »