Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Akamenidedynastiet og Persepolis

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Akamenidedynastiet og Persepolis

Akamenidedynastiet vs. Persepolis

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia. Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).

Likheter mellom Akamenidedynastiet og Persepolis

Akamenidedynastiet og Persepolis har 20 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Arses av Persia, Artaxerxes I av Persia, Artaxerxes II av Persia, Artaxerxes III av Persia, Babylon, Dareios I av Persia, Dareios II av Persia, Dareios III av Persia, Ekbatana, Kambyses II av Persia, Kongeriket Makedonia, Kyros den store, Pasargadae, Perserriket, Sasanideriket, Sogdianus av Persia, Susa, Xerxes I av Persia, Xerxes II av Persia.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Akamenidedynastiet og Aleksander den store · Aleksander den store og Persepolis · Se mer »

Arses av Persia

Artaxerxes IV Arses var konge av Det persiske riket mellom 338 f.Kr. og 336 f.Kr. Han var den yngste sønnen til kong Artaxerxes III og var ikke ventet å bli konge av Persia.

Akamenidedynastiet og Arses av Persia · Arses av Persia og Persepolis · Se mer »

Artaxerxes I av Persia

Artaxerxes I var konge av Perserriket fra 464 f.Kr. til 424 f.Kr..

Akamenidedynastiet og Artaxerxes I av Persia · Artaxerxes I av Persia og Persepolis · Se mer »

Artaxerxes II av Persia

Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten», født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr.

Akamenidedynastiet og Artaxerxes II av Persia · Artaxerxes II av Persia og Persepolis · Se mer »

Artaxerxes III av Persia

Graven til Artaxerxes III ved Persepolis Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt.

Akamenidedynastiet og Artaxerxes III av Persia · Artaxerxes III av Persia og Persepolis · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Akamenidedynastiet og Babylon · Babylon og Persepolis · Se mer »

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.

Akamenidedynastiet og Dareios I av Persia · Dareios I av Persia og Persepolis · Se mer »

Dareios II av Persia

Dareios II, opprinnelig kalt Ochos og ofte med tilnavnet Nothos (fra gresk νόθος, som betyr «bastard») var konge av Persia fra februar 423 f.Kr. til mars 404 f.Kr. Han var sønn av Artaxerxes I av Persia og Cosmartidene, en kvinne fra Babylon.

Akamenidedynastiet og Dareios II av Persia · Dareios II av Persia og Persepolis · Se mer »

Dareios III av Persia

Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..

Akamenidedynastiet og Dareios III av Persia · Dareios III av Persia og Persepolis · Se mer »

Ekbatana

Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.

Akamenidedynastiet og Ekbatana · Ekbatana og Persepolis · Se mer »

Kambyses II av Persia

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.

Akamenidedynastiet og Kambyses II av Persia · Kambyses II av Persia og Persepolis · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Akamenidedynastiet og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Persepolis · Se mer »

Kyros den store

Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.

Akamenidedynastiet og Kyros den store · Kyros den store og Persepolis · Se mer »

Pasargadae

Gravmonumentet over Kyros den store akamenide», inskripsjon på en søyle i Pasargadae på gammelpersisk, elamittisk og akkadisk. Pasargadae (persisk:پاسارگاد; Pāsārgād) er en oldtidsby som ligger nær Persepolis og Shiraz i dagens Iran.

Akamenidedynastiet og Pasargadae · Pasargadae og Persepolis · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Akamenidedynastiet og Perserriket · Persepolis og Perserriket · Se mer »

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Akamenidedynastiet og Sasanideriket · Persepolis og Sasanideriket · Se mer »

Sogdianus av Persia

Sogdianus var konge av Persia (død 423 f.Kr.) er en nokså ukjent historisk figur kjent hovedsakelig fra skriftene til Ktesias.

Akamenidedynastiet og Sogdianus av Persia · Persepolis og Sogdianus av Persia · Se mer »

Susa

Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.

Akamenidedynastiet og Susa · Persepolis og Susa · Se mer »

Xerxes I av Persia

Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.

Akamenidedynastiet og Xerxes I av Persia · Persepolis og Xerxes I av Persia · Se mer »

Xerxes II av Persia

Xerxes II var en persisk konge og sønnen og etterfølgeren av Artaxerxes I. Etter et styre på 45 dager, ble han myrdet i 424 f.Kr. av sin bror Sogdianus som igjen ble myrdet av Dareios II.

Akamenidedynastiet og Xerxes II av Persia · Persepolis og Xerxes II av Persia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Persepolis

Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Persepolis har 31. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 7.97% = 20 / (220 + 31).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Persepolis. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: