Likheter mellom Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos
Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos har 16 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Babylon, Dareios III av Persia, Eufrat, Infanteri, Kavaleri, Kongeriket Makedonia, Middelhavet, Perserriket, Satrap, Slaget ved Gaugamela, Slaget ved Issos, Tarsus, Tyrkia, Udødelige (Persia).
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Aleksander den store og Slaget ved Issos ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Akamenidedynastiet og Anatolia · Anatolia og Slaget ved Issos ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Akamenidedynastiet og Babylon · Babylon og Slaget ved Issos ·
Dareios III av Persia
Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..
Akamenidedynastiet og Dareios III av Persia · Dareios III av Persia og Slaget ved Issos ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Akamenidedynastiet og Eufrat · Eufrat og Slaget ved Issos ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Akamenidedynastiet og Infanteri · Infanteri og Slaget ved Issos ·
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Akamenidedynastiet og Kavaleri · Kavaleri og Slaget ved Issos ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Akamenidedynastiet og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Slaget ved Issos ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Akamenidedynastiet og Middelhavet · Middelhavet og Slaget ved Issos ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Akamenidedynastiet og Perserriket · Perserriket og Slaget ved Issos ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Akamenidedynastiet og Satrap · Satrap og Slaget ved Issos ·
Slaget ved Gaugamela
Slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. ble vunnet av Aleksander den store fra Makedonia over Dareios III av Persia.
Akamenidedynastiet og Slaget ved Gaugamela · Slaget ved Gaugamela og Slaget ved Issos ·
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos · Slaget ved Issos og Slaget ved Issos ·
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Akamenidedynastiet og Tarsus · Slaget ved Issos og Tarsus ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Akamenidedynastiet og Tyrkia · Slaget ved Issos og Tyrkia ·
Udødelige (Persia)
Persiske Udødelige var et persisk elitevaktregiment under de gresk-persiske krigene.
Akamenidedynastiet og Udødelige (Persia) · Slaget ved Issos og Udødelige (Persia) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos
- Det de har til felles Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos
- Likheter mellom Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos
Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos
Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Slaget ved Issos har 31. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 6.37% = 16 / (220 + 31).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Slaget ved Issos. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: