Raskere tilgang enn browser!
60 relasjoner: Akarnania, Akheloos (elv), Akheloos (kommune), Alkaios, Ambrosius Theodosius Macrobius, Antikkens Hellas, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Deianeira, Dodona, Eforos, Ekhinadene, Epirus, Etymologi, Gaia, Georgica, Gresk, Gresk mytologi, Helios, Hellas, Hellenisme, Herakles, Hesiod, Homer, Kalydon, Kastalia, Ktoniske guder, Legende, Manierismen, Megara, Melpomene, Metamorfoser, Minotauros, Musene, Myte, Najade, Niobe, Okeanos, Oldtidens Egypt, Olympia (Hellas), Orakel, Overflødighetshorn, Ovid, Pausanias (geograf), Plutark, Renessansen, Romansk kunst, Romerriket, Romersk mytologi, Sirene (mytologi), Slange (symbol), ..., Sofokles, Stefan fra Bysants, Sterope (mytologi), Strabon, Terpsikhore, Tethys, Theogonien, Thesevs, Vergil, Zevs. Utvid indeks (10 mer) »
Akarnania
Det antikke landskapet Akarnania Akarnania (gresk: Ἀκαρνανία, latin: Acarnania) er en region i Hellas som ligger mellom Det joniske hav, vest for Aitolia med elven Akheloos som grense, og nord for bukten ved Kalydon som er innløpet til Korintbukta.
Ny!!: Akheloos og Akarnania · Se mer »
Akheloos (elv)
Akhelóos (gresk: Αχελώος), også kalt Achelous eller Acheloos, er en elv vest i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Akheloos (elv) · Se mer »
Akheloos (kommune)
Akheloos (gresk: Αχελώος) er en tidligere kommune i prefekturet Karditsa i Thessalia i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Akheloos (kommune) · Se mer »
Alkaios
Alkaios fra Mytilene (gresk Ἀλκαῖος) (født ca. 620 f.Kr., død 500-tallet f.Kr.) var en lyrisk poet fra øya Lesbos i Egeerhavet.
Ny!!: Akheloos og Alkaios · Se mer »
Ambrosius Theodosius Macrobius
Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.
Ny!!: Akheloos og Ambrosius Theodosius Macrobius · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Akheloos og Antikkens Hellas · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Akheloos og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Deianeira
Deianeira eller Deianira (gresk: Δηϊάνειρα eller Δῃάνειρα; Deïaneira, «manndreper» eller «ektemanndreper/ødelegger») er en kvinnefigur i gresk mytologi, kjent som den tredje hustruen til Herakles, og den som uforvarende drepte ham med «Nessos' skjorte».
Ny!!: Akheloos og Deianeira · Se mer »
Dodona
Dodona er en slekt av dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae.
Ny!!: Akheloos og Dodona · Se mer »
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Ny!!: Akheloos og Eforos · Se mer »
Ekhinadene
Ekhinadene (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyer og ligger utenfor kysten av Akarnania i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Ekhinadene · Se mer »
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Ny!!: Akheloos og Epirus · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Akheloos og Etymologi · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Akheloos og Gaia · Se mer »
Georgica
Illustrasjon fra ''Bok III''. Fra et manuskript fra 500-tallet, i Vatikanbibliotekets eie. Georgica er et læredikt i fire bøker, skrevet av den romerske dikteren Vergil i år 29.
Ny!!: Akheloos og Georgica · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Akheloos og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Akheloos og Gresk mytologi · Se mer »
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Ny!!: Akheloos og Helios · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Akheloos og Hellas · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Akheloos og Hellenisme · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Akheloos og Herakles · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Akheloos og Hesiod · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Akheloos og Homer · Se mer »
Kalydon
Akropolis i Kalydon med fjellet Varasova i bakgrunnen. Kalydon (gresk: Καλυδών; genitiv: Καλυδῶνος) var gresk oldtidsby i Aitolia i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Kalydon · Se mer »
Kastalia
Kastalia (gresk: Κασταλία) er i henhold til gresk mytologi en najadisk nymfe som Apollon forvandlet til en hellig vannkilde i Delfi ved foten av fjellet Parnassos i Sentral-Hellas, og som har navn etter henne: Den kastaliske kilde.
Ny!!: Akheloos og Kastalia · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Akheloos og Ktoniske guder · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Akheloos og Legende · Se mer »
Manierismen
Parmigianinos maleri "Madonna med den lange halsen", er et av de mest kjente manieristiske bildene Kirken Il Gesù i Roma har manieristiske trekk. Den spisse formen over portalene stoppes av en rund bue som skaper forvirring. Manierismen (fra ital. maniera) er en stilperiode i kunst- og musikkhistorien fra cirka 1520 til begynnelsen av 1600-tallet.
Ny!!: Akheloos og Manierismen · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Megara · Se mer »
Melpomene
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.
Ny!!: Akheloos og Melpomene · Se mer »
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Ny!!: Akheloos og Metamorfoser · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Akheloos og Minotauros · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Akheloos og Musene · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Akheloos og Myte · Se mer »
Najade
Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.
Ny!!: Akheloos og Najade · Se mer »
Niobe
Niobe er en amerikansk stumfilm fra 1915, regissert av Edwin S. Porter.
Ny!!: Akheloos og Niobe · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Akheloos og Okeanos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Akheloos og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Akheloos og Olympia (Hellas) · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Akheloos og Orakel · Se mer »
Overflødighetshorn
Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.
Ny!!: Akheloos og Overflødighetshorn · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Akheloos og Ovid · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Akheloos og Pausanias (geograf) · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Akheloos og Plutark · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Akheloos og Renessansen · Se mer »
Romansk kunst
Église de La Trinité, L'Abbaye-aux-Dames, Caen.Romansk kunst er kunsthistorisk periode fra tidlig middelader, også kalt romansk stil som er preget av sin antikke arv fra Romerriket, romersk kunst.
Ny!!: Akheloos og Romansk kunst · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Akheloos og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Akheloos og Romersk mytologi · Se mer »
Sirene (mytologi)
Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Ny!!: Akheloos og Sirene (mytologi) · Se mer »
Slange (symbol)
En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger. Slange eller orm eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte mytologiske symboler.
Ny!!: Akheloos og Slange (symbol) · Se mer »
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Ny!!: Akheloos og Sofokles · Se mer »
Stefan fra Bysants
Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinus på latin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά).
Ny!!: Akheloos og Stefan fra Bysants · Se mer »
Sterope (mytologi)
I gresk mytologi var Sterope /ˈstɛrəpiː/ (Gresk: Στεροπή /steropέː/), også kalt Asterope, en av de syv Pleiadene som ble født av Atlas og Pleione på fjellet Kyllene i Arkiadia.
Ny!!: Akheloos og Sterope (mytologi) · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Akheloos og Strabon · Se mer »
Terpsikhore
Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser.
Ny!!: Akheloos og Terpsikhore · Se mer »
Tethys
Tethys (gresk: Τηθύς) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opprinnelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Akheloos og Tethys · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Akheloos og Theogonien · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Akheloos og Thesevs · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Akheloos og Vergil · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Akheloos og Zevs · Se mer »
