Likheter mellom Akkadisk og Berossos
Akkadisk og Berossos har 11 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Amarnabrevene, Assyria, Babylonia, Enuma Elish, Gilgamesj, Gresk, Hammurabi, Mesopotamia, Nabonidus, Ninive.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Akkadisk og Aleksander den store · Aleksander den store og Berossos ·
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Akkadisk og Amarnabrevene · Amarnabrevene og Berossos ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Akkadisk og Assyria · Assyria og Berossos ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Akkadisk og Babylonia · Babylonia og Berossos ·
Enuma Elish
Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.
Akkadisk og Enuma Elish · Berossos og Enuma Elish ·
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Akkadisk og Gilgamesj · Berossos og Gilgamesj ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Akkadisk og Gresk · Berossos og Gresk ·
Hammurabi
Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.
Akkadisk og Hammurabi · Berossos og Hammurabi ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Akkadisk og Mesopotamia · Berossos og Mesopotamia ·
Nabonidus
Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.
Akkadisk og Nabonidus · Berossos og Nabonidus ·
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akkadisk og Berossos
- Det de har til felles Akkadisk og Berossos
- Likheter mellom Akkadisk og Berossos
Sammenligning mellom Akkadisk og Berossos
Akkadisk har 157 relasjoner, mens Berossos har 110. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 4.12% = 11 / (157 + 110).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akkadisk og Berossos. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: