Likheter mellom Akamenidedynastiet og Partia
Akamenidedynastiet og Partia har 36 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Aleksander den store, Anatolia, Antikken, Ardasjir I av Persia, Armenia, Assyria, Babylonia, Baktria, Behistuninnskriftene, Dareios I av Persia, Dareios III av Persia, Elam, Eufrat, Gammelpersisk, India, Indus, Infanteri, Irak, Kavaleri, Kermanshah, Kilikia, Kyros den store, Libanon, Medere, Mesopotamia, Middelhavet, Pakistan, Perserriket, Sardis, ..., Sasanideriket, Satrap, Skytia, Slaget ved Gaugamela, Syria, Tyrkia. Utvid indeks (6 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Akamenidedynastiet · Afghanistan og Partia ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Aleksander den store og Partia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Akamenidedynastiet og Anatolia · Anatolia og Partia ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Akamenidedynastiet og Antikken · Antikken og Partia ·
Ardasjir I av Persia
Ardasjir I (middelpersisk: 75px, født 180, død 242) var grunnleggeren av Sasanideriket.
Akamenidedynastiet og Ardasjir I av Persia · Ardasjir I av Persia og Partia ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Akamenidedynastiet og Armenia · Armenia og Partia ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Akamenidedynastiet og Assyria · Assyria og Partia ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Akamenidedynastiet og Babylonia · Babylonia og Partia ·
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Akamenidedynastiet og Baktria · Baktria og Partia ·
Behistuninnskriftene
''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.
Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene · Behistuninnskriftene og Partia ·
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Akamenidedynastiet og Dareios I av Persia · Dareios I av Persia og Partia ·
Dareios III av Persia
Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..
Akamenidedynastiet og Dareios III av Persia · Dareios III av Persia og Partia ·
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Akamenidedynastiet og Elam · Elam og Partia ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Akamenidedynastiet og Eufrat · Eufrat og Partia ·
Gammelpersisk
Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.
Akamenidedynastiet og Gammelpersisk · Gammelpersisk og Partia ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Akamenidedynastiet og India · India og Partia ·
Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia.
Akamenidedynastiet og Indus · Indus og Partia ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Akamenidedynastiet og Infanteri · Infanteri og Partia ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Akamenidedynastiet og Irak · Irak og Partia ·
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Akamenidedynastiet og Kavaleri · Kavaleri og Partia ·
Kermanshah
thumb Kermānshāh (کرمانشاه; کرماشان, Kirmaşan; også kalt Bakhtaran, Bākhtarān, Kermānshāhān og Qahremānshahr) er hovedstaden i provinsen Kermanshah i Iran.
Akamenidedynastiet og Kermanshah · Kermanshah og Partia ·
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Akamenidedynastiet og Kilikia · Kilikia og Partia ·
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Akamenidedynastiet og Kyros den store · Kyros den store og Partia ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Akamenidedynastiet og Libanon · Libanon og Partia ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Akamenidedynastiet og Medere · Medere og Partia ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Akamenidedynastiet og Mesopotamia · Mesopotamia og Partia ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Akamenidedynastiet og Middelhavet · Middelhavet og Partia ·
Pakistan
Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent.
Akamenidedynastiet og Pakistan · Pakistan og Partia ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Akamenidedynastiet og Perserriket · Partia og Perserriket ·
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Akamenidedynastiet og Sardis · Partia og Sardis ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Akamenidedynastiet og Sasanideriket · Partia og Sasanideriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Akamenidedynastiet og Satrap · Partia og Satrap ·
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Akamenidedynastiet og Skytia · Partia og Skytia ·
Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. ble vunnet av Aleksander den store fra Makedonia over Dareios III av Persia.
Akamenidedynastiet og Slaget ved Gaugamela · Partia og Slaget ved Gaugamela ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Akamenidedynastiet og Syria · Partia og Syria ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akamenidedynastiet og Partia
- Det de har til felles Akamenidedynastiet og Partia
- Likheter mellom Akamenidedynastiet og Partia
Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Partia
Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Partia har 258. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 7.53% = 36 / (220 + 258).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Partia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: