Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene

Akamenidedynastiet vs. Behistuninnskriftene

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia. ''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.

Likheter mellom Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene

Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene har 14 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Ahura Mazda, Akkadisk, Babylonia, Dareios I av Persia, Den persiske kongeveien, Diodorus Siculus, Elamittisk, Gammelpersisk, Herodot, Kermanshah, Kileskrift, Midtøsten, Relieff.

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Afghanistan og Akamenidedynastiet · Afghanistan og Behistuninnskriftene · Se mer »

Ahura Mazda

Ahura Mazda er den skapende og livgivende guden i zoroastrismen.

Ahura Mazda og Akamenidedynastiet · Ahura Mazda og Behistuninnskriftene · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Akamenidedynastiet og Akkadisk · Akkadisk og Behistuninnskriftene · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Akamenidedynastiet og Babylonia · Babylonia og Behistuninnskriftene · Se mer »

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.

Akamenidedynastiet og Dareios I av Persia · Behistuninnskriftene og Dareios I av Persia · Se mer »

Den persiske kongeveien

Den persiske kongeveien var i antikken en landevei som den persiske kong Dareios I lot anlegge i det 5. århundre f.Kr., for å sikre forbindelseslinjer gjennom hele hans utstrakte rike fra Susa til Sardes.

Akamenidedynastiet og Den persiske kongeveien · Behistuninnskriftene og Den persiske kongeveien · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Akamenidedynastiet og Diodorus Siculus · Behistuninnskriftene og Diodorus Siculus · Se mer »

Elamittisk

Elamittisk er et utdødd språk som ble snakket i oldtidens rike Elam i dagens sydvestlige Iran omkring 3000 - 300 f.Kr. Elamittisk var et offisielt språk i Perserriket fra 6.

Akamenidedynastiet og Elamittisk · Behistuninnskriftene og Elamittisk · Se mer »

Gammelpersisk

Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.

Akamenidedynastiet og Gammelpersisk · Behistuninnskriftene og Gammelpersisk · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Akamenidedynastiet og Herodot · Behistuninnskriftene og Herodot · Se mer »

Kermanshah

thumb Kermānshāh (کرمانشاه; کرماشان, Kirmaşan; også kalt Bakhtaran, Bākhtarān, Kermānshāhān og Qahremānshahr) er hovedstaden i provinsen Kermanshah i Iran.

Akamenidedynastiet og Kermanshah · Behistuninnskriftene og Kermanshah · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Akamenidedynastiet og Kileskrift · Behistuninnskriftene og Kileskrift · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Akamenidedynastiet og Midtøsten · Behistuninnskriftene og Midtøsten · Se mer »

Relieff

Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt. Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f. Kr. 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere. 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Portalstein med relieff fra Mayabyen Yaxchilán i Mexico. Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate.

Akamenidedynastiet og Relieff · Behistuninnskriftene og Relieff · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene

Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Behistuninnskriftene har 57. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 5.05% = 14 / (220 + 57).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »