Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt

Akamenidedynastiet vs. Oldtidens Egypt

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia. pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Likheter mellom Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt

Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt har 42 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Aleksander den store, Anatolia, Arabere, Assyria, Babylonia, Bronse, Diodorus Siculus, Egypt, Elam, Eufrat, Farao, Fønikia, Gull, Herodot, Hest, Ideogram, Kambyses II av Persia, Kobber, Kongeriket Makedonia, Landbruk, Løve, Libanon, Lydia, Medere, Melon, Middelhavet, Midtøsten, Nektanebos II, Nubia, ..., Okse, Perserriket, Rødehavet, Sasanideriket, Satrap, Skytia, Strabon, Susa, Synkretisme, Syria, Vanning, 332 f.Kr.. Utvid indeks (12 mer) »

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Afghanistan og Akamenidedynastiet · Afghanistan og Oldtidens Egypt · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Aleksander den store og Oldtidens Egypt · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Akamenidedynastiet og Anatolia · Anatolia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Akamenidedynastiet og Arabere · Arabere og Oldtidens Egypt · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Akamenidedynastiet og Assyria · Assyria og Oldtidens Egypt · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Akamenidedynastiet og Babylonia · Babylonia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Bronse

Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.

Akamenidedynastiet og Bronse · Bronse og Oldtidens Egypt · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Akamenidedynastiet og Diodorus Siculus · Diodorus Siculus og Oldtidens Egypt · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Akamenidedynastiet og Egypt · Egypt og Oldtidens Egypt · Se mer »

Elam

Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.

Akamenidedynastiet og Elam · Elam og Oldtidens Egypt · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Akamenidedynastiet og Eufrat · Eufrat og Oldtidens Egypt · Se mer »

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Akamenidedynastiet og Farao · Farao og Oldtidens Egypt · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Akamenidedynastiet og Fønikia · Fønikia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Akamenidedynastiet og Gull · Gull og Oldtidens Egypt · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Akamenidedynastiet og Herodot · Herodot og Oldtidens Egypt · Se mer »

Hest

* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).

Akamenidedynastiet og Hest · Hest og Oldtidens Egypt · Se mer »

Ideogram

Skilt for «Hunder ikke tillatt» i Spania. Tegningen av hunden er piktogram. Den røde sirkelen med strek gjennom er et ideogram som henviser til forbudtsskilt og representerer formidlingen av «ikke» eller «forbudt». Ideogram er et skrifttegn for et helt begrep, det vil si et ord eller en idé.

Akamenidedynastiet og Ideogram · Ideogram og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kambyses II av Persia

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.

Akamenidedynastiet og Kambyses II av Persia · Kambyses II av Persia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kobber

Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.

Akamenidedynastiet og Kobber · Kobber og Oldtidens Egypt · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Akamenidedynastiet og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Akamenidedynastiet og Landbruk · Landbruk og Oldtidens Egypt · Se mer »

Løve

* afrikansk løve.

Akamenidedynastiet og Løve · Løve og Oldtidens Egypt · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Akamenidedynastiet og Libanon · Libanon og Oldtidens Egypt · Se mer »

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Akamenidedynastiet og Lydia · Lydia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Medere

Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.

Akamenidedynastiet og Medere · Medere og Oldtidens Egypt · Se mer »

Melon

Melon er en art i agurkslekta.

Akamenidedynastiet og Melon · Melon og Oldtidens Egypt · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Akamenidedynastiet og Middelhavet · Middelhavet og Oldtidens Egypt · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Akamenidedynastiet og Midtøsten · Midtøsten og Oldtidens Egypt · Se mer »

Nektanebos II

Nektanebos II (også kjent som Nakhthoreb; egyptisk: Nḫt-Ḥr-(n)-Ḥbyt, Nakhthorhebe, «Sterk er Horus av Hebit») var den tredje og siste farao av det 30. dynasti i oldtidens Egypt, han var også den siste innfødte farao av Egypt.

Akamenidedynastiet og Nektanebos II · Nektanebos II og Oldtidens Egypt · Se mer »

Nubia

katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.

Akamenidedynastiet og Nubia · Nubia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Okse

Voksne hanner av arten blåhval (''Balaenoptera musculus'') er verdens største okser, men kua blir større. Okse beskriver et voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, neshorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elg, hvaler, seler, og mange store oksedyr.

Akamenidedynastiet og Okse · Okse og Oldtidens Egypt · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Akamenidedynastiet og Perserriket · Oldtidens Egypt og Perserriket · Se mer »

Rødehavet

Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.

Akamenidedynastiet og Rødehavet · Oldtidens Egypt og Rødehavet · Se mer »

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Akamenidedynastiet og Sasanideriket · Oldtidens Egypt og Sasanideriket · Se mer »

Satrap

Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.

Akamenidedynastiet og Satrap · Oldtidens Egypt og Satrap · Se mer »

Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.

Akamenidedynastiet og Skytia · Oldtidens Egypt og Skytia · Se mer »

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Akamenidedynastiet og Strabon · Oldtidens Egypt og Strabon · Se mer »

Susa

Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.

Akamenidedynastiet og Susa · Oldtidens Egypt og Susa · Se mer »

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Akamenidedynastiet og Synkretisme · Oldtidens Egypt og Synkretisme · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Akamenidedynastiet og Syria · Oldtidens Egypt og Syria · Se mer »

Vanning

thumb Vanning eller vatning er tilførselen av vann til dyrket mark eller andre former for kulturlandskap, for å fremme veksten av planter og erstatte manglende regn.

Akamenidedynastiet og Vanning · Oldtidens Egypt og Vanning · Se mer »

332 f.Kr.

Aleksander den store erobrer Egypt og grunnlegger byen Alexandria.

332 f.Kr. og Akamenidedynastiet · 332 f.Kr. og Oldtidens Egypt · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt

Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Oldtidens Egypt har 443. Som de har til felles 42, er den Jaccard indeksen 6.33% = 42 / (220 + 443).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »