Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan
Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan har 10 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Armenia, Demokrati, Kaukasus, Medere, Perserriket, Satrap, Tyrkia, Zoroastrisme, 4. århundre f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Aleksander den store og Aserbajdsjan ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Akamenidedynastiet og Armenia · Armenia og Aserbajdsjan ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Akamenidedynastiet og Demokrati · Aserbajdsjan og Demokrati ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Akamenidedynastiet og Kaukasus · Aserbajdsjan og Kaukasus ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Akamenidedynastiet og Medere · Aserbajdsjan og Medere ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Akamenidedynastiet og Perserriket · Aserbajdsjan og Perserriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Akamenidedynastiet og Satrap · Aserbajdsjan og Satrap ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Akamenidedynastiet og Tyrkia · Aserbajdsjan og Tyrkia ·
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Akamenidedynastiet og Zoroastrisme · Aserbajdsjan og Zoroastrisme ·
4. århundre f.Kr.
Det makedonske riket med vasallstater.
4. århundre f.Kr. og Akamenidedynastiet · 4. århundre f.Kr. og Aserbajdsjan ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan
- Det de har til felles Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan
- Likheter mellom Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan
Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan
Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Aserbajdsjan har 99. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 3.13% = 10 / (220 + 99).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Aserbajdsjan. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
