Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Aktion T4 og Ansvar for holocaust
Aktion T4 og Ansvar for holocaust har 26 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Aksjon Reinhardt, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Auschwitz, Bełżec (utryddelsesleir), Eutanasi, Første verdenskrig, Franz Stangl, Gestapo, Gitta Sereny, Holocaust, Jøder, Karl Brandt, Martin Bormann, Nürnbergprosessene, Philipp Bouhler, Polen, Psykiater, Psykolog, Sicherheitsdienst, Sobibór, Tilintetgjørelsesleir, Treblinka, Tysklands historie (1933–1945), Wien.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Aktion T4 · Adolf Hitler og Ansvar for holocaust ·
Aksjon Reinhardt
Bug. Höfle-telegrammet, oppfanget av britisk etterretning 11. januar 1943. Aksjon Reinhardt (Aktion Reinhard, Einsatz Reinhard, Aktion Reinhardt eller Einsatz Reinhart på tysk) var kodenavnet som ble gitt til den nazistiske planen om å myrde polske jøder i Generalguvernementet i Polen i perioden mars 1942 til november 1943, og markerte begynnelsen av den mest dødelige fasen av holocaust; bruken av tilintetgjørelsesleirer.
Aksjon Reinhardt og Aktion T4 · Aksjon Reinhardt og Ansvar for holocaust ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Aktion T4 og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Ansvar for holocaust ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Aktion T4 og Antisemittisme · Ansvar for holocaust og Antisemittisme ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Aktion T4 og Auschwitz · Ansvar for holocaust og Auschwitz ·
Bełżec (utryddelsesleir)
Holocaust i Europa, konsentrasjons- og utryddelsesleirer Bełżec (uttales Beu-tsjets) var den første av tre tyske tilintetgjørelsesleirer opprettet i forbindelse med Aksjon Reinhardt – de andre var Treblinka og Sobibór.
Aktion T4 og Bełżec (utryddelsesleir) · Ansvar for holocaust og Bełżec (utryddelsesleir) ·
Eutanasi
Eutanasi er en form for aktiv dødshjelp som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon, til forskjell fra legeassistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose medisin som vedkommende inntar selv.
Aktion T4 og Eutanasi · Ansvar for holocaust og Eutanasi ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Aktion T4 og Første verdenskrig · Ansvar for holocaust og Første verdenskrig ·
Franz Stangl
Franz Stangl (født 26. mars 1908 i Altmünster i Østerrike, død 28. juni 1971 i Düsseldorf i Tyskland) var en østerrikssk SS-offiser og kommandant i de tyske tilintetgjørelsesleirene Sobibór og Treblinka.
Aktion T4 og Franz Stangl · Ansvar for holocaust og Franz Stangl ·
Gestapo
Tyskland under nasjonalsosialismen og områdene landet okkuperte under andre verdenskrig Prinz-Albrecht-Straße nr. 8 i Berlin i 1933 Døde fanger fengslet av Gestapo, funnet i konsentrasjonsleiren Lager Nordhausen april 1945. Gestapo ble beryktet for sin brutalitet og hensynsløshet. Geheime Staatspolizei («hemmelig statspoliti»), forkortet Gestapo, var det offisielle sikkerhetspolitiet i Tyskland under nasjonalsosialismen og i de okkuperte områdene under andre verdenskrig.
Aktion T4 og Gestapo · Ansvar for holocaust og Gestapo ·
Gitta Sereny
Gitta Sereny (født 13. mars 1921 i Wien, død 14. juni 2012 i Cambridge, Storbritannia) var en britisk biograf, historiker og undersøkende journalist.
Aktion T4 og Gitta Sereny · Ansvar for holocaust og Gitta Sereny ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Aktion T4 og Holocaust · Ansvar for holocaust og Holocaust ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Aktion T4 og Jøder · Ansvar for holocaust og Jøder ·
Karl Brandt
Karl Brandt (født 8. januar 1904 i Mülhausen i Elsass i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var en tysk SS-lege som var Hitlers livlege.
Aktion T4 og Karl Brandt · Ansvar for holocaust og Karl Brandt ·
Martin Bormann
Martin Bormann (født 17. juni 1900 i Halberstadt i Tyskland, død 2. mai 1945 i Berlin) var en tysk nazist som var Adolf Hitlers personlige sekretær og partisekretær i NSDAP (nazipartiet).
Aktion T4 og Martin Bormann · Ansvar for holocaust og Martin Bormann ·
Nürnbergprosessene
Nürnbergprosessene var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike.
Aktion T4 og Nürnbergprosessene · Ansvar for holocaust og Nürnbergprosessene ·
Philipp Bouhler
Philipp Bouhler (født 11. september 1899 i München i Tyskland, død 19. mai 1945 i Dachau) var en nasjonalsosialistisk forvaltningsembedsmann i Nazi-Tyskland.
Aktion T4 og Philipp Bouhler · Ansvar for holocaust og Philipp Bouhler ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Aktion T4 og Polen · Ansvar for holocaust og Polen ·
Psykiater
En psykiater er en lege med godkjent videreutdanning i psykiatri, det vil si i læren om psykiske lidelser og behandlingen av disse.
Aktion T4 og Psykiater · Ansvar for holocaust og Psykiater ·
Psykolog
Psykolog er en betegnelse som internasjonalt brukes om en bred gruppe yrkesutøvere av faget psykologi, enten det forstås som et forskningsområde eller en profesjon.
Aktion T4 og Psykolog · Ansvar for holocaust og Psykolog ·
Sicherheitsdienst
Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-380-0069-37 / Lifta / CC-BY-SA 3.0 Sicherheitsdienst (SD, «Sikkerhetstjenesten») var en etterretningsorganisasjon og del av det nasjonalsosialistiske (nazistiske) maktapparatet i Tyskland mellom 1931 og 1945 og de okkuperte områdene av Europa under andre verdenskrig.
Aktion T4 og Sicherheitsdienst · Ansvar for holocaust og Sicherheitsdienst ·
Sobibór
Mausoleum ved Minnesmerket i Sobibor Sobibor var tysk tilintetgjørelsesleir (Vernichtungslager) i Sørøst-Polen under andre verdenskrig.
Aktion T4 og Sobibór · Ansvar for holocaust og Sobibór ·
Tilintetgjørelsesleir
krematoriet i tilintetgjørelsesleiren Buchenwald i Hitler-Tyskland mai 1945. Transport gjennom Europa til utryddelsesleirer. Tilintetgjørelsesleirer, eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen for de konsentrasjonsleirene i det tredje rikes maktområde hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig.
Aktion T4 og Tilintetgjørelsesleir · Ansvar for holocaust og Tilintetgjørelsesleir ·
Treblinka
Treblinka-skilt, nå i samlingene til Yad Vashem-museet. Treblinka var en tysk tilintetgjørelsesleir i Polen, ca.
Aktion T4 og Treblinka · Ansvar for holocaust og Treblinka ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Aktion T4 og Tysklands historie (1933–1945) · Ansvar for holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Aktion T4 og Ansvar for holocaust
- Det de har til felles Aktion T4 og Ansvar for holocaust
- Likheter mellom Aktion T4 og Ansvar for holocaust
Sammenligning mellom Aktion T4 og Ansvar for holocaust
Aktion T4 har 214 relasjoner, mens Ansvar for holocaust har 158. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 6.99% = 26 / (214 + 158).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Aktion T4 og Ansvar for holocaust. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
