Likheter mellom Akkadisk og Armensk
Akkadisk og Armensk har 30 ting til felles (i Unionpedia): Affrikater, Alveolarer, Approksimanter, Arabisk, Bilabialer, Dativ, Dentaler, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Fonologi, Frikativer, Genitiv, Glottaler, Gresk, Hurrittisk, Irak, Kasus, Kjønn (grammatikk), Labiodentaler, Lokativ, Nasaler, Nominativ, Palataler, Plosiver, Postalveolar konsonant, Stemt konsonant, Sumerisk, Ustemt konsonant, Uvularer, Velarer, Vibranter.
Affrikater
En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.
Affrikater og Akkadisk · Affrikater og Armensk ·
Alveolarer
En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.
Akkadisk og Alveolarer · Alveolarer og Armensk ·
Approksimanter
En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.
Akkadisk og Approksimanter · Approksimanter og Armensk ·
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Akkadisk og Arabisk · Arabisk og Armensk ·
Bilabialer
En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.
Akkadisk og Bilabialer · Armensk og Bilabialer ·
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Akkadisk og Dativ · Armensk og Dativ ·
Dentaler
I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.
Akkadisk og Dentaler · Armensk og Dentaler ·
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Akkadisk og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Armensk og Det internasjonale fonetiske alfabetet ·
Fonologi
Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.
Akkadisk og Fonologi · Armensk og Fonologi ·
Frikativer
Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.
Akkadisk og Frikativer · Armensk og Frikativer ·
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Akkadisk og Genitiv · Armensk og Genitiv ·
Glottaler
Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.
Akkadisk og Glottaler · Armensk og Glottaler ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Akkadisk og Gresk · Armensk og Gresk ·
Hurrittisk
Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.
Akkadisk og Hurrittisk · Armensk og Hurrittisk ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Akkadisk og Irak · Armensk og Irak ·
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Akkadisk og Kasus · Armensk og Kasus ·
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Akkadisk og Kjønn (grammatikk) · Armensk og Kjønn (grammatikk) ·
Labiodentaler
I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.
Akkadisk og Labiodentaler · Armensk og Labiodentaler ·
Lokativ
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.
Akkadisk og Lokativ · Armensk og Lokativ ·
Nasaler
En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.
Akkadisk og Nasaler · Armensk og Nasaler ·
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Akkadisk og Nominativ · Armensk og Nominativ ·
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Akkadisk og Palataler · Armensk og Palataler ·
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Akkadisk og Plosiver · Armensk og Plosiver ·
Postalveolar konsonant
Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.
Akkadisk og Postalveolar konsonant · Armensk og Postalveolar konsonant ·
Stemt konsonant
En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.
Akkadisk og Stemt konsonant · Armensk og Stemt konsonant ·
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Akkadisk og Sumerisk · Armensk og Sumerisk ·
Ustemt konsonant
I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.
Akkadisk og Ustemt konsonant · Armensk og Ustemt konsonant ·
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Akkadisk og Uvularer · Armensk og Uvularer ·
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Akkadisk og Velarer · Armensk og Velarer ·
Vibranter
Vibranter er samlingsbetegnelsen på foner som produseres ved at artikulasjonsområdet vibrerer.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akkadisk og Armensk
- Det de har til felles Akkadisk og Armensk
- Likheter mellom Akkadisk og Armensk
Sammenligning mellom Akkadisk og Armensk
Akkadisk har 157 relasjoner, mens Armensk har 127. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 10.56% = 30 / (157 + 127).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akkadisk og Armensk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: